Interigjørblåggen

Jeg har jo tidligere nevnt av jeg og Tenkerbell går gjennom en litt vanskelig periode og at vi har snakket litt om å gjøre det slutt. Det er imidlertid vanskelig å bare gå fra noen som man har levd med i snart 2 år, og derfor fant vi ut, i parterapien, at vi kanskje skulle forsøke å gjøre noe nytt sammen. Derfor lanserer vi nå, som et ledd i å gjøre noe morsomt sammen, interigjørblåggen! Det er ikke til å skyve under en stol at jeg er under middels opptatt av interiør, til tross for at jeg ser i snitt 5 nye boliger i uken, og jeg er mer opptatt av at det skal være koselig hjemme enn at det skal være magasin-klart. Magasinklart eller ikke; jeg har et par ting i heimen som kan interigjørblågges og vi starter med mine absolutte favoritter; klokkene!

Den første klokken jeg kjøpte satt laaaangt inne all den tid den kostet det hvite i øyet. Vel, kanskje ikke det hvite i øyet, men i hvert fall nærmere 1000 kroner enn 500 og det syns jeg er dyrt! Klokken viste seg å være verdt det for etter å ha kikket på den hver gang jeg gikk forbi butikken i 3 måneder tok jeg til slutt grep, gikk inn og marsjerte hjem med klokken som måler ca 1 meter i diameter. (ja, diameter, ikke radius, jeg lærte da forskjellen av min fabelaktige mattelærer på barnetrinnet!) Den har hengt på hedersplass på alle stedene jeg har bodd og jeg elsker den.

Så, når jeg bodde i salongen, var stue og kjøkken adskilt og siden klokke 1 hang i stuen erklærte jeg til slutt at jeg trengte en klokke på kjøkkenet. Som tenkt så gjort og jeg går til innkjøp av en flott gammeldags utseende stasjonsklokke. Denne kostet imidlertid ikke det hvite i øyet, men derimot en pakke sigaretter. Møringen gosser seg i hjertet og jeg lo av min mor som mente at denne var mye finere enn klokke 1 og følgelig burde vært mye dyrere! Jeg og Gartneren bor jo sammen nå, og her i huskjærestehuset er stue og kjøkken sammen, noe som gjør at det begynner å se ut som the mad clocker bor her. Det var 3 klokker i stue/kjøkken-regionen, siden klokke 2 er to klokker.

Det var altså 3 klokker i stue/kjøkken-regionen, nå er det 4, etter at Sassy Standup kom hjem fra Sydenland med den nusseligste lille klokken i verden. Det er en rød bitteliten vekkeklokke, som faktisk virker som vekkeklokke. Gartneren, som ikke helt deler min begeistring for klokkene, erklærte at den tikker høyere enn alle de andre klokkene til sammen. Jeg forklarte at han kunne skru opp radioen hvis det var sånn at den plaget ham, for den skal bo i peisen, basta!

Det er en klokke til her i heimen, en klokke som ble kjøpt i sentimentaliteten av den gamle vekkeklokken på hytta. En slik som man trekker opp, og som slår mellom 2 bjeller når den skal vekke. Jeg ramlet over en slik på Ikea og den ble det reneste impulskjøpet. Når jeg kom hjem trakk jeg den opp og var begeistret. Veldig begeistret! Helt til jeg forstod at jeg ikke har gode nok høyttalere til å overdøve tikkingen. Så nå står den uopptrukket som pynt sammen med Henrik Ibsen i bokhyllen på soverommet. Når jeg blir tunghørt skal jeg trekke den opp og glede meg over den, men enn så lenge er den pynt.

Jeg ser jo at dette har potensiale til å utvikle seg til en mani, men satser snickersen på at Gartneren har vett til å nekte flere klokker når det blir nok. Jeg samler i det minste ikke på katter, nisser eller porselensfigurer, det hadde tross alt vært verre. Tror jeg...