Hvis...

... jeg kunne valgt, helt fritt blant alle, ville jeg fortsatt ha valgt deg?

Ja, jeg ville valgt deg, fordi...

... du får meg til å le.

... du ikke holder det mot meg at jeg av og til er rar og teit.

... når jeg ser på deg er du den kjekkeste jeg kan tenke meg.

... det lyser godt i de grønne øynene dine.

... du har en meget søt rumpe.

... jeg liker å være naken med deg.

... jeg koser meg når jeg våkner om natten og kan krype inntil deg.

... du er godt selskap; på byen, i sofaen, i sengen, på sykkelen, i kanoen, til frokosten og til middagen.

Du vakre mann, æ e gla i dæ...

Jeg liker ikke stuen min...

... slo det meg her jeg hadde den forbaskade fridagen! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at jeg skal like den heller. Jeg veksler mellom kjøkkenet (som er veldig veldig koselig) og soverommet (som er finfint), men jeg må altså tvinge meg selv til å oppholde meg i stuen.

Jeg nevnte det for Gartneren i går (etter at jeg hadde tilbragt hele dagen på jobb og var meget fornøyd med det all den tid veldig mange som ellers ikke villet fått hjelp fikk det) og han overrasket meg ved å ha meninger om temaet. Kanskje jeg burde bytte gardiner? Jeg burde fremskaffe et bilde eller to til å ha på den forbrente veggen. Lys, lys er bra, du burde kjøpe en lampe, siden det er så mørkt der. Men jeg liker gardinene mine, de flotte überbillige gardinene jeg har sydd selv med stoff fra Ikea, de er fine. Og ja, jeg er i gang med å fremskaffe bilder til den forbrente veggen, men når man ikke skal ha ferdigtrykte bilder, men derimot ekte kunstner-bilder må man slå seg til ro med at det kan ta tid, hvem vil vel ha uinspirerte hastverksbilder? Lampe, ja, det kan jeg nok få til og han har unektelig et poeng, for det er som en russisk drikkestue der inne så snart klokken har bikket 9 på kvelden. Men alt i alt er jo dette bare ting, så hva er det egentlig som er galt med stuen? Ikke vet jeg, men siden jeg ikke er så veldig opptatt av ting, men desto mer opptatt av mennesker tror jeg det er akkurat det som mangler. Jeg tror jeg ønsker meg flere mennesker inn i stuen min.

Så derfor; come one, come all, og visiter meg og stuen min slik at den blir en fin og god og ikke minst koselig stue! Og hvis noen vegrer seg fordi den er som en russisk drikkestue etter klokken 9 på kvelden lover jeg å tenne de tusen lys hvis de engstelige kommer på besøk :)

Jeg liker ikke å ha fri!

Hittils i dag har jeg brukt altfor mye tid på Facebook, vasket bunadskjorten, irritert meg over at husholdningen (les: meg) ikke har kjøpt sølvpuss, flyttet sengen, konstatert at alle hybelkaninene bodde bak blomstervasen jeg bruker som nattbord, spist frokostlunsj, drukket altfor mye kaffe, flyttet husets 2 blomster (som har vært på ferie i vinduskarmene og solt seg), lest bok og kikket ut av vinduet. Hva er egentlig Kristi Himmelfartsdag? Ja, jeg også forstår jo at det antagelig var i dag at Jesus tok vingene fatt og fløy hjem til pappaen sin, siden vi her på jorda ikke evnet å oppføre oss. Men hva gjør vi (de kristne, altså, ikke jeg) på denne dagen? Feirer vi at han dro hjem eller er dette en sørgelig dag? Jeg føler at noen (mine faddere?) har sviktet fullstendig.

Her midt i kjedsomheten er det rett før jeg blar frem 4-årsboken min, som jeg fikk i kirken for lang og tro tjeneste det året jeg fylte 4, for å sjekke hva som er greia med denne dagen. Men jeg lar det være og isteden benker jeg meg til og irriterer meg videre over alle mais fridager. Pinsen, hva er det med pinsen? Hva feirer vi da? Sånn rent bortsett fra at det virker som at alle feirer at det er langhelg. Jeg skal, som tidligere nevnt, feire Myrafestivalen, så akkurat denne fridagen passer meg bra, men ellers vil jeg bare gi en lang bleng i alle disse fridagene. Jeg mener at 1.mai skal man ikke ha fri med mindre man faktisk føler for å gå i arbeidernes tog. Alle de som bruker dagen til å grille, stelle i hagen, pusse vinduer, etc kan pelle seg rett på jobb! Umiddelbart! De kristne fridagene i mai synes jeg alle kristne kan få feire (eller gråte i, hva vet jeg?) så mye de vil, men alle vi andre, som bruker dagene på vannet, i hagen eller med andre ukristelige ting kan pelle seg rett tilbake på jobb!

