Ferien kom...

... og gikk sin vei igjen etter at vi hadde kjørt vannscooter (jooohoooo), paraseilet (så høyt, åhhh så høyt), vaket i vannkanten (ahhhhh...), drukket øl i bassenget (Folkens, hvis puppen din nærmer seg navlen må du for din egen og andres skyld pakke den inn!), spist masse god mat (dessverre tror TuristSyden at chips er selveste lykken, og lasser på med det), fått pedikyr (og jeg er rimelig overbevist om at pedikyrister ble oppfunnet av Hitler!), drukket champagne til frokost (siden vi bodde på et hotell som var så fancy at champagnen stod ved appelsinjuicen i frokostbaren), sett wannabe-Elvis, leke-Meatloaf og tøyse-Blues Brothers (jeg lo så jeg nesten tisset buksa, og innrømmer videre noe beskjemt at jeg danset når wannabe-Elvis ba meg om det, og jeg velger å skylde på frokost-champagnen!), spilt minigolf (og tapt...), lest 7 bøker og generelt slappet så godt av at jeg virkelig gledet meg til å gå på jobb og dermed våknet alt for tidlig i dag.

På Fancy-hotellet

• oppdaget jeg at når noen vil ta kofferten din når du kommer av bussen skal de ikke stjele den, derimot skal de bære den inn for deg. Dette forstod ikke jeg (oppdratt av min far som jeg er; ja, du kan pakke akkurat så tungt du vil, men du får bætterdø bær den sjøl!) og dermed bantes jeg til stakkars pikkoloen.
• serverer de champagne til frokost gratis. Dette er dumt av flere grunner; for det første pleier nordmenn flest å bli fulle nok uten gratis-alkohol i syden og for det andre er champagne antagelig det eneste man blir spontant moro-full av og det er dermed usedvanlig dumt å starte med den. Nevnte jeg at champagne også gjør deg så bakfull som et uvær? (For det gjør den, slemmingen!)
• hadde de mitt favoritt-merke L`occitane som såper, shampoo og fuktighetskrem og dermed pakket jeg (til Gartnerens fortvilelse) alt sammen ned i kofferten hver morgen, slik at vaskedamene kunne komme med ny ladning. Det er ikke stjeling, sant? De vil jo at man skal bruke det, og da spiller det vel ingen rolle om man bruker det der eller hjemme, sant? Sant? Sant...?
• trykker Vladimir (tidligere nevnte pikkolo) på heisknappen for deg når han ikke har noen kofferter å bære på. ("Vladimir! Go do something!" "Vladimir, go take suitcase!" "Vladimir, stop talking!") Stakkars Vladimir...
• kom en annen russer (han hadde ikke navneskilt, men la oss kalle han Vedi, bare sånn for ordens skyld) med frosne vaskekluter når man lå ved bassenget. Den første gangen Vedi kom skvatt jeg sånn at jeg dro til meg hele klypa. Senere skjønte jeg hva han ville og tok høflig vaskekluten isteden. Han holdt imidlertid godt i klypa hele tiden etter Episoden, så det er mulig han måtte erstattet den selv hvis jeg hadde stjålet den.
• spør de om du vil ha kaffe idet du har sanket sammen frokosten og skal til å sette deg. Ja, svarer du, peller opp koppen og jogger etter damen mot kaffen, før du bråsnur idet du forstår at hun faktisk skal hente kaffe til deg og at du forstyrrer hele jobben hennes med å hente den selv.

Jeg tror vi kan konkludere med at jeg er vant til, og komfortabel med, et litt annet service-nivå. Imidlertid var dette moro også, både for meg, og de ansatte som sikkert fortsatt ler av meg.

Nevnte jeg tøflene?

