Det er en fin lørdag

- når kundene forstår, og skryter, av at jeg flink.
- når alle 7 som skulle komme på visning faktisk dukker opp.
- når resten av kvelden skal tilbringes med fotballkamp og fin folk.

Jeg er lykkelig!

Det blir straks mer uformelt når man blogger i Gmail

Jeg kryper til korset og installerer Forefox, selv om jeg elsker Google Chrome, bare fordi møkkaBlogger nekter å kommunisere med Guugl`n min. Jeg kunne brukt dette som unnskyldning for at jeg ikke har bokstavert her inne, men det stemmer ikke. Jeg har bare vært en tur i verden, både jobbverden, bokverden, festivalverden og kjæresteverden, og da var det ikke tid til å leke med bokstavene. Firefox innfrir (relativt lave) forventninger og jeg blogger nå i Gmail mens jeg venter på at skiten skal installere seg. Ikke imponert...

Mens jeg befant meg i verden har jeg kladdeblogget i hodet og dette er det som ble igjen etter at stress og kaffe har forlagt resten:

• Jeg hadde en investor innom kontoret og vi snakket om ulike prosjekter han kunne investere i. Jeg følte at jeg fikk gitt et riktig så godt inntrykk, ga gode råd og vi hadde generelt en meget god tone. Et par timer senere går jeg fra jobb og innom nærbutikken for å handle. Jeg møter så investormannen i kassa og tok meg selv i å kikke panisk i handlekurven min, bare for å se om jeg hadde handlet noe kompromitterende. Tenk om kurven hadde bugnet av kondomer, røyk og pornoblader...! Den gjorde ikke det, den inneholdt nemlig 1 stk tjukk bok, 1 blomkål, helmelk, 1 pakke eksklusiv juice (som jeg koster på meg når jeg syns jeg har vært flink, selv om jeg syns det er horribelt å betale 40 kroner for 1 liter juice) og 1 pakke melange. Som dere sikkert har regnet dere frem til luktet det blomkålsuppe og fredelig kveld, så investoren tenker forhåpentligvis fortsatt at jeg er en seriøs og tillitvekkende dame. 
  • Boken som jeg nevnte i forrige avsnitt er for øvrig Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde av Leif GW Persson. Den er fantastisk bra! Så bra at jeg prioriterte å lese videre fremfor å snakke med Gartneren når han kom hjem i går kveld. Jeg vurderte også å lese mens vi spiste middag, men slo det fra meg idet jeg forstod at jeg hadde blitt rabiat om Gartneren hadde sett tv under middagen. Altså GW i røde bokstaver og havblå bok, løp og kjøp, all den tid den koster 20 øre per side; altså hemskt mange gode bokstaver for pengene. 
  • Nærbutikken min har enda en bok av denne forfatteren i hylla og den er minst like tjukk! I morgen, når jeg er ferdig på jobb, skal jeg ta de 2 posene med tomgods vi har hengende i gangen, spasere til nærbutikken, pante og så kjøpe boken for pant + litt skillingsmynt fra pengboken. (Hvorfor kaller søringene det for en lommebok? Det er jo en pengebok!) Jeg syns det er forferdelig pinlig å pante flasker å bruke lappen til å kjøpe middag, frokost eller andre måltider. Jeg klarer heller ikke å kjøpe dopapir eller røyk for pengene. Og det er jo stort sett det jeg handler på butikken. Derfor har jeg mange ganger valgt å gå for dette pantelotteriet til Røde Kors, med det heldige utfall av 1 ganger 10 og 3 ganger 20 kroner. Jippi! (Men pantelotteri-lappen kan jeg imidlertid kjøpe mat, dopapir eller sigaretter, for da ser det ut som om jeg har gjort en god gjerning i tillegg til å drikke øl.)

