Stillingsinstruks

I forbindelse med at vår kollega Tenkerbell vurderer å gå over til en stilling som heltids-lassaron ser vi oss nødt til å utlyse hennes stilling.
Følgende kvalifikasjoner er ønskelig:
Den ansatte må ha tre-årig eiendomsmeglerutdannelse samt inneha meglerbrev (da vi på ingen måte er interessert i å bidra til at noen som ikke har det, får det). Videre må man kunne kommunisere på alle verdens levende språk og dialekter, da man kan være helt sikker på at en leietager (ELLER en utleier) garantert vil påberope seg manglende forståelse dersom de på noen slags måte kan se at de får en fordel ut fra dette. Det er et krav at kandidaten ikke har noen form for sosialt liv da man må være beredt på å svare på telefoner i tiden 05.30 til 02.30. Videre er det absolutt ønskelig at kandidaten har større ytre fordeler, slik at også stygge eiendommer kan leies ut (til interessenter i midtlivskrise). Dersom arbeidsdagen krever det forventer vi at kandidaten kan møte opp til intervjuer i media på kort varsel, er villig til å bryte seg inn i leiligheter for å dobbeltsjekke at leietager ikke ligger død eller ille tilredt, legger kveldsturen forbi samtlige objekter i porteføljen bare for å sjekke at ingen har brutt seg, har fest eller gjør annet som på noen måte kan sjenere eier eller naboer. Videre er det et krav at man på alle mulige måter, i alle tenkelige situasjoner, er en god representant for firmaet, slik at absolutt alle personer i verden (dette er et langsiktig mål, da vi på ingen måte er interessert i å spandere ferieturer på det nåværende tidspunkt) vil ha et fordelaktig syn på oss og være gode ambasadører for vårt konsept. Det vil heller ikke bli aktuelt å motivere deg, rose deg eller på noen slags måte skape trivsel på arbeidsplassen.

Lønnsbetingelser:
Mäkleraffären tilbyr konkurransedyktige betingelser for den rette kandidaten, men vi gjør oppmerksom på at det ikke er aktuelt å betale deg for ALLE timene som du legger ned i løpet av en uke, eller sagt på en annen måte; dersom du forventer å få timesbetalt tilbyr vi deg 49,90 per time. Dersom du ikke ser deg lønt med dette kan vi isteden tilby deg en provisjonsmodell som er såpass komplisert at det er bare Tenkerbell som forstår den. (I følge henne har hun faktisk gått i overskudd på den, men siden vi ikke forstår modellen kan vi heller ikke etterprøve dette utsagnet, slik at modellen vil bli endret til en non-profitt variant innen den skrives inn i din kontrakt.)

Ta gjerne kontakt for et uforpliktende og hyggelig intervju; her er det så trivelig at vi garanterer deg at du smiler på veien ut (av glede for å slippe unna sjefen som fikk deg til å grine)!

RETT OG SLETT

Med fare for å høres ut som Ida Wulff (og de andre skjendis-bloggerne) har jeg den siste uken vært i flere viktige møter som jeg dessverre ikke kan fortelle om (fordi det er jobb og dritkjedelig for dere å lese. Derimot kan jeg fortelle at det akkurat ringte en interessent og spurte om han kunne komme på visning, og når jeg foreslo et tidspunkt sa han at han var i avhør da, hvorpå jeg svarte: det må du ikke si til utleiemegleren din!!!!).

Isteden kan dere lese at jeg har blitt intervjuet til radio (om diskriminering av leietagere, et meget interessant og viktig tema), intervjuet av tv (også om diskriminering, fortsatt veldig interessant og aktuelt) og i ettermiddag skal jeg intervjues direkte på radio om diskriminering (jepp, stemmer, veldig interessant) og om meg selv (ikke så veldig interessant). Jeg antar at min far, mine venner og mine kollegaer vil syns det er morsomt at jeg sier rett og slett på radio i en halvtime (det er tenkeuttrykket mitt og jeg sa det 3 ganger i løpet av ett minutt på mandagens sending), men hvor interessant det er for den jevne østafjellsbeboer er jeg i tvil om…

Jeg vet ikke hva mer jeg skal si om dette, men jeg er litt stressa, så jeg tror jeg tar en kaffekopp til, selv om det utvilsomt vil føre til at jeg sier rett og slett enda flere ganger. Rett og slett, rett og slett, rett og slett… Rett og slett? Rett og slett! Slett og rett! (Noe luggen min imidlertid IKKE var når jeg ble filmet for det var øspøsregnvær den dagen, så jeg var på tv og lekte fraggel, selvsagt mens jeg sa rett og slett en rekke ganger der også.)

