I følge Bloggurat har jeg snart ikke flere lesere enn min far igjen og det forstår jeg jammen godt, for til og med jeg (bokstavnarkomanen) slutter å stikke innom bloggene som driftes lite eller ingenting. Jeg har imidlertid verken noe morsomt eller noe energisk å melde og når jeg i tillegg kan skilte med at både stor Packard Bell og bitteliten Asus er hos doktoren er det heller lite sannsynlig at det kommer noe spontaninnlegg. Jeg har hatt tørkeperioder før og jeg kommer sikkert til å få det igjen, men faktum er at når det ligger 14 halvferdige innlegg i kladdeboksen, som alle er veid og funnet for lett, kan man liksågodt bare la blogg være blogg og heller finne på noe annet. Men siden sist har telefonen min fanget disse øyeblikkene:
 |
| Jeg er innflyttet, utpakket og har tent nok lys til at en gjennomsnittlig Dash 8 kunne landet i stua |
 |
| Gartneren har ikke blitt noe mindre kjøkkenvennlig etter huskjæresteriet ble igangsatt og han briljerer jevnlig med middagsretter til meg |
 |
| Jeg har måket snø... |
 |
| ... og etterpå gikk Sassy Standup og jeg tur med øks for å låne et juletre fra den som har så mange (les: skogen) |
Jeg skulle legge til et par bilder til, men så er blogspot teit og jeg er lei (og antagelig et snev av teit jeg også), så da avslutter vi bare hele vissvasset her.
4 kommentarer:
Hyggelig å lese at det går bra med samboerne! Er det ikke ofte da man får bloggskrivesperre? Når man har det bra? :)
Det er ikke faren din som leser bloggen din til stadighet... det er jeg...
om det er noen trøst så eksisterer jeg ikke ifølge blogurat.
Ja, det er når verden er fin at bokstavene forsvinner :) For øvrig glad for at jeg har ikke mindre enn 3 mennesker som fortsatt er her :) Og når det gjelder Bloggurat skjønner jeg ikke helt greia, så jeg tror det er greit at de ikke er klar over at du eksisterer:)
Jøss, så smilende jeg er :) :) :)
Legg inn en kommentar