Fredag...

... og jeg slumrer meg ut av den fine drømmen.

I går sier sjefen min til meg at hennes svigermor arbeider sammen med tanten til Gartneren, og tanten hadde spurt svigermoren hvordan jeg var. Rart at det sentrale østlandet er akkurat like lite og gjennomsiktig som øya i ishavet, og det hadde vært enda rarere dersom svigermoren til sjefen min kjenner til meg som menneske... Jeg tenkte jeg skulle foreslå for Gartneren at vi kunne arrangere en visning av meg, komplett med prospekt og tilstandsrapport. En liten time der de får banke litt i meg, for å se etter fukt, kanskje sjekke om taket holder den standarden man forventer samt selvsagt får all informasjon man kan forvente å få av potensielle objekter. Det er jo vanlig at unge mennesker har med seg familien på boligjakt, så det er vel heller ikke så rart at familien er med på damejakten, for dette er tross alt en enda større investering... I min karriere som megler har jeg identifisert de typiske hjelpsomme familie-medlemmene og jeg går kort gjennom de forskjellige under:

• Mamma og pappa, som kjører stilen som good cop/bad cop ovenfor megleren. Mamma pleier å spille good cop og gi råd om farger, gardiner og annet mens hun roser objektet. Pappa derimot går hardt inn for bad cop, mens han sjikanerer megleren for hennes manglende tømreregenskaper samt spør inngående om disse avgiftene vi forferdelige meglere klemmer ned over hodet på stakkars førstegangskjøpere. (Jeg vil be om at vi en gang for alle får konstatert ordentlig at det ikke er jeg som får verken dokumentavgift eller tinglysningsgebyr, og mens selgerne vrir seg i smerte over meglerhonoraret som megleren får for å jobbe døgnet rundt, er det absolutt ingen som snakker til staten om dokumentavgiften som de tar for å gjøre absolutt ingenting!)
• Den bygningkyndige onkelen, som en gang i sin ungdom så naboen sette opp et uthus, og som nå er den mest kompetente byggmester som kongeriket Norge kan oppdrive. Han imponerer med å kunne banke seg frem til at det er fukt både her og der, til takstmannens store skam, siden han tross alt er så inkompetent at han må bruke en fuktmåler.
• Fetteren som har tatt 1.avdeling jus, som etter budaksept kommer seilende inn på banen og tar opp ballen etter både bad cop-pappa og fuktige onkel, og slenger om seg med trusler om mangelsøksmål både på grunn av denne forferdelige dokumentavgiften og fukten som onkelen oppdaget midt på stueveggen. (Dette er for øvrig min favoritt for, som jeg har sagt før; jeg spiser advokater (og leke-advokater) til frokost!)

Det kunne blitt en interessant visning, her jeg ser for meg at bad cop-pappa mener det er feilkonstruksjoner i objektet, mens mammaen smilende forteller hvor mye finere jeg hadde vært hvis jeg bare var blond og kanskje brunøyd. Onkel fukt og hans kompanjonger kunne banket litt i skulderen min og konstatert både gikt og cerebral parese i en fart som fastlegen min ville blitt imponert av. Til sist skulle fetteren kommet seilende inn og ropt at dette lukter søksmål, for Gartneren har kjøpt katta i sekken! Og mens min far intetanende koser seg hjemme i julen ramler det inn en solid bunke papirer hvor han bes innfinne seg i Tønsberg tingrett 1.januar for å svare for både konstruksjonsfeil og andre graverende feil.

Ps: jeg har møtt en del av Gartnerens familie og de er meget hyggelige mennesker. Jeg tror ikke faren hans syns jeg er feilkonstruert, i hvert fall ikke mer enn man må forvente av en stuttfot finnmarking. Moren har aldeles ikke nevnt at jeg burde bli blond, og jeg tviler på at hun kommer til å gjøre det. Fetteren har ikke studert 1.avdeling jus, og jeg kan ikke se for meg at han bruker verdifull adventstid på å saksøke min far på vegne av Gartner og fedreland. Men det er en besnærende tanke, hva?

Holding out for a hero...

