Å eg veit meg ein heim

Og det vet jeg også for jeg og Gartneren var på visning i går og leiligheten var så fin. Eller badet var ganske stygt, og veggene i hele leiligheten var opptatt av peis og annet så jeg vet ikke hvor bokhyllene skal bo, og vaskerommet i kjelleren var egentlig finere enn badet men det kommer jo til å støve ned siden det er vaskerom, men kjøkkenet, åhh for et kjøkken, var så fint at bare der vil jeg bo. Selv om kjøkkenet var en gammel vinterhage hvor det var så gulvkaldt at øreflippene krøllet seg når man gikk på gulvet. (Jeg vurderer å la Gartneren flytte med seg det forferdelig stygge teppet sitt.) Kjøkkenet var så fint at jeg bryr meg ikke om resten, ikke i det hele tatt, men jeg lovte likevel å ringe til strømmen å få vite hvor mye strøm som går avgårde for å holde en høvelig temperatur i heimen. Damen som bodde der sa det gikk mye strøm, men hva vet jeg hva hun mener er mye strøm, hun var jo østlending.

Det er rart det der, for i Finnmark betaler vi mye mer for strømmen enn det sentrale østlandet gjør, og det er alltid kaldere og ikke minst lengre kaldt der, men likevel hører du sjelden at en finnmarking sutre over strømprisen. Vi bare erkjenner at sånn er det; prisen er høy, det er kaldt og det må være varmt inne, og så skriver finnmarkingen strømprisen inn på kredit-siden av balansen, hvor han tidligere har skrevet lavere skatt, avskrivning av studielån og vakker natur på debet-siden.

Jeg er nærmest litt besatt av at det bør være mer enn 2 avsnitt i et innlegg, ideelt sett tre, men nå har jeg stirret på ruten i nærmere 2 minutter, for så å gløtte innom Facebook, før jeg stirret i 2 minutter til og det viser seg at jeg bare hadde 2 avsnitt i meg i dag. Men jeg kan jo late som at det er 3, mens jeg forteller at jeg bare skal en bitteliten tur på jobb før jeg drar på meg uteklær og reiser til fjells med Gartneren for helgen. Ahhh, det blir fint.

Ps: Nevnte jeg at det har snødd her? Det har det og det lukter lykke, rent og bittelitt jul.