fredag 6. november 2009

Jeg akuttsavnet ham...

... og lurte på om han ville komme å sove hos meg. Han kom og jeg overrasket meg selv med ordene: "Jeg tror jeg skal komme på middag i morgen." Jøss, tenkte jeg, hvor i all verden kom de ordene fra? Skal jeg på middag? Ja, jeg skal visst det, for selv om nevrosene river i magen vil jeg tilbringe mer tid med ham, leke mer med ham og ikke minst kose meg mer i selskapet hans. Jeg har ikke oppdaget noen spesialiteter (et uttrykk min far har introdusert, og som direkte oversatt betyr: uoverkommelige feil eller mangler), i hvert fall ingen negative. Han har jo en rekke gode spesialiteter, fine Gartneren, og jeg tenkte akkurat nå å ramse opp en del av dem, før jeg henfalt i egne smilende tanker...  

Så da ble det sånn da; jeg skal på middag og jeg satser stort på at jobb-fredagen blir stressende nok til at jeg ikke rekker å tenke større på det før jeg er der. Stakkars Gartneren som endte opp med en nevrotisk kjæreste...

4 kommentarer:

Anonym sa...

Som du har sagt før er din far en meget klok mann. Beskrivelsen av uttrykket "spesialiteter" var ikke bare beskrivende men direkte veiledende i krisetider og under prestekraveplukking -elsker, -elsker ikke.

Feil og mangler er en menneskerett (jeg har personlig sikret meg dobble rettigheter - søknadsskjema finnes på NAV's servicekontor, hylle nr 3 og 4 fra høyre), mens de uoverkommelige feil og manglene, avstedkommer så mye problematikk at moroa uteblir etterhvert. Selv vil jeg henfalle til å være obs på dette, ved en eventuell ingåelse av avtalefestet samvær med det annet kjønn. Hils dine gode fader takk for veilednigsråd. Jeg gir han herved 7,5 studiepoeng som coach. Forøvrig tror jeg ikke det er det spor synd på Gartneren. :)

Sexy Sadie sa...

Du skal til foreldrene hans altså?

Kult. Lykke til.

T sa...

Hvis din far er klok, er du sikkert klokere, er du glad er det andre, kanskje meg, som er gladere -er du trist, -slutt med det..!

Tenkerbell sa...

Jeg pleier å si at jeg ikke er trist-jeg er enten glaaaaad eller sint! Men det siste året har vist meg at det hender jeg er litt trist av og til... Men slapp av, det er sjelden jeg lesser tristessen av i andres selskap, jeg foretrekker å dvele meg i den på egen hånd til den går over til den velkjente sint igjen! Jeg er for øvrig ikke klokere enn min far, men har store ambisjoner om å være det når jeg runder 81 år. Jeg håper for øvrig alle er glad på denne herrlige lørdag!