mandag 29. november 2010

Det er fritt for ord igjen, men til gjengjeld har jeg en rekke hybelkaniner som venter på meg hjemme.

Det har snødd i store mengder (etter søringland og nå litt min målestokk) i helgen og jeg skal kjøpe spade på veien hjem. Jeg føler meg kompetent til å kjøpe spade og kjenner på meg at dersom noen (ekspeditøren altså, ikke en tilfeldig forbipasserende) får det for seg at han skal rådgi meg i spadekjøpsituasjonen kommer jeg til å anlegge enda litt bredere finnmarksdialekt enn det jeg egentlig har og svare: ”du, man må ikke ha en spade laga av Nasa førr å klar å spa unna det her lille dokker har av sne her nede, pøh!” selv om det jeg egentlig vil si er: ”du, har du en lett og damevennlig spade som likevel e litt hard sånn at den ikke knekk når det e mildvær?” bare fordi jeg har litt vondt i skuldra, veldig vondt i knærne og generelt er litt sutrete fordi jeg har sovet dårlig.

Punktum skreiv æ å punktum blei det, for det kom ikke nån flere ord nu. Det blei med det ene avsnittet og hvis du har et problem med det kan du gå å les vissvass inne på www.nettavisen.no isteden.

1 kommentar:

Anonym sa...

Har dåkker så my meir snø på ainner sia av fjor'n da? Hen e det mæsta ingenteng... Bærre så det dække det verste grøntanlægget.. knappast... Det fine me alluminiumsspada e at om dæm ryk... så e det itj din feil.,... dæm ska jo leksom tål de'...