... sang Bonnie Tyler på radioen min i går kveld når jeg kjørte fra Stutmyra. Midt i kvelden tenkte jeg på teksten mens jeg smånynnet sammen med godeste Frøken Tyler:
He's gotta be strong
And he's gotta be fast
And he's gotta be fresh from the fight
Før, for ikke så veldig lenge siden, var det akkurat dette jeg ville ha. Både ubevisst og bevisst så jeg etter en mann som kunne passe på meg, som kunne ta vare på meg og som var både rask, sterk og strak etter juling. Dette har endret seg da jeg ubevisst, en eller annen plass på veien, tydeligvis har innsett at jeg ikke søker en helt, ikke ønsker en helt og ikke trenger en helt. Jeg passer på meg selv, og det fungerer faktisk over all forventning. Derimot søker jeg etter en som får meg til å le og smile. Jeg ønsker meg en kamerat som vil være med meg i livet. Jeg trenger en som jeg trives i selskapet til, og som trives i selskapet mitt.
Alt annet er underordnet!

Jeg tror (jaja, jeg vet, tro kan man gjøre i kirka) at dersom det er slik at man ønsker seg en helt, som skal passe på seg, må man samtidig gi slipp på litt av den selvstendigheten som jeg skatter så høyt. Hvis man vil ha noen som skal ta vare på seg, må man på en måte gi de tillatelse til å ivareta omgivelsene, og dermed forsvinner litt av det som gjør akkurat deg til deg. Hvor er sangene om kvinnen som skatter mannen som en bestevenn, som en livspartner, som et menneske? Alle jeg kommer på handler om det svake kjønn som trenger en mann, for hans mannlige kvaliteter, eller (even worse) handler om den selvstendige kvinne som bare vil ha mannen som leketøy. Hvor er sangen om gjensidig respekt, tillit og latter?

Akkurat den sangen ønsker jeg meg til jul...

Du, jeg blir 15 minutter forsinket...

... tikk-takk-tikk-takk-tikk-takk... 15 minutter er IKKE 45 minutter!!!

Men nøklene ble avlevert, damen ble glad, bilen og jeg suste tilbake til vakre Tønsberg og jeg orket ikke engang tanken på å pakke. Dumme pakkingen! Jeg krøp under dyna med bok, sov 4 timer på boken og 3 timer på puta før vekkerklokken vrælte at jeg måtte opp for å pakke. I dag klarte jeg, under over alle undere, å pakke nesten slik som min venninne gjør det. Jeg brettet ting pent sammen på sengen før jeg hentet ut kofferten og la ting pyntelig oppi. Jeg er glad jeg ikke er blitt slankere for lokket hadde ikke gått igjen dersom jeg hadde manglet et par kilo...

Men dette er altså dagen, jeg reiser til Kraaagerø, og selv om jeg gleder meg til seminar må jeg innrømme at jeg gleder meg mer til Gartnerens ankomst på fredag.

Snakkas!

Oioioi, det ryker av stiletthælene...

... for stiletthæler må selvsagt rockemegleren med de korte beina ha idet hun løper avgårde i dagen. Mens jeg venter på å tilbakelegge min andre Drammenstur for dagen plotter jeg raskt ned et lite innlegg. Dagen flyr og jeg kan fornøyd konstatere at jeg har 3 utleide enheter, 1 signering samt 2 meget-meget-meget fornøyde kunder i dag. Den ene er superfornøyd med å ha leid ut leiligheten til en god pris og den andre er superfornøyd med at megleren kjører til Drammen klokken 20.00 på kvelden bare for at hun og barnet hennes skal få nøklene til deres nye hjem.

Grunnen til at absolutt alt haster så innmari er at jeg skal på ferie! Neida, keep your pants on, det er selvsagt ikke en ordentlig ferie, for sånt tull bedriver da ikke en vaskeekte rockemegler med... Jeg skal på seminar på Kragerø Spa Hotell fra torsdag til fredag med jobben, og mister dermed 2 hele arbeidsdager. Jeg er i overkant stressa av at jeg bare har klokket inn 3 arbeidsdager siden svinet slapp taket, men Simon says, sjefen befaler, kunnskap er makt, etc... Nå kunne jeg selvsagt tilbragt lørdag og søndag på jobb isteden, tenker dere som kjenner meg, men niks, det går heller ikke. Sjefen har booket suiten helt til søndag og lurte på om ikke jeg ville invitere noen ned fra fredag til søndag og kose meg litt. Jo takk, mange takk, suite på spa hotell takker man ikke nei til, så isteden brenner det under beina hele onsdagen!