Nå kom Gartneren hjem, med liljer, og jeg ble så glaaaa. I natt har Gartneren drømt, mye, og vekket meg 6 ganger med roping i søvne. Vi har sovet sammen i straks 2 år, og dette er altså gangen han er mer høymælt enn meg. 5. gangen jeg skvettvåknet vurderte jeg å be ham legge seg på stua. Han fortalte også en morsom historie (i dag, ikke i natt) om at han måtte gå inn til Djårtsjh å kverke en av sirissene som satt og vingegnikket for harde livet. Jeg kunne gjengitt den her, men tror ikke den hadde vært like morsom uten ansiktsutrykkene til Gartneren, så jeg lar det være.

• Jeg og Gartneren har førstedate-jubileum i morgen, og det faktisk på 2.året! 2 år er virkelig veldig lang tid og det slår meg at 2 år + huskjæreste + fortsatt lykkelig = veldig bra mann! (Se på det! Jeg kan da regne med bokstaver!)
  • Vi har fått en ny dame på Mäkleraffären og jeg innser (for femte gang i livet) at jeg aldeles ikke egner meg som lærer. Jeg har tålmodigheten til et lemen og jeg forventer (uten at jeg vil det selv) at alle skal ha samme holdning til arbeid som det jeg har. Det har ikke folk flest og dermed tar jeg meg selv i å bli forbanna, skjære tenner for så å måtte si unnskyld kanskje 4 ganger om dagen. Men for ordens skyld; hvis du ikke har skjønt det jeg har sagt må du ikke si ja, du må isteden si; beklager, men det forstod jeg ikke. For hvis du sier ja, forventer jeg faktisk at du kan det neste gang! Æææææææhhhhhhhh!!!!!!!! (Hjerteinfarktet er nært forestående og magesåret er nok allerede ankommet!)

Her må jeg nesten bare få legge til at Firefox suger, for den har fortsatt ikke fått installert seg ordentlig og står isteden og later som om den Utfører vedlikehold.

• Jeg registrerer at det i bloggverden er lansert en liste-ting hvor man skal ramse opp 10 ting som gjør deg lykkelig. Jeg simpelten (Skrives det simpelthen? Med h? Seriøst? Eller er det Blogger som er ordblind igjen?) elsker slik taggeroo`er og slår derfor til i rask (og tilfeldig) rekkefølge: musikk, Gartneren, blomster som overlever, en riktig god import-øl, fart, streker på tavla, venner og sol, gode lange bøker, ferie (ja, faktisk!) og fankern, der var jeg visst ferdig.
  • Vi bedriver kompromiss og likestilling her i huskjæresteheimen. For eksempel er det vaskedag på torsdag (noen ganger fredag, men altså som oftest torsdag) og den som kommer først hjem må bare igangsette prosjekt ukesvask. Nå har Gartneren kaos på jobben gjennom hele mai, men ellers i året er stort sett torsdag en relativt tidlig hjem-dag for ham. For meg er torsdag visningsdag og siden jeg har vasket gjennom mai (med unntak av den uken jeg var i Tallinn) tenker jeg det blir noen gode torsdager fremover. Vi har også likestilling på middagslaging og der er det nok litt mer fair. Dessuten liker Gartneren å lage mat, så om han må lage en dag mer enn meg tror jeg ikke han furter for det. I dag for eksempel kan jeg sitte å blogge med et glass rødvin, mens Gartneren lager andeconfit med rødløk og amandine-poteter. Ahhh... Jeg er imidlertid best på salmiakk, så vinduer, speil og ventilator faller på meg. Gartneren støvsuger som en helt, så isteden klorer jeg bad mens han suger alle hybelkaniner til det hinsidige. Det er en fin organisering her i huskjæresteheimen og jeg er lykkelig på også dette. Det er godt å slippe å være drittkjerring hjemme, all den tid jeg er det så mye på jobb. 

