Og denne gangen var det verken støyende naboer eller jobben som holdt meg våken, derimot var det filmen The stoning av Soraya. Filmen er basert på en sann historie og handler om Soraya som blir anklaget for utroskap av sin ektemann i en landsby i Iran. Landsbyen, og dennes overhode, gjennomfører en "rettsak" og Soraya blir dømt til å steines.
Jeg griner ikke (jo, det gjør jeg faktisk, men det er såpass sjelden at jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har gjort det de siste 10 årene), men denne filmen er noe av det verste jeg noen gang har sett. Jeg grein så snørr og tårer trakk inn i sofaen og antagelig blir værende der for godt. Jeg lå våken i timesvis etter at filmen var ferdig og vaklet mellom å skulle si opp jobben for å melde meg frivillig for Amnesty og å ønske at Amerika bare skal bombe hele midtøsten sønder og sammen en gang for alle. Hvordan er det mulig at dette foregår i dag? I min verden? Parallelt med at jeg lever mitt lille trivielle liv?
Jeg vet ikke om jeg skal fraråde og se denne fordi den er grusom eller anbefale alle og se den fordi den er så viktig?
Fremmelig drift
for 18 timer siden
2 kommentarer:
Hei Tenkerbell
Takk for fint blogginnlegg. Hvordan vi kan leve vårt trivielle liv der ute mens verden raser er en tanke mange av oss strever med.
Jeg vil bare si at du trenger ikke si opp jobben for å bli frivillig i Amnesty. Signer en aksjon nå og da, og du er med på å skape endring.
Hva med en i anledning kvinnedagen?
http://www.amnesty.no/aksjon/flere-aksjoner/Nicaragua:-Voldtatt-nektet-abort
Vi jobber også kontinuerlig med Iran.
Ha fin dag,
Hilsen Kristin i Amnesty
Jeg var selvsagt innom Amnesty sporenstraks og meldte meg på både sms-aksjonene samt meldte meg inn som medlem :) Dere gjør en fantastisk jobb!!!
Legg inn en kommentar