Jeg tror...

... vi kranglet litt... Akkurat nå, mens jeg satt og leste nettaviser og han laget ostesmørbrød. Ikke en sånn vrælende krangel, men en sånn stille en, med korte ord og spisse blikk. Nå har han gått ned i grotten for å se VM og jeg sitter fortsatt på kjøkkenet og er småsint, selv om det aldeles ikke er noe å være sint for, verken småsint eller storsint.

Jeg motstår fristelsen til å være sur drittkjerring til han sier unnskyld, og jeg dermed kan si unnskyld, for ordene falt over noe så tåpelig som hvem som skal lage middag. Hørt noe så toskete? Jeg lager da middag jeg, og Gartneren er glad i å lage mat, så hva er problemet? Ikke middagslagingen i hvert fall, og heller ikke fordelingen av denne.

Jeg er paff, og velger å overse hele greia, for vi krangler da ikke, og i hvert fall ikke om filleting!