Arbeidsnarkomaniens velsignelse

Dette har vært en fantastisk uke, spekket med latter, fine kunder og mange morsomme historier. Det er en brøkdel av de morsomme historiene som egner seg på trykk, men jeg kan jo kanskje nevne telefonsamtalen jeg hadde i går kveld:
- Ja, hei du, beklager at jeg ringer litt sent, men nå begynner jeg å bli desperat her.
- Åh, sier jeg, hva kan jeg hjelpe deg med?
- Jo du skjønner jeg leter etter et sted å bo.
- Det kan jeg helt sikkert hjelpe deg med, hvor vil du bo da?
- Utfordringen er at jeg har med meg en kalv.
- Atte hæ? Unnskyld, det er litt dårlig linje, sa du en kalv?
- Ja, en kalv.
- Ehhhm, ja da forstår jeg jo at det er en utfordring... Ehhhh (tenker gjennom porteføljen så fort jeg klarer), jeg tror ikke jeg har verken noe på vei inn eller noe i porteføljen hvor det er greit at det bor en kalv, og hvis du vil tilgi en finnmarking som ikke er helt stødig på gårdsdrift, men denne kalven blir vel kanskje en ku etterhvert?
- Nei, en okse.
. Jaha, ja jeg er i grunnen ikke sikker på om det er bedre, du.
- Jeg forstår at det er vanskelig, men vi er blitt litt glad i denne kalven da.
- Ja, jeg forstår jo det, jeg er glad i dyr jeg også og jeg ser at man blir knyttet til dem. Du, kan ikke du sende meg en epost med navn og telefonnummer, så skal jeg sjekke på morgenmøtet i morgen om noen av de andre har noen eiendommer hvor en okse kan bo og trives og ringe deg tilbake.
- Det skal jeg gjøre, takk for hjelpen og ha en fortsatt fin kveld.
. I like måte, ha det bra!
Jeg klarte imidlertid ikke å hjelpe damen og det var litt trist når jeg måtte ringe henne i dag å si det for tross alt forstår jeg at hun er blitt glad i kalven og det er vel store sjanser for at kalven istedenfor å bli med på flyttelasset må bli til steik... (Men jeg lo godt når jeg la på i går kveld, mens jeg tenkte at jeg har verdens morsomste jobb!)

Det har vært en del visninger, befaringer og annen kveldsjobb denne uken, og kundene har som regel truffet meg uansett når de har ringt og dette går selvsagt ikke upåaktet hen hos oppmerksomme sjeler. I løpet av de tre siste dagene har ikke mindre enn 4 hyggelige menn fortalt meg at jeg må roe ned og bruke tiden min klokt istedenfor å bare jobbe. Det er veldig hyggelig at de tenker på meg, og det er interessant å høre deres historier, jeg liker historien til mennesker, men jeg er der at jeg ikke helt vet hvor jobben slutter og privaten begynner. Eiendomsmegling er ikke en jobb, det er en livsstil og jeg liker livsstilen min veldig godt. Jeg omgir meg med eiendomsmeglerende venner og vi snakker like gjerne jobb som vi snakker andre ting. Gartneren er sønn av en eiendomsmeglerinne og forstår vel ubevisst både prioritering og fascinasjon. Kundene mine og jobben min er så langt fremme i pannen at det er sjelden jeg drømmer på natten uten at noen eller noe med jobben er med. (Nevnte jeg den halverotiske drømmen jeg hadde hvor Finanstilsynet var på tilsyn? Fysj, den var guffen den!) Faktum er at jeg identifiserer meg så mye med jobben at når det går dårlig der føler jeg meg dårlig, og når det går bra er jeg bra, og det er nettopp dette som er arbeidsnarkomaniens velsignelse, for uansett hva du driver med kan du gjøre det bra der så lenge du er engasjert og dermed er du lykkelig!

Kjære snille oppmerksomme omtenksomme kundene mine
Nå sitter jeg med bittelille pc`en ved kjøkkenbordet mitt i det fine kjøkkenet mitt og Gartneren sitter på den andre siden med mac`en sin. Han tar en øl og jeg tar et glass vin, og av og til kikker vi opp på hverandre og smiler fordi det er så fint å gjøre sine egne ting sammen. Etterpå skal jeg lage middag, før vi trasker oss en tur.  Ser du? Jeg har et liv, og jeg har det livet jeg har valgt selv. Jeg tror ikke man blir utbrent når man elsker det man gjør og samtidig passer på at de fri-timene man har, bruker man på de som lager deg videre lykkelig etter at jobben har fått deg til å smile. For øvrig tusen takk for omtanken og en riktig fin fredag til dere.

Som en apropos vil jeg legge til at jeg ikke liker Blogspots nye stavekontroll. Det er mulig jeg er dårlig på rettskrivning (og for øvrig verre på dette med komma), men hjelpe meg, Blogspot, dette har du ikke kontroll på:

• Fascinasjon = Fiskerinasjon (Jasså, sier du det?)
• Åh = Bh (Ja, jeg også vet jo at det kan komme en åh når noen ser en bh, men det var nå engang ikke det jeg prøvde å få frem her.)
• Ehhhhh = Ermehol (Dette kan da umulig være et bokmålsk ord?)
• Eiendomsmeglerende = Eiendomsmegler ende (Du, jeg vet at dette var et ord jeg laget selv, men du trenger da ikke å spå dommedag for merglerne av den grunn.)
• Blogspot = Blodspor (Jeg liker å tro at hvis du ikke kan stave ditt eget navn bør du la være å streife rødpennen over andres skriblerier, det er noe med det glasshuset vet du.)

Nuh, akkurat nuh, skal jeg igangsette operasjon stroganoff (eller sangstrofe som Blogspot vil at jeg skal skrive) før Gartneren med sin høye forbrenning fordamper foran øynene på meg.