Aktiv i ferien

• Jeg skjenket Gartneren full og dro ham med meg på vannscooter. Jeg hadde gledet meg til dette i flere år, så idet jeg rundet sikkerhetsbøyen klemte jeg inn gassen som om jeg hadde Styggen i hælene (propellen) og mens Gartneren vrælte stopp lo jeg hysterisk og dro til venstre! Hei, hvor det gåååååååår! Gartneren fikk etterhvert stoppet galskapen, og vi ble enig om at han kunne få kjøre isteden. Det gjorde han i nøyaktig 3 minutter mens jeg satt bak og vrælte FORTEEEEEERE, KJØR FORTEREEEEEEEEEEEE! Han gikk etterhvert litt lei (forståelig nok) og foreslo at jeg isteden kunne kjøre ham på land, så kunne jeg kjøre litt alene. (Tror han hadde begynnende tinnitus på venstre øre på dette tidspunktet.) Jeg kjører dermed inn mot land, og ser Stavros komme løpende. Litt engstelig for at Stavros skal ta fra meg vannscooteren, og bittelitt hyper, beordrer jeg Gartneren til å hoppe av og svømme i land, noe han faktisk gjør (!) slik at jeg kan gasse utover igjen. Det er ikke chips som er lykken, det er vannscooter!
• Etter 7 dager med masing (å fytte for er forferdelig kvinnemenneske jeg er!) sa Gartneren at han absolutt ikke ville være med på paraseiling og dermed basta. Jeg kapitulerer (endelig) og innser at dette må jeg gjøre alene. Så da tasser vi bort til Stavros, men Stavros er ikke tapt bak en vogn og innser (med den hårete brystkassen sin) at her må det lut og lokking til. Han smiler greker-bredt og sier at Gartneren i det minste må være med i båten. Joda, han kan da være med i båten. Ja, og så får de ta med en ekstra vest, bare sånn i tilfelle. Joda, ta med en ekstra vest du. Nå må du ta på deg vesten. Joda, kan da ta på meg vesten. Tar du på selen og kjenner hvordan den føles? Ja, kan ta på selen, men jeg skal ikke opp! Og før vi visste ordet av det hang vi begge 100 meter over vannet i 2 karabinkroker og nøt utsikt, vind og sol. Stavros er en flinking, og jeg kan love at han går kvinnelig list, lokking, luring og truing en høy gang!
• Jeg startet friskt i minigolfen og var overbevist om at jeg kom til å slå Gartneren langt ned i støvlene, før hele spillet kollapset rundt hull 12, og jeg endte med å tape med 6 slag. Forsmedelig, tenkte jeg, før Gartneren foreslo at vi skulle gå å ta en øl, og så smilte jeg igjen.

Særlig mer aktiv kan jeg ikke skryte av å ha vært, selvsagt sett bort fra at jeg gikk (noen ganger sjanglet) på egne ben, svømte med egne armer og bar min egen veske (stort sett).

Vel hjemme

• konstaterer jeg at borte er bra, men hjemme fortsatt best. Leiligheten min føles som en oase, det kalde soverommet som himmelen og min egen dusj er fantastisk. (Selv om dusjen på Fancy-hotellet var bra så snart man hadde brukt en halvtime på å finne ut hvordan hoveddelen av den kom på og ikke bare dysene som sprutet overalt. Vanskelig å dusje seg ordentlig når man må løpe rundt på badet etter vannstrålen...)
• har jeg savnet min musikk (selv om Radio Napa har gjort sitt ytterste for å underholde meg med glemte engelske slagere), jeg har savnet blogg-oppdateringer (jøss, hvor dere har skrevet mens jeg var borte, bare så vidt jeg fikk lest gjennom alle før arbeidsdagen var over) og jeg har savnet ordentlig mat. Til kvelds i går spiste vi stekte middagspølser, potetmos og stuet mais og i dag har jeg laget blomkålsuppe, så nå er vi snart på track igjen. (Skjønt track og track; i følge dressbuksen jeg dro (tvang) på meg i dag må jeg ha gått opp adskillig mer enn 5 feriekilo. Enn så lenge håper jeg at det er bare er salt fra det forbaskede chips`en som gjør at jeg trasker rundt som en overoppblåst ballong!)
• innser jeg at etter en uke med sekundlig selskap er det deilig å bare være litt med meg selv. Til de av dere som venter på en telefon; jeg beklager, men jeg skal bare leke bittelitt med meg selv Jeg kommer snart og finner dere. Jeg lover!

Lykken alene

Lykken sammen