Firefox driver fortsatt med vedlikehold som en annen kommunal vaktmester og jeg forsøker derfor å bare åpne nettleseren selv om den er opptatt med sitt. Hurra, det virket, og jeg kan nå bekrefte at du har lest hele innlegget med oppsamlingsvas fra Tenkerbell; gratulerer og ha en riktig fin helg! (Dog har du lest hele innlegget med forferdelig formatering, all den tid Forefox nekter å la meg fikse dette, men bokstaver er bokstaver, tenker jeg, og slår meg ned med GW mens Gartneren lager andeconfit.)

Det er så mange slags fjes

Fiskefjes

Furtefjes

Og med det leder jeg årets fiskekonkurranse 1 - 0...

Vann og vanningsregler

Her på det sentrale østlandet har det vært finvær i lang lang tid nå og poppeltrærne mine ser pjusk ut. Jeg informerte Gartneren om at jeg skulle vanne dem i dag, så de kan bli grønne og store og fine. Han kunne informere om at det er vanningsrestriksjoner. Ja, men det vet jeg vel, svarer jeg. Og så legger jeg til at de ikke gjelder for meg, for jeg er finnmarking, nemlig! Han tror visst ikke på meg, men lar meg i alle tilfeller holde på. Nå ligger slangen strategisk plassert rundt den pjuskeste poppelen og jeg sitter inne med kaffekoppen. Hvis vanningspolitiet kommer på besøk skal jeg servere dem kaffe mens jeg lirer av meg følgende strofe: "Ka du snakk om vannings-ka? Men blomstran dør jo... Nei, det hær tullet gidd æ ikke å vær med på for når æ først bor på en plass kor det faktisk væks trær må man vel for svarte kunne pass på at dæm ikke dør av underernæring, hva? Ta å gå en anna plass å gnæg!"

Jeg er overbevist om at vanningspolitiet kommer til å riste på hodet og gå sin vei, all den tid det er umulig å argumentere mot (nev)rosene.

Om jeg kan få lov til å skryte litt?

Ja, for hvis det er greit vil jeg fortelle litt om Gartneren. Denne Gartneren som kom sjanglende inn i livet mitt kamuflert som en one-night stand. Jeg er så inderlig glad for at jeg sendte meldingen som inviterte ham på fler-night stand og vil for alltid hylle min dårlige impulskontroll og kilende mage for makan til mann tror jeg ikke finnes. Gartneren kokkelerer, han synger, han pjusker rygg i natten, han får meg til å le og han liker radio nesten bedre enn meg. Med Gartneren kan jeg slappe av i magen og jeg kan være akkurat som jeg er. Han kjenner meg som den stressa eiendomsmegleren, som den nevrotiske arbeidsnarkomanen, som den strenge kjerringa fra nord og som den morsomme damen med smilet, og han liker meg likevel.

Gartneren hadde, som dere vet, laget velkomstplakat til jeg kom hjem. Ballonger og gode greier. Den kvelden jeg kom hjem lå det pakke under dyna og i går når jeg krøp til sengs lå det pakke under dyna. Han hadde vasket hele leiligheten og beplantet hele bakgården. Min far sa, i begynnelsen når Gartneren var akkurat like snill og god, at ja, det er koselig dette, men en eller annen dag kommer hverdagen. Ja, pappa, hverdagen har kommet, men det er dette som er hverdagen. Gartneren er fortsatt like omtenksom og like oppmerksom som han var for nesten 2 år siden når vi fniste oss gjennom bli-kjent fasen.

For å opprettholde min umiddelbare interesse må mennesker kunne noe som jeg ikke kan, og de må være noe som imponerer meg. Gartneren kan mye som jeg ikke kan, og han har en arbeidsmoral som er uten like. Gartneren jobber 14 timers dag for så å komme hjem å lage middag til meg mens han moonwalker. Han lager utebord av innebord og sager til sofa så den passer inn i kroken. Det er ikke disse tingene som er imponerende i seg selv, men det faktum at han gjør tingene uoppfordret, og med en tålmodighet som jeg kan se langt etter.

