Det hjalp...

... å skrive om den forferdelige filmen nedenfor, og nå klarer jeg å konsentrere meg litt mer om jobben, selv om jeg bærer preg av veldig få timer søvn. Det er ikke så veldig mange bra leietagere i leia for tiden, så jeg bruker stort sett dagene til å kjefte på Nav og å arkivere. Det hender imidlertid at jeg har en visning eller to, men så blir jeg kjempesint når de (møkka-interessentene) enten ikke dukker opp eller dukker opp og erklærer at de bare vil betale 4000 kroner og at de ikke under noen omstendigheter kan stille depositum. (DA TRENGER DU IKKE Å BE OM VISNING DIN EPLEHJERNE!!!) Så sånn går nu dagan!

I helga hadde Gartneren bursdag å æ hadde bakt kaker (ja, kaker i flertall, både sjokoladekake og ostekake) og tanter og onkler toget inn for å inspisere leilighet, avlevere gave, spise litt stroganoff, drikke rødvin og spise litt kake og et par trøfler. (Nu blei akkurat radioen her på kontoret syk, det høres ut som om det e vannlekkasje inn i den, men kanskje det bare e våren som e kommet?) Det va faktisk så koselig bursdagsfeiring at den ene onkelen ringte mæ for å si takk for hyggelig kveld! Ikke gærent hva? Nu legg vi selvsagt helt tel sides at æ e litt redd for familien hannes, så sir vi at det va kjempekoselig! For det va det jo!

På lørdagen reiste Gartnern på konsert i Oslobyen å æ hadde gleda mæ så sinnsykt te å være aleina hjemme at æ har nesten ikke ord. Kvelden forløp som følger: lagde middag som ingen andre enn jeg liker mens jeg og Katzenjammer sang høyt og danset, begynte på ny bok av Camilla Läckberg, sovnet på sofaen, våknet på sofaen og gikk isteden opp i senga for å sove der, våknet av telefon og stod deretter opp og lagde kaffe, og så kom Gartneren hjem. Vældig deilig fri, uten å gjør nokka, ahhhh...

Æ registrere at det e ei salig blanding av bokmål å dialekt, men det trur æ bare dokker må leve med i det her innlegget for æ ist ikke å rætte!