Halvannet år og andre mandagstanker

Jeg innser at det halvannet år siden jeg og Gartneren begynte og leke. Halvannet år er lenge, så lenge at et forhold faktisk defineres som seriøst (til og med av meg) men samtidig er det kort, for ikke kan jeg huske hva alle dagene har gått til. Kanskje det er meg og min manglende entusiasme for jubileer, for ikke snakke om å huske disse, men dette med at det er halvannet år kom litt bardust på meg. Dessuten er det ikke halvannet år egentlig, det er:

• 1 år og 5 måneder minus 5 dager siden vi møttes på Myrafestivalen.
• 1 år, 4 måneder og 18 dager siden vi var på første date på Slottsfjellet rustet med øl, radio og pledd.
• 1 år, 2 måneder og sikkert noen dager siden vi avklarte hele kjæreste-spørsmålet. (Avklaringen skjedde (enten i sofaen eller sengen, det er ord mot ord, så det får vi aldri vite) samme dagen som vi var på garasjefest hos Sassy Standup og Trikker`n når noen knakk bordet og jeg knakk hælen på den ene av de fine grønne stilett-støvlettene mine.)

Men i alle tilfeller er det lang tid, selv om det føles som kort tid, og når noen spør (hittils ingen gjort) vil jeg svare halvannet år med litt sånn spørrende tone. (Så snart vinteren er over kan jeg svare 2 år og det blir enda rarere!)

Jeg hadde tenkt å skrive om noen andre mandagstanker også, men de har jeg glemt, så da får du i grunnen bare nøye deg med det første her.