Det fantastiske bryllupet, siste og avsluttende episode

Jeg har fortalt om båttur, jeg har fortalt om maten, jeg har fortalt om latteren og jeg har fortalt om bilturen (opptil flere ganger), så nå gjenstår bare resten:

Legg for øvrig merke til karakteristisk skurkesneip i munnviken hos skurken samt heltens smil midt i duellen

Etter maten var det skuespill! To venninner av bruden hadde fått underholdningen i oppgave og de klarte oppgaven med bravur. De serverte hjemmesnekret stum-western-skuespill hvor de leste replikkene og handlingen mens de effektivt rekrutterte skuspillere blant gjestene. Jeg var skurken (man velger jo eiendomsmegleren som skurk, det sier seg jo selv!), samen var helten og en rekke av gjestene var blant annet fjell, midnattsol (?), mandsangforening, skjønn jomfru, etc. Min favoritt under dette er når mandsangforeningen bryter ut i spontan lovsang, jeg lo så jeg grein. Gartnerens høydepunkt var at samen var helten slik at han helt uforstyrret kunne fotografere ham all mass. (Se det var søringen sin, "a same, how exotic!")

Etter vel utført skuespillerjobb trekker gjenværende gjester ned til bålet i fjæra og jeg skifter klokelig til et billigere og mer fjæra-klart antrekk enn bunad. Klokt tenkt, Suverin Fylleren, i og med at den ene bunadskoen (som jeg ikke skiftet ut) tok fyr utpå morgenkvisten. I fjæra lo vi, skrønte, drakk, lo mer, spiste litt tørrfisk, så skodda lette og solen komme frem. Midt i hele koseligheten begynner en av brudens mer effektive venninner å sanke inn single, halvsingle og ikke-single men dog ugifte venninner, for å få kastet brudebuketten. Siden jeg har vært med på denne fadesen før, fått buketten, men ikke blitt noe mer gift av den grunn forsøkte jeg å ro meg unna med alle tenkelige midler, uten hell kan jeg tilføye. Med entusiasmen til en middels revisor setter jeg meg på en benk bak de gifteklare damene som har kastet sko og står sprangklare. Mens jeg sitter å koster bøss av ullgenseren treffer buketten meg i hodet! Så hva skjedde med de gifteklare? Tok armene samme vei som vettet til sinte-svensken? Så jada, så neida, så Pappa? Er du klar for å stelle i stand brølløp???

Etter bukett-glippen ler vi mer, noen krangler seg litt, og jeg velger i 8-9-kanskje til og med nærmere 10-tiden på morgenen å krype til korset, og teltet, å legge meg. Jeg våkner i formiddagen (i 12-tiden) og hjelper bittelitt til med å rydde før jeg og Gartneren tar båt 2 til fastlandet. Vel på fastlandet finner vi første og beste hotell og tilbringer en god time i dusjen (beklager så meget, miljøet) før vi trasker ut og finner en restaurant. Jeg holder på å sovne mellom forrett og hovedrett, men drar meg i land med en kaffe og er til og med våken gjennom desserten.