I løpet av en dag vil det tikke inn en melding som består av et smilefjes, og ikke noe annet. Smilefjeset er der for å minne om at vi tenker på hverandre. Noen dager tikker det inn en melding med bilde, for å fortelle en kort historie om dagen og livet. Jeg elsker alle disse tekstmeldingene og vil spare dem i hjertet til evig tid.

Tenk at det var jeg som fikk denne mannen, tenk at det var meg han ville ha.

Om gamle byer og gamle folk

Jeg har vært i Tallinn og blitt gammel. Det med å bli gammel var uungåelig, så jeg tenkte at det var like greit å gjøre det ett sted hvor vodkaen var billig. Det viste seg imidlertid at jeg ikke syns det var så veldig godt med vodka, så isteden drakk jeg cava, øl og den alltid like fantastiske Lumumba. Skjønt på selve fødselsdagen fikk jeg i meg en liten overdose av drinken Caprioska (vodka, brunt sukker og lime) noe som resulterte i at jeg sovnet i pedikyren dagen etterpå og våknet med rosa negler. Rosa ja, stemmer, tenkte jeg når jeg våknet...

Tallinn var en fantastisk by, som var akkurat så stor at den var storby for de andre, men samtidig så liten at jeg fant sånn høvelig fram i den. Nå skal det sies at vi antagelig ikke utforsket hele Tallinn, men holdt oss i gamlebyen og det var definitivt koselig nok. Brostein og smug, gatekafèer og karaokebarer, butikker og alle slags restauranter. All maten vi inntok (bortsett fra lunsjen på spa-hotellet) var fantastisk, men jeg tror faktisk jeg erklærer gourmetrestauranten med pirat-tema til vinner med den russiske restauranten som en god nummer to.

På min fødselsdag var det grand prix semifinale. Jeg må innrømme at jeg skiter en lang marsj i hele Eurovision, men jeg syns Stella-damen er en knakende søt dame med et fabelaktig smil. Vi benket oss ned på en karaoke-bar som viste semifinalen i sin helhet, og det var marge-kjedelig fra begynnelse til slutt. Jeg tror det var derfor jeg begynte på Caprioskaen... Men så var showet ferdig, Stella ute og min venninne som syns både Stella og sangen er dårlig sang sin egen coverversjon av denne og vi lo. Etterpå slo estlenderne seg på karaoke og vi lo enda mer. Når Living next door to Alice på estisk kom for tredje gang lo jeg så mye at jeg nesten tisset i buksa. En flott kveld!

Jeg er hjemme nå og hjemmer meg. Det er finfint å ankomme heimen etter noen dager borte. Enda finere blir det når man kommer hjem til en beblomstret og beurtet hage, med velkommen hjem-skilt i gangen for så å oppdage at hele heimen er vasket selv om det er i dag det er vaskedag. Det er også fint å være på tur og oppdage at man savner noen så mye at det verker litt på venstre side av magen. Jeg har hundre historier å fortelle mens jeg ligger i armkroken, så hvis akkurat du nå kan slutte å kjøpe sommerblomster et par dagers tid kan han kanskje komme hjem til meg. Vil du det? Takk :)

Anchors away!

Jeg er klar, en god time før resten ankommer, som vanlig. Jeg har pakket som en helt og vekten min (+-60 kilo, alt avhengig av hvilken veievekt jeg velger å stille legemet på) holdt på ingen måte til å få igjen lokket. Isteden måtte en lett vugging, som etterhvert gikk over i bein hopping, til for å få snekret igjen kofferten. Jeg er bittelitt engstelig for at den skal sprenge i transport og at jeg dermed må fly langs transportbåndet i Østblokkland å pelle opp truser som en annen villfløyen dame.

Men jeg altså klar for eventyret og Østblokkland skal testes av 6 damer som alle i seg selv er så ulike at det ikke kan bli annet enn morsomt!