Urettferdig, sier jeg!

I går ringte pappaen til en interessent til sjefen min for å klage på at jeg var en forferdelig dårlig megler som ikke tilrettela slik at datteren hans kunne komme på visning. Datteren hans måtte komme på visning etter klokken 8 på kvelden eller i helgen. Jeg hadde 8 andre interessenter på denne leiligheten, og i utleie trenger vi bare 1, for det er bare 1 som kan bo i leiligheten. Jeg vurderte det dithen at jeg ikke skulle belaste eier for et ekstra visningsgebyr, bare for å vise frem leiligheten til en person når vi allerede hadde 8 som vil leie. Pappaen syns jeg var dust, sjefen syns jeg var flink og eier var fmeget fornøyd med avgjørelsen tatt i betraktning av at han sparte kroner 750. Jeg vet at jeg ikke er dust, men jeg kan virkelig ikke fordra å få kjeft. Dette er som når skolen mente de hadde tatt meg i røyking og sendte brev hjem til foreldrene mine. Jeg hadde ikke røkt den gangen og jeg følte meg så urettferdig behandlet at jeg fortsatt husker det, sånn ca 16 år senere. Man får håpe denne episoden går fortere ut av hodet!