Det er fredag...

... og i Tønsbergberg har vinden bestemt seg for å ligne på den som finnes hjemme i ishavet, bare med unntak av at denne er varm nok til at jeg sitter i genser og det er vi jo ikke bortskjemt med at ishavsvinden er. Jeg har, etter en stormfull fredag, gått tidligere fra jobb og trumpesitter ute, bare fordi solen skinner så fint at det er obligatorisk å sitte ute. Jeg hadde en leietager i dag som bestemte seg for at det var en god løsning å røske til seg hele armen når jeg hadde gitt henne fingeren. Det var det ikke, og nå får hun isteden virkelig fingeren, til og med den stygge fingeren. Jeg vet ikke om det var min far som lærte meg det, men det er nok sannsynlig, og jeg vet derfor at man kommer lengre med smil og forespørsler enn sinte henvendelser med krav. Når kravene i tillegg er fullstendig uberettigede kan man være helt banke sikker på at hun hadde nok fått gjennom flere dersom de var formulert som forespørsel. Drittmenneske!

I går var jeg nedfor og demotivert og lei og attpåtil litt sur. Når jeg kom hjem fra jobb i senkvelden hadde Gartneren vasket hele leiligheten og han lagde middag. Jeg ble på gråten glad og vurderer å skrive et langt og fint takkebrev til hans mor. I selvransakelsens navn kan jeg virkelig ikke forstå hva jeg har gjort for å fortjene å ha den vakre mannen til huskjæreste. I reinkarnasjonens navn antar jeg at det er noe jeg har gjort i et tidligere liv, for det er virkelig ingenting i dette som tilsvarer en slik belønning.

I kveld skal vi på konsert og jeg antar at Valentourettes lett lager glad liten Tenkerbell samt at de spiller høyt nok til at kikhosten kamufleres over at Sola skinner og jeg er så glaaaa.