RETT OG SLETT

Med fare for å høres ut som Ida Wulff (og de andre skjendis-bloggerne) har jeg den siste uken vært i flere viktige møter som jeg dessverre ikke kan fortelle om (fordi det er jobb og dritkjedelig for dere å lese. Derimot kan jeg fortelle at det akkurat ringte en interessent og spurte om han kunne komme på visning, og når jeg foreslo et tidspunkt sa han at han var i avhør da, hvorpå jeg svarte: det må du ikke si til utleiemegleren din!!!!).

Isteden kan dere lese at jeg har blitt intervjuet til radio (om diskriminering av leietagere, et meget interessant og viktig tema), intervjuet av tv (også om diskriminering, fortsatt veldig interessant og aktuelt) og i ettermiddag skal jeg intervjues direkte på radio om diskriminering (jepp, stemmer, veldig interessant) og om meg selv (ikke så veldig interessant). Jeg antar at min far, mine venner og mine kollegaer vil syns det er morsomt at jeg sier rett og slett på radio i en halvtime (det er tenkeuttrykket mitt og jeg sa det 3 ganger i løpet av ett minutt på mandagens sending), men hvor interessant det er for den jevne østafjellsbeboer er jeg i tvil om…

Jeg vet ikke hva mer jeg skal si om dette, men jeg er litt stressa, så jeg tror jeg tar en kaffekopp til, selv om det utvilsomt vil føre til at jeg sier rett og slett enda flere ganger. Rett og slett, rett og slett, rett og slett… Rett og slett? Rett og slett! Slett og rett! (Noe luggen min imidlertid IKKE var når jeg ble filmet for det var øspøsregnvær den dagen, så jeg var på tv og lekte fraggel, selvsagt mens jeg sa rett og slett en rekke ganger der også.)