Kloke hoder forstår sikkert at det er Gartneren som er den utvalgte for denne herrrrlige helg, og jeg smiler i skjegget for at han ikke bare ville være med, men at han faktisk er både entusiastisk og glad for å være med. Jeg fant en selsafari som jeg vil på, og han er fortsatt entusiastisk! Jeg er skakad, og forstår med meg selv at jeg kanskje ikke har vært skrekkelig bortskjemt med entusiastisk menn. Fine Gartneren...

Det eneste skåret i gleden er at jeg må pakke, åhhhhh pakke, jeg haaaater å pakke! Men siden jeg har for dårlig tid til å klage meg gjennom et helt innlegg linker jeg isteden til tidligere "åhhhhh dumme pakkingen"-innlegg:

Ohh reis med din glede og pakkingens lyst

Hei hvor det går når Pippi pakker

Effektiv som få!

Pakke-pakke-pakke

Reisefeberen ligger i blodet!

Snakkas!

Jeg leser morsom blogg om kassadamer...

... men kan ikke linke til den, for jeg glemte hvor jeg fant den og jeg lukket vinduet i forkavelsen. Den finnes på en av blogglistene til en av dere som jeg leser, så kanskje vedkommende kan legge igjen en kommentar med adressen? Og det er nettopp på grunn av dette med kommentarer at jeg skyndte meg å lukke vinduet for å åpne min egen blogg, for her spiret det jammen meg ett innlegg! Kassadamene skrev at det var uhøflig å lese en blogg og ikke kommentere, og selv om jeg kanskje ikke vil dra det så langt som å si uhøflig, så vil jeg kanskje kalle det lumpent... Jeg syns det er lumpent gjort av de 18 som har vært innom meg i dag, og de 22 i går, at de ikke har skrevet en liten hei til meg. De trenger ikke å skrive noe mer, men jeg bare lurer så innmari på hvilke hoder som gjemmer seg i statcounteren min...

Dette maset med at jeg vil ha kommentarer er antagelig bare en midlertidig sinnslidelse som snart går over, sammen med det faktum at jeg i dag meldte meg inn i gruppen Klem en nordlenning-dagen på Facebook. Jeg som ikke liker å klemme engang. Bare Gartneren, og det er fordi vi noen ganger klemmer veldig mye, mens vi ler:)

Midt i oppkvikkelsen leser jeg Sonitus...

... og finner Frøken Makeløs som skriver om hun ikke var en guttejente som liten. Et morsomt innlegg som selvsagt omhandler litt andre ting enn akkurat det jeg bet meg merke i. Jeg var en guttejente, dog antagelig ikke av valg, men det er nå en gang slik at når man er en stygg unge har man ikke det helt store valget. Jeg var aldri den prinsesse-søte jenta, jeg var den litt robuste ungen med masse uregjerlige krøller og en rosa jakke. Den rosa jakken var for øvrig gitt (tvunget på) av min mor i et forsøk på å få meg litt mer yndig. Dette fungerte særdeles dårlig all den tid jakken var som en magnet på sot (gressbrann), rust (hytta under kaia) og annet slog (som stammet fra fisking etter kontepelle-familien som bodde under flytebrygga). Jeg mener å huske at hun kjøpte 3 likedanne slik jakker, og etter at den tredje ble kondemnert ga hun opp hele rosa-prosjektet og lot meg isteden gå rundt i en mørkeblå en. I den mørkeblå ble jeg hakket mer yndig, tro det eller ei, for tidligere nevnte flekker syntes ikke så godt. Denne lekre blå kreasjonen lever for øvrig fortsatt i beste velgående hos min far, så dette må ha vært en virkelig premiejakke, antagelig dyr som fytterakkern!

