Langt inni magen...

... bor den dumpe følelsen av at jeg må dra hjem. Men jeg må ikke dra hjem, for den eneste som venter der er Djårtsjh og jeg tror faktisk han foretrekker at jeg er borte hvis jeg bare slenger et par insekter til ham med jevne mellomrom. I så mange år levde magen med følelsen av at den måtte komme seg hjem at den nå har adoptert følelsen og slipper den løs ved enhver bortenfor-hjemmet anledning. Jeg tar meg selv i å si høyt til meg selv i hodet at det ikke haster, at jeg kan være ute så lenge jeg vil, at det er jeg som bestemmer over mitt liv.

Den ubevisste tanken på at jeg må innfinne meg går sin vei når jeg har snakket strengt til den, men jeg skulle virkelig ønske den forsvant for godt. Det er 2 år siden jeg snudde livet på hodet og startet helt på begynnelsen igjen, noe man strengt tatt ikke skal gjøre i en alder av 27, da skal skomakeren bli ved sin lest og fortsette på det livet som man ved tilfeldige små avgjørelser har staket ut for seg selv. I 24 måneder og 28 dager har jeg levd bare for meg selv og det jeg vil, tenker jeg, og så slår det meg at jubileumet har kommet og gått igjen, uten at verken gjenkjennelse eller melankoli har meldt seg. Utvilsomt et sunnhetstegn!

Jeg er egentlig på vei ut døren og hastekaster dette ned, som en halvviktig tanke jeg vil huske på senere, og fødselen av tanken var at magen sa at jeg måtte skynde meg hjem igjen, før hodet repliserte; det bestemmer ikke du, din vott! Jeg kommer hjem når jeg vil, selv om både magen, hodet og jeg vet at det ikke blir sent. Forskjellen består i at jeg reiser hjem for min egen del og ikke for noen andres.

Ferien kom...

... og gikk sin vei igjen etter at vi hadde kjørt vannscooter (jooohoooo), paraseilet (så høyt, åhhh så høyt), vaket i vannkanten (ahhhhh...), drukket øl i bassenget (Folkens, hvis puppen din nærmer seg navlen må du for din egen og andres skyld pakke den inn!), spist masse god mat (dessverre tror TuristSyden at chips er selveste lykken, og lasser på med det), fått pedikyr (og jeg er rimelig overbevist om at pedikyrister ble oppfunnet av Hitler!), drukket champagne til frokost (siden vi bodde på et hotell som var så fancy at champagnen stod ved appelsinjuicen i frokostbaren), sett wannabe-Elvis, leke-Meatloaf og tøyse-Blues Brothers (jeg lo så jeg nesten tisset buksa, og innrømmer videre noe beskjemt at jeg danset når wannabe-Elvis ba meg om det, og jeg velger å skylde på frokost-champagnen!), spilt minigolf (og tapt...), lest 7 bøker og generelt slappet så godt av at jeg virkelig gledet meg til å gå på jobb og dermed våknet alt for tidlig i dag.

På Fancy-hotellet

• oppdaget jeg at når noen vil ta kofferten din når du kommer av bussen skal de ikke stjele den, derimot skal de bære den inn for deg. Dette forstod ikke jeg (oppdratt av min far som jeg er; ja, du kan pakke akkurat så tungt du vil, men du får bætterdø bær den sjøl!) og dermed bantes jeg til stakkars pikkoloen.
• serverer de champagne til frokost gratis. Dette er dumt av flere grunner; for det første pleier nordmenn flest å bli fulle nok uten gratis-alkohol i syden og for det andre er champagne antagelig det eneste man blir spontant moro-full av og det er dermed usedvanlig dumt å starte med den. Nevnte jeg at champagne også gjør deg så bakfull som et uvær? (For det gjør den, slemmingen!)
• hadde de mitt favoritt-merke L`occitane som såper, shampoo og fuktighetskrem og dermed pakket jeg (til Gartnerens fortvilelse) alt sammen ned i kofferten hver morgen, slik at vaskedamene kunne komme med ny ladning. Det er ikke stjeling, sant? De vil jo at man skal bruke det, og da spiller det vel ingen rolle om man bruker det der eller hjemme, sant? Sant? Sant...?
• trykker Vladimir (tidligere nevnte pikkolo) på heisknappen for deg når han ikke har noen kofferter å bære på. ("Vladimir! Go do something!" "Vladimir, go take suitcase!" "Vladimir, stop talking!") Stakkars Vladimir...
• kom en annen russer (han hadde ikke navneskilt, men la oss kalle han Vedi, bare sånn for ordens skyld) med frosne vaskekluter når man lå ved bassenget. Den første gangen Vedi kom skvatt jeg sånn at jeg dro til meg hele klypa. Senere skjønte jeg hva han ville og tok høflig vaskekluten isteden. Han holdt imidlertid godt i klypa hele tiden etter Episoden, så det er mulig han måtte erstattet den selv hvis jeg hadde stjålet den.
• spør de om du vil ha kaffe idet du har sanket sammen frokosten og skal til å sette deg. Ja, svarer du, peller opp koppen og jogger etter damen mot kaffen, før du bråsnur idet du forstår at hun faktisk skal hente kaffe til deg og at du forstyrrer hele jobben hennes med å hente den selv.

