Elefantene har ikke sosial slitasje, dette til info

Jeg har spurt alle jeg kjenner og siden ingen vet hva sosial slitasje velger jeg å bare gå videre i hverdagen og ikke ta det innover meg. (Okeida, jeg tok det litt innover meg i går og så bittelitt i dag, men forsøker altså å la det være.)

Når det gjelder elefantene er det slik at jeg og elefantene mine (som står vendt mot vinduet for det bringer lykke) ble huskjærester med Gartneren og en tid etter dette igjen dukket den litt pussige elefanten, som for øvrig ikke har ører og som har knekt av den ene foten, opp og la seg elegant til flokken.

Det ser ut til at han er godtatt av de andre (og av meg) så nå vandrer de alle oppå bokhyllen mot vinduet for å skaffe både meg og Gartneren litt lykke. Videre kan jeg legge til at Webtussa hadde helt rett; gardinene er for små, men det tar jeg springfart og skiter i, siden jeg bare er kjerringemne når det passer meg. I helgen var forresten Gartneren kjerringemne mens jeg var på jobb og jaktet mat. (Nei, det stemmer ikke i det hele tatt, for jeg var på jobb i 23 timer fra fredag klokken 16.00 til søndag klokken 18.00, uten at jeg tjente en eneste krone!) Til gjengjeld har jeg laget ordentlig potetmiddag 2 dager på rad, så jeg tror vi er et rettelig likestillingshjem in the making. Nå venter jeg bare på at Gartneren skal gro seg en livmor, og kanskje en liten pupp, så skal jeg ringe Se og Hør.

Sånn går nu dagan...

Jeg blir helt oppgitt

Jeg har fått beskjed av en kunde at jeg har påført henne sosial slitasje.
Hva skal man svare???

Finn 1 feil

Det er fredag...

... og når det først skal jobbes på en fredagskveld er det deilig å ha hjemmekontor!

Man vet...

... at man er huskjæreste når man syns det er koselig med en kveld alene.

... at det har landet en slags vinterdepresjon når man ikke en gang vil dra å få gratis middag, og attpåtil takker nei 2 dager på rad mens man isteden raider fryseren for gjenglemte rester.

... at man er lei av jobben sin når man tar seg selv i å vræle(virkelig troll-vræle, faktisk) nei i telefonen til en kunde midt på fortauet.

... at vinteren suger her på det sentrale østlandet, likevel tar man seg selv i å bli overrasket idet man i en alder av nesten 30 vurderer brodder og lave hæler som et godt alternativ.

... at mannen liker deg, selv om det ikke føles slik når man ikke liker seg selv.

Alt dette kommer til å gå over så snart som solen skinner, været stabiliserer seg, jobben ansetter det nye hodet, konsertene jeg har billett til faktisk er i gang og når speilbildet smiler til meg.

Mer treffende enn Newton

Enhver flott dag ( igår) må selvsagt (uten unntak) etterfølges av en skitdag (i dag)!

Æ vil ha pakke sånn at æ blir gla igjen!!!

Status på hjemmefronten

Kjøkken - vann frosset. Tining pågår ved hjelp av vifte under benken og dryppende vann i servanten.

Skittentøyskurv - så full at om ikke lenge døpes den om til "detroteteskapethvorklærneerlittskitnemensikkertkanbrukesendagtil"-kurven.

Oppvaskmaskinen - pip full, men da tidligere nevnte vann er frossent fortsatt må den nesten bare stå å godgjøre seg til våren kommer. Fritt for å ikke åpne den da!

Vær - 15 minus, som ved et mirakel (eller helsikkes vonde ledd om du vil) skal forvandles til 3 pluss i morgen. Det faktum at det er sol hjelper noe (på humøret, ikke på leddene), men ikke nok.

Jobb - mange visninger, dog uten gode kandidater. Så istedenfor å gjøre meg selv en bjørnetjeneste å leie ut til noen som senere vil skaffe meg masse jobb tar jeg isteden snippvesken (havresekken hvor jeg har alt men likevel ikke finner noenting) og går hjem!

Husarbeid - det kan se ut som at den lille vaskedvergen, jeg kan sverge på har bodd på loftet, nå har flyttet. Gartneren skal ut med en kompis å drikke øl i dag, så istedenfor å bli sittende hjemme å se på at hybeltrollene parrer går jeg ut og spiser middag med long lost venn.

En annen dag, en bedre dag, skal jeg ta meg sammen å produsere noe morsomt.