Etter 12 timers søvn våkner vi til strålende sol i vakre Tromsø og skal ut å turiste oss. Vi pløyer gjennom Polaria (med et kvarters stopp ved de kule steinbitene, se det er bøse-gjengen i sjøen) før jeg trekker Gartneren med meg til Fjellheisen. (Nå hører det med til historien at jeg vet at han har høydeskrekk, det fikk jeg vite når jeg dro ham med meg i pariserhjul i vinden i København i januar, men anyways:) Gartneren trosset høydeskrekk og koste seg på toppen mens han fortsatte som den gode japaner han hadde vist seg som gjennom helgen, med kamera ladet og telelinse på. Vel nede fra Fjellheisen reiser vi på Yonas for anerkjent pizza, treffer fortsatt-full-brud på vei hjem, spiser og kjører med illeluktende og rykk-kjørende taxisjåfør til flyplassen. (Neste års Myrafestival-overskudd anbefaler jeg å donere til Tromsø Taxi og øremerke deodorant!) Norwegian innfridde sånn høvelig rutetider og Bjørn Kjos frembragte oss trygt til Oslo-byen. Og alle var enig om at det hadde vært en flott tur!

Noen ganger...

... er bloggelysten så sterk at jeg starter på 8 forskjellige innlegg i hodet i løpet av en dag. I dag er en slik dag, men siden dagen har vært travel som fytte har jeg ikke rukket å notere stikkord annet enn mentalt og sammendraget er dermed bare basert på elendig husk.

Intervalferie har sine fordeler...
... men det har virkelig sine bakdeler også. Der jeg var oppvakt og uthvilt på mandag og tirsdag bragte onsdag med seg matt og torsdag sliten. Jeg tenker på å finne meg en annen jobb og jeg tenker på å finne meg et annet liv. Det er lettere å lage nytt enn å reparere gammelt, i hvert fall når man må gjøre det på egen hånd.

Dere vakre kunder...
... som maler fredagen min glad og sørger for at jeg får tilbake troen på menneskeheten. Dere som ringer meg og er høflige, dere som spør pent, dere som sier takk og dere som forstår at jeg ikke kan trylle. Dere vakre kunder som gjør at jeg har lyst til å fortsette å megle, jeg vil gjerne rette en stor fredagstakk til dere, og jeg byr dere et glass rødvin hvis dere skulle spasere forbi terrassen min i kvelden. Helgen blir en fin helg, og en koselig arbeidshelg, ene og alene for at akkurat dere besøkte meg i fredagen. Takk!

Jag vill seie høgt og klart vad jag finner underbart...
... (fritt etter Lisa Ekdahls vakre sang Benen i kors). Mens jeg løper gjennom dagen tar jeg meg selv i å tenke på hva du gjør. Jeg ser for meg vanning, paddeleting (selv om dette antagelig er noe du bare bedriver til ære for meg når jeg er i gartneriet), pakking, pussing og bittelitt snakking med blomstene dine (selv om du ler av meg når jeg gjør det). Jeg lurer på om du tenker på meg og jeg undrer på om jeg skal leke med deg i kvelden. Mens jeg tenker på deg tenker jeg på smilet ditt, latteren din, den ubevisste kosingen, småsnakk og flørting. Jeg er spent på å vise deg til familien min selv om jeg vet at de vil like deg. De vil alle se at du gjør meg glad og de vil se at du er snill. De vil vite at jeg har funnet en som passer, for meg, til meg. Det skal en stor mann til for å holde meg (og ikke minst holde ut med meg) og jeg er glad for at du virker som å klare oppgaven.