Jeg tror vi kan konkludere med at jeg er vant til, og komfortabel med, et litt annet service-nivå. Imidlertid var dette moro også, både for meg, og de ansatte som sikkert fortsatt ler av meg.

Nevnte jeg tøflene?

Aktiv i ferien

• Jeg skjenket Gartneren full og dro ham med meg på vannscooter. Jeg hadde gledet meg til dette i flere år, så idet jeg rundet sikkerhetsbøyen klemte jeg inn gassen som om jeg hadde Styggen i hælene (propellen) og mens Gartneren vrælte stopp lo jeg hysterisk og dro til venstre! Hei, hvor det gåååååååår! Gartneren fikk etterhvert stoppet galskapen, og vi ble enig om at han kunne få kjøre isteden. Det gjorde han i nøyaktig 3 minutter mens jeg satt bak og vrælte FORTEEEEEERE, KJØR FORTEREEEEEEEEEEEE! Han gikk etterhvert litt lei (forståelig nok) og foreslo at jeg isteden kunne kjøre ham på land, så kunne jeg kjøre litt alene. (Tror han hadde begynnende tinnitus på venstre øre på dette tidspunktet.) Jeg kjører dermed inn mot land, og ser Stavros komme løpende. Litt engstelig for at Stavros skal ta fra meg vannscooteren, og bittelitt hyper, beordrer jeg Gartneren til å hoppe av og svømme i land, noe han faktisk gjør (!) slik at jeg kan gasse utover igjen. Det er ikke chips som er lykken, det er vannscooter!
• Etter 7 dager med masing (å fytte for er forferdelig kvinnemenneske jeg er!) sa Gartneren at han absolutt ikke ville være med på paraseiling og dermed basta. Jeg kapitulerer (endelig) og innser at dette må jeg gjøre alene. Så da tasser vi bort til Stavros, men Stavros er ikke tapt bak en vogn og innser (med den hårete brystkassen sin) at her må det lut og lokking til. Han smiler greker-bredt og sier at Gartneren i det minste må være med i båten. Joda, han kan da være med i båten. Ja, og så får de ta med en ekstra vest, bare sånn i tilfelle. Joda, ta med en ekstra vest du. Nå må du ta på deg vesten. Joda, kan da ta på meg vesten. Tar du på selen og kjenner hvordan den føles? Ja, kan ta på selen, men jeg skal ikke opp! Og før vi visste ordet av det hang vi begge 100 meter over vannet i 2 karabinkroker og nøt utsikt, vind og sol. Stavros er en flinking, og jeg kan love at han går kvinnelig list, lokking, luring og truing en høy gang!
• Jeg startet friskt i minigolfen og var overbevist om at jeg kom til å slå Gartneren langt ned i støvlene, før hele spillet kollapset rundt hull 12, og jeg endte med å tape med 6 slag. Forsmedelig, tenkte jeg, før Gartneren foreslo at vi skulle gå å ta en øl, og så smilte jeg igjen.

Særlig mer aktiv kan jeg ikke skryte av å ha vært, selvsagt sett bort fra at jeg gikk (noen ganger sjanglet) på egne ben, svømte med egne armer og bar min egen veske (stort sett).

