Stopp karusellen, jeg vil aaaaaav!

Neida, jeg vil ikke av nå, men det er overskriften jeg mentalt har skrevet innlegg under en stund nå. I dag derimot suste humlen mens jeg arkiverte som en helt og så at jeg ikke hadde glemt så mye som en oppfølging. Solen smiler, livet smiler og jeg smiler mens jeg sitter i bilen og blogger bittelitt mens jeg venter på visningsdeltagere. Jeg har endatil kjøpt meg en bukett roser i dag, bare fordi jeg syntes jeg hadde fortjent dem.

Jeg liker å kjøpe meg blomster når jeg føler at jeg har vært flink. Det er nesten (men bare nesten) bedre med egenkjøpte blomster enn med blomster jeg har fått. Mine blomster er gitt til meg (av meg) etter en meget kritisk gjennomgang av den siste tidens gjøremål og det er faktisk sjelden jeg føler at jeg virkelig har gjort meg fortjent til det. Litt schizofren...? Ja, antagelig, men en glad schizo med blomster på bordet!

Jeg er godt i rute til neste ukes superbryllup og jeg gleder meg langt inn i hjerteroten til å hilse på brudgommen, bruden, brudens familie samt alt annet som båtene får det for seg at de skal skylle i land. Nå gjenstår det egentlig bare å bli ferdig på jobb innen tirsdag (ligger godt an her), pakke (aaaaaargh... mer pakking, jeg haaaaaater å pakke), skrive tale (rettelse; skrive ned tale, for den er allerede klar i hodet) samt å få kjøpt denne whiskey-flasken da. Ja, og så må Gartneren kjøpe dress. Det er ikke så ille, for det er ikke mitt ansvar, jeg er bare med som heteroseksuelt bevis og selskapsdame. Han evner helt fint å kjøpe dress på egen hånd, fine mannen. Ja, for han er fortsatt fine mannen, selv om jeg ikke har nevnt det på noen innlegg. Vet dere at han kaller meg Fine? Ja, han gjør det, og jeg smiler langt inn i hjertet hver gang. Det er noe annet enn Gorgen som kalte meg kjerringa... Ikke at det er så galt å være kjerringa, men man føler seg liksom litt penere når man tituleres for Fine.

Anyways, jeg må løpe, det er mennesker å skravle med og leiligheter å vise frem!

Tudeluuuu