Note to self...

....kjøp ingefær for en solid suppediett blir man kvalm av...

NO SOUP FOR YOU!

... men derimot riktig så mye på meg! Det er, etter en dag, langt fra så ille som jeg hadde trodd, det er tvert i mot helt greit, og kroppen reagerte som antatt: "Jøsses, får jeg mat??? ENERGI!!!!! Go-go-go!!!!" Så med unntak av at jeg må tisse hver time (også på natten) og at jeg virkelig ikke kan fordra å bruke en halvtime hver morgen med tilberedning av suppe og dagens tillegg, så går dette finfint! Se bare på frokosten min her på siden, ruccola og tomatsalat og et herlig glass med mango-eple juice. Ikke gærent?

Siden jeg må bruke den evinnelige timen på matstæsj på morgenen rekker jeg verken å skrive, langt mindre å bli inspirert, så dett var dett!

Ps: I morgen er det måling og i følge side 2 av manualen skal vi se endringer! Følg med her for den spennende utviklingen i suppekrisen!

Suppekjøkken her liksom...?

Må vi få ønske velkommen til det Tenkerbellske suverene suppekjøkken! Velkommen velkommen skal du være og neineinei, bare sitt du, så skal jeg geleide deg gjennom hele nummeret her:

Som tidligere annonsert starter suppe-uken i morgen og i dag er det suppekjøkken hvor ikke mindre enn tre fabelaktige supper kreeres etter beste evne.

Suppe 1 består persille, tomat, stangselleri (i mengder), purre og gulrot. Nå skal det sies at jeg ikke liker stangslleri, ikke i det hele tatt, så i utgangspunktet burde jeg jo rase ned i vekt dersom dette er det eneste jeg kan spise. Imidlertid gjør suppen alle fordommer til skamme, og ikke vet jeg om det er den halve bøssen med pepper som gjør susen eller om dette rett og slett er en magisk miks, men dette er faktisk godt! So far so good, folkens!

Suppe 2 ser så god ut på oppskriften at jeg storgleder meg til å smake på den; chili, hvitløk, grønn paprika,  aspargesbønner, purre og nudler. Skuffet kan jeg konstatere at det er denne som blir pytonsuppen, i hvert fall foreløpig. Eneste trøsten her er at chilien kverker det meste av smak, så det bør gå greit å klemme i seg en termos av denne om dagen.

Suppe 3 er i kreering og jeg utbryter for meg selv mens Tom Waits lurer i bakgrunnen: "ohhh: brokkoli!" Dette er en god ohhh brokkoli, all den tid purre har vært allestedsnærværende i resten av suppene. Det skal også være asparges (mmmmmmhhhh), nudler, purre (ja, jeg vet) og tomat her. Og gulrot, jeg glemte gulroten! Denne krydres med Garam masala og koriander, så nå lukter det indisk suppekjøkken her. Spennende!

Disse tre suppene skal jeg spise daglig i en uke, sammen med diverse annet ræl som varierer med dagene. Jeg har målt meg, men dog ikke veid meg, siden heimen mangler noe så essensielt som en vekt. Uansett er det sikkert like greit for jeg kunne jo blitt veid og funnet for lett, og det går jo ikke an, siden jeg har gått på BI i tre år og således burde være en tungvekter! Anyways, det spiller ingen rolle hva vekten sier, det som er essensielt her er at jeg slutter å skyte bukseknapper i øynene på folk.

Tenkerbell surrer virkelig i sivet (i kano)

Og i går spratt jeg og Gartneren på kanotur, slik at jeg for første gang i mitt liv skulle få sett en bever! En bever, noe så eksotisk, for finnmarkingen som har vokst opp med en utstoppet oter som eneste nære nusselige villdyr. (Selvsagt sett bort fra søte røyskatten som bodde under hytta til broren min.)