Min sjef, som jeg ikke anser som spesielt religiøs, bestemte at siden Jesus flyr til himmelen i dag og det er barnetog på mandag skal vi stenge kontoret i morgen. Stenge kontoret? På en helt vanlig fredag? Usj... Mulig de andre setter pris på å få fri, men jeg gidder ikke å sitte å slenge med beina i morgen og går isteden på jobb og får unna litt småtterier. Kundebehandling tror jeg vi kaller det, og kanskje litt service.

Ha en flottende fridag, folkens!

Hilsen arbeidsnarkomane Bitre-Birgit

Fest - festligheter - festivitas - FESTIVAL

Jeg, Zulukongen, Sassy Standup, Moromannen og den anonyme Herren arrangerer neste helg den fabelaktige Myrafestivalen! Før noen nå tror at dette er en begivenhet på størrelse med Øyafestivalen skal jeg fortelle, forklare, informere og glede meg litt i hjertet. Dette er en vennersvennersvennersvenners fest arrangert langt inn i grønneste Vestfold på ærværdige Stutmyra. I fjor traff jeg som kjent Gartneren der, med følgende hendelsesforløp; Heia du (smiler som en tulling), Hei (smiler pent og sjenert), Vil du ha en whiskey, Ja, (synge litt mer) Vil du ha en whiskey, Ja, (synge litt mer) Vil du ha en whiskey, Ja (småsnakke litt, mens jeg fnisende forsøker å flørte) (synge litt mer) Vil du ha en whiskey, Ja (småsnakke litt mens noen andre synger litt mer) Vil du være med inn, Ja (end of story, because I never kiss and tell).

Men tilbake til Myrafestivalen før jeg mimrer meg helt tilbake i latteren; årets festival inneholder ikke mindre enn 3 band som skal underholde den ganske skare med vennersvenner. Vi markedsfører Myrafestivalen som Norges billigste og desidert hyggeligste festival, men det beste med hele arrangementet er at alt overskudd går til barneavdelingen på Sykehuset i Vestfold, og overskudd skal det vel bli all den tid samtlige band opptrer gratis, alt utstyr (gjerder, lys, lyd, strøm, toaletter, etc) er donert av meget velvillige og fine firmaer og jeg er ansvarlig, sammen med henholdsvis Sassy Standup og den anonyme Herren, for å kreve inn penger i bytte for pene festivalpass.

Jeg skrev at det beste med hele arrangementet var at overskuddet går til barneavdelingen, og det er det jo, men sånn rent egoistisk er det beste med arrangementet for meg at jeg får lekt sammen med gode venner, ledd en masse i forberedelsene, kost meg med musikk og øl, ligge i telt i hagen, og så videre. Jeg gleder meg vilt og uhemmet til uken, når vi for alvor igangsetter, for ikke å snakke om at jeg ser frem til at startskuddet går om en uke. Bare en liten kort uke til latteren bobler i magen, solen skinner fra skyfri himmel, teltet kastes opp og kuene rauter. Det skal sies at dette opprinnelig startet som Vårsleppet for 3 år siden. Vårsleppet var fint, men Myrafestivalen er mye bedre!

Hvis du vil lese mer om hele arrangementet kan du stikke innom den offisielle Myrafestivalen 2010, og hvis du og venner og vennersvenner vil ta en tur å besøke oss blir jeg veldig glad. Jeg kan friste med sol, show, smil og sofistikerte mennesker. (Vel, det siste må du muligens lete litt etter, men hvis du kommer kan jeg kanskje reklamere med det...?)

Fridag, hva?

Gartneren strøk avgårde før fanden fikk sko på bena og jeg strakk meg, gjespet og sovnet igjen. Senere, mens han er travelt opptatt med å fremskaffe sommerblomster til det ganske land, strekker jeg meg igjen og lurer på hva jeg skal fordrive dagen med.

Jeg er i et rart melankolsk humør, delvis født av nattens drømmer og delvis av U2 som insisterte på å være på radioen min mens jeg laget kaffe. Jeg tenker på de som er borte, de som er delvis borte og de som faktisk har blitt igjen. Det hender jeg savner dere som er borte, for noen ganger skjer det ting der dere skulle vært. Jeg ga Musikkens dag til Gartneren i bursdagsgave, men det viser seg at han med alle mulig sannsynlighet ikke kan være med. Mens jeg tenker på å reise til Musikkens dag alene får jeg isteden lyst til å bruke den helgen til å besøke min mor i Sneland. De jeg tidligere har vandret musikkfyllt rundt med på denne dagen er enten borte eller delvis borte, og nå vet jeg ikke om vi har noe å snakke om hvis vi møtes.