Det er godt å være norsk i Danmark...
... men det må jammen meg være bra fint å være svensk i Norge også, for vi har en brøte av dere her. Ikke misforstå, svensker er fine folk de, likevel tok jeg meg selv i å tenke gjennom mine svenske kunder her jeg tok en sigarett mellom gulvvask og baderomskloring. Jeg tror ikke jeg har en eneste sedvanlig svensk kunde, de er alle et snev av usedvanlig. Mulig dette er en tilfeldighet, men når jeg tenker gjennom mine mer internasjonale kunder (les; ikke oppvokst i Norge) er det faktisk ikke noen annen nasjonalitet som skaper mer hodebry. Man skulle tro at relativt like normer og nogenlunde forståelige språk burde lage et godt samarbeid, men nei. Det er svensken som brukte 2 timer på å forklare meg hvordan avtrekksviften fungerte (som om jeg var oppvokst på månen og dette var en fundamental nyvinning for meg) og det er svensken som ringte og hadde grodor (frosk) i stuen. En annen svenske ville ha meg til å komme å se på terrassen som var ødelagt fordi plankene blablablaetellerannetjegikkeforstod han kunne ikke trå på dem. Her viste det seg at plankene var skrudd fast med et mellomrom på 1 og en halv cm mellomrom slik at snøen lettere kunne falle gjennom sprekkene og ned i bølgeblikket under for så å smelte ned i takrennen, og alle satt godt fast, men han mente altså at han kunne falle ned i sprekken. Jeg kikket på ham og tenkte at hvis den ølmagen fikk plass i sprekken skulle jeg jammen meg spandere både ny terrasse og Grete Roede-diplom på ham. Vi har også sinte-svensken som skal döda meg hvis jeg tar saken, med at han har ødelagt ventilasjonssystemets motor, til forliksrådet. Saken tikker og går mot et forliksmøte og så vidt jeg kan bedømme er jeg fortsatt i live. Det er mange flere svenskehistorier gjennom min 6-årige meglerkarriere og hvis jeg ikke blir dödat av sinte-svensken lover jeg at jeg skal fortelle flere.

Pang! Du er død!
... Dette er ikke et innlegg jeg tenkte på i løpet av dagen, men derimot akkurat nå når jeg satt og skrev på det forrige avsnittet. Det gjør ikke lenger inntrykk at noen skal drepe meg, som megler får du dette servert jevnt og trutt og etter den 5. gangen blir man rett og slett ikke redd lenger, man bare mister lysten på å snakke med vedkommende siden alt vett tydeligvis har flyttet og glemt å sende flyttemelding. Stadig vekk skal noen ta livet av meg, de skal komme innom kontoret å snakke meg til veggen, de skal anmelde meg (stakkars politi-mennesker som jobber i skranken, de spyr vel neste gang de hører navnet mitt), de skal ringe avisa (de fleste av gangene sitter jeg og håper at de gjør det, og at de i avisa treffer på en journalist som er dum nok til å skrive artikkelen, for dette er reklame man rett og slett ikke kan kjøpe for penger), de skal lage livet mitt til et helvette og de skal snakke med sjefen min. Jajaja, ring avisa, snakk med sjefen, anmeld meg, snakk meg til veggen og lag livet mitt til et helvette. Det beste, kjære sinte kunde, hadde vel vært om du snakket rolig med meg slik at vi kunne løst dette sammen. Trusler biter ikke på, smil derimot lager vei i vellinga. (Vei i vellinga, hva er dette for et dumt ordtak? Har jeg laget det selv? Velling, er ikke det grøt? Jeg forstår det rett og slett ikke...)

I Finnmark er det langt mellom husene...
... og dersom det likevel skulle lykkes deg å lage så mye støy at den kunne truffet naboen kan du være sikker på at den likevel ikke gjør det for nordøsten (vinden) tar det med seg til Russland. Her på det sentrale Østlandet derimot har jeg en nabo med nybakt kolikkbaby, en rekke skjærer i en stor bjørk, en nabo som har soveromsvinduet sitt rett ved siden av bjørken og som stadig klapper til skjærene for å få dem til å flytte (jeg tror de tar det som applaus og blir oppmuntret til å kakle mer), en nabo som leverer nabovarsel fordi hun skal ha fest men festen ble ikke mer høylydt enn at jeg overdøvet den med en fjert, en nabo som har satt opp et 2 meter høyt gjerde for at han ikke skal se meg når han er i hagen men som likevel ikke bruker hagen sin fordi han valgte et gjerde med sprekker så jeg ser ham fortsatt og en nabo som er så mye borte at jeg føler at jeg har hele hagen for meg selv. (Faktisk så til de grader at jeg tjuvlånte hagemøblene hans noen timer når jeg hadde festivalfrokost og det kom flere mennesker enn jeg hadde hagemøbler. Han tilgir meg nok, siden jeg vasker trappa for ham annenhver uke.) Jeg vet at mange her sørpå har solide nabokrangler for alle disse tingene og enda rarere ting, men jeg syns det er fint å høre at det lever mennesker rundt meg, så jeg klager ikke. Så får de heller tilgi meg at det tidvis støyer litt fra det alltid åpne soveromsvinduet mitt...