Vel hjemme

• konstaterer jeg at borte er bra, men hjemme fortsatt best. Leiligheten min føles som en oase, det kalde soverommet som himmelen og min egen dusj er fantastisk. (Selv om dusjen på Fancy-hotellet var bra så snart man hadde brukt en halvtime på å finne ut hvordan hoveddelen av den kom på og ikke bare dysene som sprutet overalt. Vanskelig å dusje seg ordentlig når man må løpe rundt på badet etter vannstrålen...)
• har jeg savnet min musikk (selv om Radio Napa har gjort sitt ytterste for å underholde meg med glemte engelske slagere), jeg har savnet blogg-oppdateringer (jøss, hvor dere har skrevet mens jeg var borte, bare så vidt jeg fikk lest gjennom alle før arbeidsdagen var over) og jeg har savnet ordentlig mat. Til kvelds i går spiste vi stekte middagspølser, potetmos og stuet mais og i dag har jeg laget blomkålsuppe, så nå er vi snart på track igjen. (Skjønt track og track; i følge dressbuksen jeg dro (tvang) på meg i dag må jeg ha gått opp adskillig mer enn 5 feriekilo. Enn så lenge håper jeg at det er bare er salt fra det forbaskede chips`en som gjør at jeg trasker rundt som en overoppblåst ballong!)
• innser jeg at etter en uke med sekundlig selskap er det deilig å bare være litt med meg selv. Til de av dere som venter på en telefon; jeg beklager, men jeg skal bare leke bittelitt med meg selv Jeg kommer snart og finner dere. Jeg lover!

Lykken alene

Lykken sammen

48 timer på strak arm...

... for det er ikke noe problem når de siste 48 timene er fordelt på følgende vis; 4 timer jobb, 4 timer febersosing og 40 timer søvn. Problemet byr seg imidlertid når man etter 40 timer søvn våkner klokken 06.37 og lurer på hva man skal fordrive tiden med. Jeg kunne jo ringt min far, men i anstendighetens navn får jeg vel vente til fanden får sko på beina. Jeg kunne også logget på det eksterne skrivebordet og fått unna litt jobb, men siden jeg har lagt inn fraværsmail og delegert en uke med arbeid på mine kollegaer blir det bare kål hvis jeg nå skal begynne å gjøre noe. Ja du la merke til det du også? Joda, jeg skal faktisk ha en uke ferie! En hel uke!!! Ikke bare intervalferie, så nå begynner det å ligne noe. Endatil skal jeg på en vaskeekte kjæresteferie med Gartneren. Jeg har ikke pleid å dra på kjæresteferier, jeg har feriert nordpå eller sammen med min far eller bare alene på en eller annen strand. Men nå skal jeg altså bli som de andre barna i Hakkebakkeskogen og dra på en kjæresteferie!

Kjæresteferie... Litt skummelt egentlig... Hva hvis vi ikke har noe å snakke om? Hva hvis vi ikke vil bruke ferien på de samme tingene? Jeg har gjennom en 4-ukersperiode nå terrorert Gartneren med Fugledansen, så til de grader at han har gått med på at hvis jeg finner en grisefest på øya kan vi dra på den. Jooohoooo!
Videre skal, vil og må jeg klare å oppdrive en vannscooter, slik at jeg får adrenalin-lekt bittelitt. På de 3 siste sydenlandsturene har det ikke vært en vannscooter å oppdrive og jeg er nå såpass desperat at jeg antagelig kommer til å sette bilmotor på en av pedalbåtene hvis jeg ikke finner en vannscooter. Men dette er jo bare de tingene jeg vil gjøre, og jeg vet faktisk ikke hva Gartneren vil gjøre... Han også har vel et par punkter han satser på å oppnå gjennom ferien. Jeg får spørre ham, det var en god ide!

Jeg har selvsagt ikke begynt å pakke. Åhhhh, den svartens pakkingen! Jeg har imidlertid vasket absolutt alle klærne og dermed bør det være en smal sak å kaste de i kofferten til den er full. Tror jeg... Som vanlig...

