Jeg kjeder meg aldri...

... pleier jeg å gå rundt å si, men nå tror jeg nesten jeg må ta meg i det og si at jeg nesten aldri kjeder meg. I formiddag var jeg nær døden der jeg satt uten å jobbe og uten selskap, og bare ventet på å reise til sommeren. Men så kom alle vennene i Hakkebakkeskogen og det ble morsomt! Så satte jeg meg på toget, som var greit, og nå sitter jeg altså på Gardermoen, og her er det steike kjedelig. Når Frøken Hurramegrundt ringte for litt siden for å spørre om jeg kunne ettersende en epost ble jeg hoppende glad. Men hun har lagt på for jeg har sendt eposten, så nå sitter jeg bare igjen. Vaktsomt leter øynene etter noen som har tenkt å reise seg fra sofaen, slik at jeg kan bytte ut den steinharde trestolen jeg sitter på, men det ser dårlig ut. Kanskje alle de som ligger her skal avgårde sammen med meg...? I så fall blir det nok en morsom tur, for dette er en brokete forsamling, ligner faktisk ikke i det hele tatt på den ultimate sydenturisten som Are Kalvø beskriver.

Joda, så dette blir morsomt! Så snart klokken blir 5 og jeg kan levere fra meg kofferten min og entre den store utreiseavdelingen...