(Dette er bare en parentes, og hører overhodet ikke til de øvrige avsnitt, men jeg syntes jeg måtte fortelle at her jeg sitter på terrassen, med rødvin og stearinlys og skriver, kastet akkurat tittingen som bor i takrenna et tomt og ødelagt egg i hodet på meg. Kanskje tittingbarna er blitt russ allerede? Jeg venter på at terrorsangen Botten Anna skal dundre fra oven.)

Kjære vakre Gartneren min...
... Jeg syns det er så koselig at du har nøkkel. Jeg syns det fint når du er her når jeg kommer hjem fra en lang dag på jobb, og du står i bar overkropp og lager herlige middager til meg. Jeg blir så glad av at du sniker deg inn i nattens mørke og sniker deg inntil meg og hvisker at du liker meg. Men noen ganger vil jeg sitte alene og trykke på tastaturet eller lese bøker å tenke på ingenting eller terrorvaske bort uhøflige og slemme kunder. Jeg er bare ikke noe flink til å fortelle det til deg. Mesteparten av tiden vil jeg leke med deg, men av og til vil jeg være alene. Jeg er redd for at du skal bli lei deg hvis jeg sier det. Jeg er redd for at du skal slutte å komme, være her, kose deg her. Jeg er redd for at ting blir ødelagt. Men jeg håper du forstår at du har to baser og at jeg bare har en. Du kan låse deg inn her når dagen går deg i mot og treffe meg, eller du kan låse deg inn hjemme hos deg selv og ikke treffe noen. Du har luksusen med å ha et bonushjem, der du har all rett og ingen plikter. Jeg liker at du har meg og mitt som ditt bonushjem, men noen ganger vil jeg ha det som mitt bonushjem alene... I kveld har det vært mitt bonushjem og nå gleder jeg meg til du kommer og låser deg inn. Jeg er gla i deg og jeg er takknemlig for at du synes å forstå uten at jeg sier det.

Det var bare 6 innlegg (eller deler av dem som sådan), men de 2 siste forsvant antagelig i den ureglementerte forbikjøringen min i ettermiddag. Nå skal jeg skrive enda ett innlegg om det fantastiske bryllupet (aha, der er det sjuende, da mistet jeg bare ett i forbikjøringen).

Det fantastiske bryllupet, del 3

Maten, ahhhh, den fantastiske maten i det fantastiske bryllupet! Her ble det servert helstekt, og jeg koste meg storveies når jeg satt og kikket på (og ikke minst luktet på) i forberedelsene dagen før dagen. Men for å starte på begynnelsen; Vi ankom jo festøya torsdags formiddag (etter den hasardiøse bilturen og den koselige båtturen) og kastet i oss litt medbragt brødmat før vi jogget ut for å hilse på mennesker, drikke øl, le samt hjelpe bittelitt til med forberedelser.

Vi hadde fått beskjed om at vi måtte ha med grillmat til torsdags kveld, da brudeparet ikke hadde anledning til å sponse mat for alle i 3 dager (forståelig nok, da bare selve bryllupsmaten må ha kostet en formue!) Gartneren ble vår cateringansvarlige og han slo til med biff, salat og hvitløksbaguetter! Han er imidlertid unnskyldt, all den tid det er dette de tenker er grillmat her nede på det sentrale østlandet. Jeg derimot burde visst bedre, men jeg kan vel forsøke med å vri meg unna med en liten æ-har-ikke-bodd-nordpå-på-ti-år, men det funker liksom ikke helt all den tid jeg er verken 70 år gammel eller senil. Jeg burde husket at grill og grillutstyr driver vi ikke med, vi har bål i fjæra, fordi det er enklere, lukter bedre og man slipper å drasse grillkull hvor man nå enn skal. Enniveis; vi hadde biff og bål i fjæra, så hva gjør man da? Jo, man går i første og beste kjeller, finner en gammel dartskive og bruker den som grillrist over bålet, og jøsses for en biff det ble! Nam!