Det er skrekkelig utrivelig varmt i stua (ja, jeg vet at jeg skal til sydenland og at det kommer til å være skrekkelig varmt der også, men der ser ikke naboen rart på meg for at jeg har på meg bikini i stua...) og det må det være en stund til, for jeg holder på å lokke Djårtsjh ut av hulen sin hvor han har bodd siden jeg passet den hyperaktive setter i en uke for 14 dager siden. Djårtsjh var, og antagelig er, veldig redd hyperaktiv setter, selv om hyperaktiv setter aldri var rolig lenge nok til å legge merke til Djårtsjh. Fordelen med å passe hyperaktiv setter er at man går ned i vekt uansett hva man spiser, for mine vanlige dager innebærer ikke 3 timer med jogge/trekke/gå-turer. Mellom en uke med hektisk aktivitet med hyperaktiv setter og nå en uke med feber er jeg på matchvekt og akter å gå Grete Roede i næringen med kuren min.

Ja, da var klokken blitt 08.29 og jeg syns fortsatt det er litt tidlig å begynne å ringe folk. Det er tross alt søndag vet jeg, og det er ikke sikkert alle er like våken som meg. Siden jeg ikke har noe fornuftig å si skal jeg isteden benke meg ned på sofaen med 2.boken til Jens Lapidus; ahhhh... Lykke i søndagen :)

Og så på en fredag da!

Jeg er ikke morsom, jeg er sur!

Midt mellom snørr, feber og verkende ledd er det ingen av kundene som vil høre på meg når jeg sier at jeg ikke kan jobbe på lørdag, for da er jeg redd for at jeg dør, men siden de ikke hører etter tar jeg på meg den slemme drakten, reiser ut og møter dem, mens jeg håndhilser som en helt og hoster i luften, slik at de også får forkjølelsen fra helvette! Det er greit!

Hvis ikke dere vil tenke på meg skal ihvertfall ikke jeg ta hensyn til dere!!!

Nå tar jeg snart kosteskaftet og reiser min vei, nemlig!

Neimen, hallå!

Jeg har en blogg, husker jeg... Men ikke kommer jeg på noe å si eller for den saks skyld skrive, og føttene løper så lilletærne gjør vondt. Skjønt løper og løper, jeg løper vel ikke akkurat, i hvert fall ikke som Grete Waitz siden jeg hovedsakelig lever på kaffe og sigaretter, men jeg løper slik man kan løpe i dress og svarte pensko.

Så sånn er det; på pulten står det 4 flasker vin, men det er ikke tid til å drikke dem, for jeg er travelt opptatt med å gjøre kundene så fornøyde at de gir meg mer vin. På telefonen er det stadig vekk ubesvarte fra nære og kjære, men jeg er for opptatt med å snakke med kunder til at jeg husker å ringe de nære tilbake. I blogglenkene mine på venstresiden her er det stadig noen som har oppdatert, men siden jeg bare som snarest rekker å lese de på telefonen, mens jeg sniker meg til en røyk får jeg aldri kommentert at jeg ler.

(Figenschau: hurra for Sverige, byråkratiet og skitne kopper og truser! Webtussa: jeg liker når livet gir deg tid til å reflektere! Slike jenter: åhhh, det er fint når du småblogger litt hver dag! Verden sett fra Sofienberg: det er ikke bare på tv damene blir så fulle av en flaske vin, jeg har en venninne som blir det også, men hun er til gjengjeld størrelse 32 eller hva det nå heter, uansett; bitteliten i hvert fall! Bergljot: god tur på ferie, gleder meg til reisereportasje!) ((Jeg skulle absolutt hatt tid til å linke til hver enkelt, men det har jeg ikke, så dere finner dem alle til venstre her!!))

Nå skal jeg bare ringe tilbake en rekke mennesker som for alt i verden skal snakke med meg, avholde 2 visninger, fotografere litt, brenne et par cd`er (privat, som skulle vært gjort for 2 uker siden, men som jeg har glemt; jeg er et forferdelig menneske!), reise hjem og henge opp klær (så jeg slipper å gå rundt som en tulling i nødklær!) og så skal jeg på middag til venninnen jeg ikke har besøkt siden jeg hjalp henne å flytte for en halv evighet siden. (Skjønt hjalp og hjalp, jeg løp som en tulling med diverse esker, møbler og poser i 3 timer, mens jeg forsøkte å få alle til å løpe like fort, siden jeg egentlig skulle vært minst 4 andre steder!) Jajajaja, jeg er er forferdelig menneske, og når jeg er stressa skriver jeg alt med utropstegn! Bare vær glad du slipper å snakke med meg, du!!!