Jeg og denne Gartneren

For noen dager siden oppdaget jeg at livene våre har flettet seg inn i hverandre, helt uten at jeg har fått være med på å bestemme det. Jeg registrerer at vi har en solid mengde felles venner, etter at hans venner og mine venner har gått sammen og helt umerkelig blitt til våre venner. Jeg ser at vi har planer, både langsiktige ting som skal skje og små ting i hverdagene. Jeg vet hva han snakker om når han forteller om jobb, familie og livet, og han kjenner mange av de rommene som hos meg er reservert for allmennheten. 

Jeg har delte oppfatninger i hodet om denne flettingen, for der jeg på den ene siden gleder meg over å ha funnet noen å dele dagene med, leke med, le med, snakke med og som i tillegg gir meg en kriblende følelse i magen ser jeg på den andre siden at det vil bli vanskelig hvis han skulle bli borte for meg. Hva skjer med alt som er flettet hvis han skulle bestemme seg for at det er ferdig? Hva skjer med planene, livet og dagene?

Hvis jeg hadde hatt en bevisst forhold til dette ville jeg avverget flettingen. Jeg ville sørget for å holde de forskjellige delene fra hverandre for å passe på at jeg ikke sprang rett inn i en ny katastrofe. Men nå når flettingen er et faktum velger jeg å glede meg over at jeg har delt livet mitt, for midt i delingen har jeg funnet en som også ville dele sitt liv med meg. Jeg har fått nye venner, nye tanker og veldig mange nye opplevelser.

Og mens jeg sitter her i stuen min og filosoferer over fletting, deling, opplevelser og latter tikker det inn en forespørsel om skøyting, og jeg gleder meg over å ha en som vil gjøre livet sammen med meg.