Men altså, bryllupsmaten; vi fikk en herlig blåskjellsuppe når vi kom fra vielsen, og det kunne ikke passet bedre med varm suppe og kald Cava idet man kom av båten. Etter 2 glass Cava og en rask løpetur sammen med bruden for å rigge opp baren var jeg igjen varm under bunaden og i tillegg gla som ei lerke. Pussig hvor fint Cava fungerer… (Jeg følte meg forresten som den gardsfrua idet jeg jogget av gårde med øl og vin mens bunaden flagret rundt beina, tjohei hvor det gikk!)

Så var det dags for middag, og mens jeg tok en liten avstikker i fjæra for å kvitte meg med litt av Cava`en stilte Gartneren seg lydig i matkø, og innen jeg kom tilbake fra fjæra var denne tallerkenen ankommet. (Ja, det er rett før jeg drikker med begge nevene, jeg skal bare holde tale først.). Det var couscous, poteter, salat, potetsalat, steinovnsbrød med aioli, coleslaw og annet smaskens på tallerkenen og jeg måtte ta meg en halvtimes pause når jeg var halvveis før jeg spiste opp resten. Vanligvis når man er i større selskaper er maten enten pip tørr, vassen eller smakløs; her var det smaker i alle varianter, grillet og sprøtt, mørt og helt fabelaktig! (For å si det på ekte ishav; det kn…. i munnen!)

Det fantastiske bryllupet, del 2

Vi leser kart, folkens

Rød humpete strek: gal engelsk venninne kjører med livet som innsats for å få oss fra Tromsø til Tromvik.

Grønn koselig strek: båttur fra fastlandet til festøya Ljøsøya.

Mørkerød luftig strek: småkald tur til vielsesøya Gåsvær.

Rosa vakker strek: brudeferden i Tromsfjorden hvor vi kjørte kortesje med båtene (inneholdende 120 mennesker) fra vielsesøya til festøya.

Som en parentes kan jeg legge til at bruden har klart det hun alltid har klart før også; hun har restituert meg på rekordtid, for nå er jeg så opplagt at det er skremmende og tar både lørdags- og søndags-jobbing på strak arm. Det står klinkende klart for meg at neste gang jeg begynner å bli sliten skal jeg sporenstraks bestille en rask Norwegian-svipp til det vakre Bardu og le meg gjennom et par dager sammen med bruden. Hun kunne solgt selskapet sitt på blå resept for arbeidsnarkomane raringer og tjent en formue! Hmmm... Mulig jeg kan ta patent på henne og leie henne ut...? Noterer det bak øret og tenker å foreslå det for henne neste gang vi snakkes.

Det fantastiske bryllupet, del 1

Bryllupet var så innholdsrikt og så morsomt at det føles som jeg har vært der i 14 dager og ikke bare 4. Det skjedde så mye, og jeg lo så mye, at dette blir en føljetong. Som del 1 kan jeg fortelle at det fantastiske vertskap hadde 120 gjester. De klarte å holde styr på 120 gjesters ankomst fra alle deler av Norge, og verden, og fikk hentet de på fastlandet og fraktet dem til øya i båt. Forsøkt å koordinere 5 gjester inn på samme tidspunkt til festligheter hos deg? Ja, da kan du sikkert tenke deg hvor vanskelig det er å koordinere 120 stykker i båt til en øy til alle døgnets tider.

Jeg og Gartneren startet vår lille tur med avreise Oslo, landing i Tromsø, for så å bli plukket opp av brudens vakre søster for å overnatte hos henne. Vel våken den neste dagen (etter mange lattermilde timer i natten) ble vi hepset inn i bilen til gal engelsk venninne (ref; bruden) og ble budt den skumleste kjøreturen jeg noensinne har vært med på. Engelskmenn (og damer) burde ikke få lov til å kjøre bil i land hvor man kjører på høyre side! Sett bort fra dette var gal engelsk venninne (fortsatt ref; bruden) en kjempemorsom dame med mer pepp og smil enn jeg har sett på lenge. (Vi har bare ett klart bilde av henne, siden hun var i bevegelse hele tiden, og det er fra da hun stod fastklemt i kakekø og kom seg ingensteder...)

