Virkemidler mot varmen

Hetebølgen fortsetter, og jeg har en rekke kriseløsninger som jeg vil dele med den gemene hop:

• Hvis man effektivt røsker av alle klær så snart man er innenfor hjemmets fire vegger og legger seg på sofaen vil det fra tid til annen komme antydning til bris på tærne og man kan således late som at det ikke er 32 grader i stua.


• Den tidligere nevnte dårlige impulskontrollen kan ikke sies å ha blitt merkbart bedre av varmen, snarere tvert i mot. Men det man ser er jo at snille kollegaer sporenstraks løper ut og henter is så snart det nærmer seg nullpunktet. Is hjelper som kjent mot det meste, og det er vel det eneste remediet som både gjør glad og kald.


• Varmen gjør at man kan legge et par iskalde pils, en radio samt en dorull i en ryggsekk og i trivelig selskap traske opp på Slottsfjellet i jakten på litt bris. Mens man sitter der og skuer ut over fjorden, mens brisen så vidt rusker litt i ryggen, og småprater om alt og ingenting merker jeg at jeg likevel er litt glad i den vestfoldske sommer.


• Varmen er den perfekte unnskyldningen for å la sentrum være sentrum og isteden iføre seg bikini og dra på stranden. På stranden er det tillatt å gjøre ingen verdens ting og det er nok det eneste stedet i verden hvor jeg ikke kjenner rastløsheten jage i magen for noe jeg skulle gjort. På beachen er det lov å sløve seg gjennom 5 timer med lesing, slumring og skravling. Dessuten medfører nærheten til havet at man faktisk får kjølt ned sitt noe overopphetede hode så snart det er behov for det. (Les; hele tiden.) Jeg er for øvrig den blåhvite damen som ligger mer og vaker i vannet enn på stranden.
  

Det skal sies at selv om jeg syter verre enn en 70 års gammel hypokonder koser jeg meg i sommeren. Jeg satser på at jeg vil bli vant til varmen, og faktisk fungere som et ordinært menneske under hetebølgen i løpet av den neste 10-årsperioden. Godt med litt langsiktig perspektiv på ting, for innen de ti årene har gått har jeg garantert glemt hele ambisjonen.