Hiv og hoi og anchers away og bær kanoen ned til elva å få sjøsatt oss! (Eller elvsatt oss...?) Gartneren padlet og jeg padlet og overalt lå det spor (nedgnagde trær) etter beveren. (På kav finnmarking tituleres han forresten bæver.) (Beveren tituleres bæver altså, ikke Gartneren, han tituleres fortsatt som Gartner.) Spor til tross, bæver`n blånekter å innfinne seg slik at jeg kan ta bilde av ham. Ikke vet jeg hvor han befant seg, men det er vel kanskje ikke umulig at han lå innerst i hulen jeg stakk åren oppi for å si hei. Han sa ikke hei tilbake, så jeg turte ikke å stikke hodet opp og si hei. Hva vet jeg, kanskje slike bævere ikke er så vennlige som man får inntrykk av...?

Nå gjenstår det bare å google frem hva bæveren liker å spise slik at jeg neste gang kan forsøke å bestikke ham til å ville si hei.

Ps: Jeg har i mange år ønsket meg kano, så dermed var det jo virkelig praktisk at jeg fant meg en Gartner som hadde en slik festlig farkost, se den var jeg heldig med!

Jeg, damen med sprett i....

... i hvert fall de dagene hvor verden ligger for mine føtter og alle er glade i meg. I går tok jeg meg selv i å spontandanse på fortauet mens jeg stod og snakket med Sassy Standup; se, det er megleren sin, som bop`er i Storgaten. Jeg dristet meg endatil å logge meg på det eksterne skrivebordet i dag, og selv om det er gått et døgn var det faktisk ikke en eneste bæsjemail, bare flere fine, så dette blir en herlig helg!

Jeg og Sassy arbeider på hver vår side av Storgaten og pleier å møtes i ingemannsland i midten for å dele eder, galle og en god del latter i løpet av dagen. Som en god hovedregel, altså mer enn 80% av gangene vi står der kommer Sikle-fråde-mannen. Jeg traff Sikle-fråde-mannen første gang i 2005 der han bodde i etasjen over en leilighet jeg hadde til salgs, men dette var før han ble Sikle-fråde-mannen. I 2005 var han hyggelige litauske mannen som stod og snakket med meg når jeg hadde tomme visninger, Hyggelige-mannen som fortalte om bildene han malte og som sa at jeg hadde nordlyset i øynene (uten at det føltes guffent). En eller annen plass mellom 2005 og 2009 har det skjedd noe, og han er langt fra Hyggelige-mannen der han fremfører paranoide ideer mens han fråder og sikler som en annen lama. Jeg (som den uhøflige damen jeg er) ser bort når han kommer min vei, mens Sassy nikker (høflig, men avvisende) til ham. Jeg lurer på hva som har hendt i livet hans som har endret hele ham, hans personlighet og fremførelse så til de grader?

Lykken er at mannen ikke kjører, men kun går, så dermed er det slim chances for at jeg treffer ham i dag når jeg skal kle på meg den gule Smart`n og rase til gards på visning!

For en lykke...

... og for en følelse, her jeg nesten bryter ut i spontan sang på kontoret i ren iver over alle mine fantastiske kunder!

Jeg vil bare sende en stor og god klem til alle som har gjort dette til en fabelaktig solsyngende fredag for meg, jeg er uendelig takknemlig!

Systue eller huskestue...?

Det kan du velge, men ikke desto mindre har jeg dratt frem symaskinen (min trofaste venn) og syr gardiner som det stod om livet. Vel ferdig med gardinene skal jeg igangsette prosjekt buksereparasjon, siden 8 av mine trofaste dongeribukser har revnet i rumperegionen. Nettopp, i rumperegionen, og selv om jeg har forsøkt å fortelle meg selv en tid nå at dette skyldes at rumpa mi er så spiss, skyldes det nok heller at rumpa er blitt så stor at den faktisk evner å rive i stykker dongeri. Det er i det hele og det store et under at jeg i det hele tatt får på meg buksene tror jeg.

Til uken igangsetter jeg, kvinnen som ikke har slanket seg på hvert fall 8 år, en kur, eller diett, eller mareritt-uke, velg selv. Jeg trøster meg med at den kun varer en uke, som er omtrent så lenge som man kan anta at entusiasmen min henger i.

Pokkers bukser!