Etter skummel biltur var det på tide med koselig båttur og det gleder meg å si at jeg ikke kastet opp, da dette er båten jeg jevnlig kastet opp i gjennom min oppvekst, altså brudens fars seilbåt. Se hvor glad jeg er der jeg sitter nesten oppi fiskekassen og venter på å treffe bruden (som jeg ikke har sett på 3 år før dette) igjen.

Ja, og så pakker vi ned pikkpakket igjen...

Jeg er tilnærmet ferdig med den herskens pakkingen, nå venter jeg bare på Olsen og Baderomsvekten som skal komme på kaffevisitt. Jeg tror jeg en innenfor Norwegians lastekrav, og hvis jeg ikke er det konstaterer jeg at jeg er blitt like sterk som Pippi, for da løfter jeg mer enn 20 kilo med en hånd.

Så med leiligheten vasket, jobben som klarer seg uten meg, sko pusset og sølv ventende på Gartneren, pakkingen unnagjort og kaffe drukket er det ingenting annet å gjøre enn å kjede seg. Hva i all verden fordriver andre stressmennesker tiden med når de plutselig får 6 våkne timer hvor de ikke skal noe? Jeg holder på å gå fra konseptene her! Nå venter jeg bare på at klokken skal bli såpass at jeg kan begynne å ringe mennesker. Min mor er kanskje våken allerede...? Ja, det satser jeg på!

Snakkas!

Og vips!

Så var mailboksen tom, fraværsmail skrevet, bortemelding på telefonsvareren laget og instruksjonsliste til kaoset levert til kollega. Jeg skulle gjerne skrevet inn andre ting på instruksjonslisten til kollegaen, så som:
- husk å reise til Tenkerbell i natt og pakke alt som står på pakkelisten ned i ryggsekken uten at den veier mer enn 20 kilo.
- viktig at du utøver håndspåleggelse på Surfinaen slik at den er vakker og frisk når jeg kommer hjem.
- fint hvis du kan vaske yttergangen min siden den late naboen min ikke gidder å gjøre det når det er hans tur.
- sende melding til Tenkerbell at hun skal bare gå seg en kveldstur så er leiligheten vasket når hun kommer hjem.
Vel det var vel stort sett det. Nei, vent, jeg har enda et punkt:
- ringe og snakke med familien og gi meg beskjed når alles er in ordnung, slik at jeg bare kan solskinnsnakke med dem.
Tror jeg min kollega ordner dette? Nei, men det gjør ingenting, for disse tingene skal jeg klare selv hvis hun bare evner å holde alle kundene vekk fra telefonen min.

Jeg er klar, Gartneren er klar, superundertøyet er klappet og klart. Teltet er i boks (eller snarere i sekk), soveposen min er pakket mens jeg siklende ser at Gartneren har ny, fancy og varm sovepose som jeg kommer til å ekspropriere hvis jeg blir kald på tottisene og jeg gleder meg storveies til det mest spennende bryllupet jeg noen gang vil oppleve! Mens dere kravler dere tilbake på jobb skal jeg i et bryllup hvor vi fraktes i båt til festøya, videre i båt til vielsesøya, for så å ro oss tilbake til festøya. Jeg skal ha på bunad med alle underskjørt og tidsmessig superundertøy. Jeg skal bade i havet, siden det er dusjfasilietene som festøya kan by på, før jeg ifører meg bunad og forsøker å tøyle fraglehåret uten hjelp av min trofaste rettetang.

Oioioioi, som jeg gleder meg til å legge ut på eventyr :)

På den siste utflyttingen i går...

... var jeg så streng at den ene leietageren begynte å grine...

(Jeg beklaget den strenge tonen, men så begynte hun å kjefte, og så ble jeg sint igjen, og så endte det med at hun grein så mye at jeg ikke skjønte hva hun sa og det kom en streng med sikkel ut...)

Jeg vet, jeg er et forferdelig menneske...