De som er delvis borte vet jeg at jeg kunne vært flinkere til å holde kontakten med, og så ville de ikke vært borte i det hele tatt, men jeg orker ikke å være den som alltid ringer, alltid besøker, alltid er på. Jeg gjør litt som den lille prinsen og slipper dem fri, hvis de er glad i meg vil de komme tilbake, og hvis ikke var de likevel aldri mine.

På veien har jeg funnet noen nye, gjenoppdaget noen som allerede var der og holdt sammen med et par. Disse fyller nå livet mitt og det er fint. Vennene som liker de tingene jeg liker, og som snakker samme språk som jeg gjør nå. De som vet hvordan dagsformen min er fordi de bryr seg, og jeg vet hvordan deres dagsform er og jeg bryr meg. Jeg liker mitt "nye" liv, men av og til får jeg altså flashbacks til det som var for 2 år siden, 4 år siden, 6 år siden og 8 år siden, og som jeg har krevet tidligere; jeg lurer på hva dere gjør, hva dere tenker, hvor dere er og ikke minst hvem dere har blitt.

Prestasjonsangst

Nå er det så lenge siden jeg har vært innom her at jeg har fått prestasjonsangst! Jeg begynner på et innlegg i hodet og så forkaster jeg det resolutt siden jeg ikke syns det holder mål. Men jeg kan jo gi en liten oppdatering slik at ingen går rundt og tror jeg har vandret heden (altså videre til en ny blogg).

Omgangsyken kom og gikk igjen, og som antatt hadde den omtrent samme effekt som suppekuren. Jeg skal ikke iverksette suppekuren igjen med det første da jeg er blitt livredd stangselleri, all den tid det smaker stygt når du spiser den men verre når den returnerer!

Det rocker på jobb, og jeg er omgitt av en herlig blanding av fine kunder, dumme kunder, koselige kunder, slemme kunder, en veldig pen kunde, et par illeluktende kunder, ny senil mann samt hele 3 godt voksne damer med ring i navlen. Det slår meg i denne sammenhengen at damer på 40+ ikke skal gå på visning og vise frem magen sin, visningen er for huset, ikke for deg. Hvis du vil vise frem magen din på du gå et annet sted, og ikke minst få deg et annet publikum!

Gartneren er fortsatt finfin, kanskje til og med enda litt finere enn før. Her en kveld, da jeg var våken og han antagelig sov, tok jeg meg selv i å krype inntil ham og si at jeg er glad for at han er kjæresten min. Men siden han ikke våknet kan du fortsatt reise på butikken din og faktisk finne blomster til salgs. Ja, jeg vet, jeg er veldig omtenksom!

Fredagskvelden tilbragte vi i elva hvor vi kanoerte opp og ned og opp og ned og opp og ned, veldig lenge, for ikveld måtte vel beveren komme ut å spise litt. Men nei da, det eneste vi oppnådde var å bli veldig kalde på fingrene, og jeg ble tissatrengt. Men så, idet vi hadde dratt kanoen opp og var på vei til bilen, hvem er det som ligger borti kulpen og spiser bark for harde livet; jo Bæveren!!! Hurra!!! Og må jeg få si at dette i aller høyeste grad var verdt padlingen, for bævern er søtsøt, der han svømte rundt og barkespiste. Vi fikk stått og sett på ham (henne?) i et kvarter før han oppdaget meg og slo til med halen, og jeg skvatt så jeg nesten tisset på meg. (Fortsatt veldig veldig veldig tissatrengt!)

I dag skal jeg på sykkeltur med Frøken Hurramegrundt, og ikke en hvilken som helst sykkeltur, for vi skal på Tom Waits løp og feire at vi i løpet av denne uken fyller 72 år! Man skal ikke skue en gammel hund på hårene, men jeg tror likevel jeg må gå å gre meg litt og kanskje ta på litt sminke...? Ja, vi går for sminke i dag, det er jo tross alt en festdag!

Soup anyone?

Jeg og suppekuren har blitt uvenner, eller når jeg tenker meg om så er det faktisk noe som er kommet mellom oss; omgangsyke! Etter å ha kastet opp alt som fant veien inn i et døgn ga jeg opp hele stangsellerien, og kastet den resolutt i søpla, mens jeg lette etter noe jeg kunne spise. Kokt ris funker og sitter, pasta derimot tar en usving, så da vet vi det.

Lykken, i ulykken, er vel at omgangsyken har omtrent samme effekt som suppeuke.