Elefantene har ikke sosial slitasje, dette til info

Jeg har spurt alle jeg kjenner og siden ingen vet hva sosial slitasje velger jeg å bare gå videre i hverdagen og ikke ta det innover meg. (Okeida, jeg tok det litt innover meg i går og så bittelitt i dag, men forsøker altså å la det være.)

Når det gjelder elefantene er det slik at jeg og elefantene mine (som står vendt mot vinduet for det bringer lykke) ble huskjærester med Gartneren og en tid etter dette igjen dukket den litt pussige elefanten, som for øvrig ikke har ører og som har knekt av den ene foten, opp og la seg elegant til flokken.

Det ser ut til at han er godtatt av de andre (og av meg) så nå vandrer de alle oppå bokhyllen mot vinduet for å skaffe både meg og Gartneren litt lykke. Videre kan jeg legge til at Webtussa hadde helt rett; gardinene er for små, men det tar jeg springfart og skiter i, siden jeg bare er kjerringemne når det passer meg. I helgen var forresten Gartneren kjerringemne mens jeg var på jobb og jaktet mat. (Nei, det stemmer ikke i det hele tatt, for jeg var på jobb i 23 timer fra fredag klokken 16.00 til søndag klokken 18.00, uten at jeg tjente en eneste krone!) Til gjengjeld har jeg laget ordentlig potetmiddag 2 dager på rad, så jeg tror vi er et rettelig likestillingshjem in the making. Nå venter jeg bare på at Gartneren skal gro seg en livmor, og kanskje en liten pupp, så skal jeg ringe Se og Hør.

Sånn går nu dagan...