Blåmandag

Jøsses, for en blåmandag! Innen det var tid å gå fra kontoret var jeg så frustrert og lei at det eneste remediet som kunne hjelpe var å traske hjem og terrorvaske leiligheten. Men det hjelper, til gangs, og et par timer senere var jeg glad igjen. Jeg forsøkte å tenne i ovnen, ble litt sint igjen, men så, tataraaaataaaaaaa, kunne jeg sette meg til med bok i pappa-stolen mens det knitret i ovnen.

Av og til tenker jeg at jeg ikke er tykkhudet nok til å ha denne jobben. Jeg forstår at folk blir frustrerte, det jeg derimot ikke forstår er at de velger å ta det ut med trusler, usakligheter og annet vas. Etter en dag hvor det virker som at alle har bestemt seg for å gå etter meg med dette blir jeg matt. Matt, folkesky og sint egentlig.

Lykken i det hele er at siden jeg tok tak i alt dette på mandag bør resten av uken bestå av de hyggelige kundene mine.