Eiendomsmegling i praksis, Kapittel 1: Befaring

Når man går på eiendomsmeglerskolen tror man at befaringer magisk legger seg inn i kalenderen så snart man har klokket inn bestått på avsluttende muntlig eksamen, dette er FEIL! Befaringer er noe du må løpe, tigge, true og rase deg til selv. Dette lærer du overhodet ikke på skolen, men jeg kan jo begynne med å nevne at du må si til alle du møter at du er eiendomsmegler, selv om du da på ethvert festlig lag du er på vil oppleve at noen (gjerne flere) vil spørre hva du tror deres bolig kan selges for, for så å reagere med vantro og sinne når du svarer. "Er du heeeelt IDIOT??? Boligen min er verdt myyyye mer enn naboens og blablablaaaaaa!" Videre vil du også med jevne mellomrom høre talen om at alle eiendomsmeglere er parasitter, svin, svindlere, etc. Dette kan du bare venne deg til med det samme, og jeg anbefaler deg å synge yndlings-sangen din inni deg så snart denne talen begynner, dette for distraksjon og for at du ikke skal slutte å smile. En annen fordel med denne strategien er at du gjerne nikker litt med hodet til takten og at personen som kaller deg en parasitt dermed tar det for gitt at du er enig. Dette er en fordel, for alle må like deg hvis du skal ha noe slags håp om å klare deg som eiendomsmegler.

Når du har klart å nikke deg til en befaring tror du kanskje at nå, akkurat nå, er slaget vunnet og ganske så snart har du noen kroner på lønnslippen? Feil igjen, for det er nå slaget begynner: nå må du trekke på deg smilet, legge ydmykheten i forsetet og reise ut å møte kunden på hans hjemmebane. Kunden kommer ikke til å ha bare deg på besøk, han vil også ha besøk av konkurrentene dine; både den gamle studiekameraten din, den pene dama på Krogsveen, den gamle røya hos bankmegleren samt han som har solgt alle boligene i den gata de siste 10 årene.

Når du er på befaring vil selvsagt kunden fortelle deg alle de positive sidene ved boligen sin og dette skal du lytte til, men samtidig må (og skal) du notere ting du stusser på. Du må huske å se på også de negative sidene, for dette får du bruk for når du skal skrive salgsoppgave i Kapittel 3 og hvis du velger å ikke gjøre det kommer kapittel 9 (Reklamasjon) og biter deg i rumpa. Du nevner selvsagt ikke et ord om de negative sidene på befaringen, for nå skal du jo få kunden til å like deg så mye at han velger å signere oppdrag med deg.

Kjemi er viktig, så forsøk med alt du kan å finne noe du har til felles med kunden. Jeg har hørt om meglere som har røykt rullings med kunden på befaring (og fikk oppdraget), som innga seg å være lidenskapelig opptatt av rasekatter (og fikk oppdraget) og som har marsjet halvannen kilometer opp på en topp i stiletthæler bare fordi kunden var så innmari glad i fjellturer. Når du har funnet et snev av fellesskap er det videre viktig å nikke anerkjennende når kunden sier at boligen er totalrenovert. Det faktum at kunden bare har malt må du holde for deg selv til du har signert og dermed skal skrive salgsoppgave, for hvis ikke får du ikke inn oppdraget, noe som fører til at du ikke har smør på brødskiva.

Det viktigste, absolutt aller viktigste, er å lage deg en meglerlatter, for i løpet av en uke hvor du gjerne er på 5 befaringer vil du høre de samme vitsene og etter en ti-ukers tid som megler ler du ikke lenger spontant av disse. Du må likevel le, for hvis ikke får du ikke kjemi, ikke oppdraget og dermed heller ikke smør på brødskiva.

Før du nå får den helt store skrekken; befaringer er morsomme (som oftest) og det er utrolig givende når det klaffer. Når det ikke klaffer får du bare børste det av skulderen og gå videre i verden mens du tenker på at du må fortelle alle i verden at du er eiendomsmegler mens du ler meglerlatteren din og synger i hodet mens mannen foran deg forteller deg at du er en blodsugende parasitt!

Lykke til, vi ses til kapittel 2!