Krøller, tenker sikkert den gemene hop, det er jo yndig som bare det, du må ha sett ut som en barbiedukke ala de jentene som deltar på missekåringer i USA. Jo, nei, ikke i det hele tatt egentlig! Jeg lignet i grunnen mer på Karius og Baktus, og jeg brydde meg ikke nevneverdig om hvordan jeg så ut før langt oppi tenårene, når jeg tenker meg om så var det nok ikke før jeg ble 19 at jeg ble noe som lignet på forfengelig. I tiden fra 13 til 19 år hadde jeg kort hår, som av og til var frisørklipt og av og til hjemmeklipt. Jeg tror ikke det var så veldig stor forskjell på frisøren og min eminente hjemmeklipp, siden håret var kort-kort-kort, og oppmerksomheten var holdt mot fargen. Jeg har hatt blått, lilla, rødt og svart, svart og rødt, bare rødt, hvitt, grått, pissegult, etc hår, og jeg ble seende mer og mer ut som en galning for hver hårrunde som gikk. Rart at jeg fikk lov til å spasere rundt fritt, tenker jeg når jeg ser på bildene.

Men tilbake til temaet, dette med å være en guttejente er nok ikke noe bevisst valg, det er nok bare sånn det blir uten at man helt valgte det, eller så mulighetene til et faktisk valg. Den dag i dag vil jeg heller kose meg med en øl i min flotteste bestefartrøye enn å dra på meg en kjole og dra på coctailparty. (I eller på coctailparty???) Jeg foretrekker å dra ut på pub, fremfor å dra på en eller annen se og bli sett-uteplass og late som jeg kan danse. Jeg skulle ønske jeg kunne klipt meg kort igjen, men ser jo av bildene at jeg var stygg med kort hår og kryper dermed til korset og beholder halvlangt. (Jeg forsøker tross alt å ha draget på denne Gartneren!) Jeg liker å kjøre fort med bil (ikke si det til noen...) og når jeg tenker meg om liker jeg i grunnen å kjøre fort med alt, livet går generelt for sakte. Jeg liker rock og jeg koser meg på fotballpub, jeg gidder sjelden å sminke meg og jeg eier ikke ett eneste rosa plagg. Men samtidig liker jeg ballader og jeg koser meg med romantiske komedier, jeg sminker meg når jeg skal være ekstra fin og jeg kan pynte meg hvis jeg vil. Jeg har ett litt mer nyansert syn på hvordan jeg skal se ut nå, og når jeg har en dårlig hårdag tar jeg ikke frem saksen og går løs på egen hånd, jeg tar isteden på meg en hatt og smiler til speilet med leppestift på.

Og bare så det er sagt; jenter er kule, både de med rosa tyll, de med lilla hår og de med bestefartrøye! Nemlig!

Fra sjukeheimen

• Blogget, leste epost og sjekket Facebook i den kjempestygge kjolen min som ingen får se. Det slår meg at jeg kanskje bruker den for ofte når jeg vandrer naken inn på gjesterommet og henter den direkte fra tørkestativet. Stygge kjolen!
• Vurderte å begynne vaskeseansen med å skifte på senga, men så skrev noen til meg på chatten og jeg tok meg isteden en kopp kaffe til, for det er lov når man er syk, nemlig!
• Begynte faktisk vaskeseansen med å skifte på senga, og siden jeg husket hvor sliten jeg ble på mandag når jeg gjorde det, hadde jeg klokelig lagt inn en liten timeout når jeg var ferdig med dette. Timeout`en var imidlertid ikke nødvendig, men ganske god likevel.
• Støvsugde hele leiligheten og lurte, mens jeg støvsugde, på om det er slik at man støver litt ekstra når man har svineinfluensaen...? Hvor kom alt dette støvet fra? Er jeg i ferd med å gå i oppløsning?
• Vasket alt av gulv og var veldig fornøyd med meg selv!
• Vasket badet, og alle (2) speilene i leiligheten. Fortsatt veldig fornøyd med meg selv!
• Får krisetelefon fra Frøken Hurramegrundt som har fått Facebook-virus og spam`er alle sine venner med invitasjoner om å se porr sammen med henne. Jeg ler så jeg griner!
• Dusjet og desinfiserte meg selv før jeg sendte melding til Gartneren om at jeg nå helt sikkert er så bra at han kan besøke meg, susse meg og kanskje pelle littegranne.
• Gartneren biter på agnet, og jeg noterer meg bak øret at jeg må ta en overdose Cosylan i natt også så han ikke løper sin vei når jeg begynner natte-hostingen.
• Innser at jeg skal på jobb på mandag og det kiler i magen av ren og skjær glede!
• Ber samtlige 3 lesere merke seg at etiketten for dette innlegget er På tokt, og med dette friskmelder jeg meg selv!