Jeg tror...

... vi kranglet litt... Akkurat nå, mens jeg satt og leste nettaviser og han laget ostesmørbrød. Ikke en sånn vrælende krangel, men en sånn stille en, med korte ord og spisse blikk. Nå har han gått ned i grotten for å se VM og jeg sitter fortsatt på kjøkkenet og er småsint, selv om det aldeles ikke er noe å være sint for, verken småsint eller storsint.

Jeg motstår fristelsen til å være sur drittkjerring til han sier unnskyld, og jeg dermed kan si unnskyld, for ordene falt over noe så tåpelig som hvem som skal lage middag. Hørt noe så toskete? Jeg lager da middag jeg, og Gartneren er glad i å lage mat, så hva er problemet? Ikke middagslagingen i hvert fall, og heller ikke fordelingen av denne.

Jeg er paff, og velger å overse hele greia, for vi krangler da ikke, og i hvert fall ikke om filleting!

Jeg hjemmekontorerer...

... og selv om jeg egentlig hadde tenkt at jeg skulle avspasere, ble det altså hjemmekontorering. Hjemmekontorering er den mest avslappende måten å jobbe på, all den tid man slipper å se kundene, kan drikke sin egen (gode) kaffe, ha skittent hår og strømpebukse på samt at man innimellom kan vaske litt hus samt ta i mot Elkjøps utsending som avleverer ny oppvaskmaskin. Jeg skrev akkurat en lang parentes om hvor bedriten kundeservicen til Elkjøp er, men siden jeg ikke klarte å formulere det morsomt og siden ethvert oppegående menneske som har handlet på Elkjøp er klar over dette faktum slettet jeg hele det lange avsnittet og nøyer meg isteden med å erklære Elkjøp for en møkkabedrift! Det er nemlig fredag og man må forsøke å holde blodtrykket på et akseptabelt nivå, vet jeg.

Som en ps kan jeg fortelle at jeg har fått bildene som Sassy har malt og de er så vakre!

Alpinisten Tenkerbell

Jeg har for første gang i mitt liv iført meg slalomski og kjørt skiheis! Det gikk finfin, sett bort fra et kaputt håndledd og vond venstre rumpeball. Gartneren valgte for øvrig å kjøre opplæring i den nest vanskeligste bakken, noe som for øvrig var lurt for når jeg hadde kjørt denne 3 ganger, rullet over et gjerde og falt et par-fire-tolv ganger var det veldig lett å kjøre i den enkleste løypen!

Slalom var for øvrig gøy-gøy-GØY!!!!

Det nærmer seg!!!

Vårens vakreste eventyr; Myrafestivalen, nærmer seg med stormskritt. De av dere som har vært her en stund vet allerede hva dette er, dere andre kan oppdatere dere her.

Hvis noen er ytterligere interessert i fabelaktigheten som Myrafestivalen er kan de legge denne nettsiden inn i feed`en sin.

Ha en herlig helg!

Skal jeg fortelle et eventyr?

Det var en gang en dame som skulle flytte til Tigerstaden og siden hun hadde både bank-ulven, felleskostnads-trollet og vedlikeholds-heksa hengende over seg valgte hun å leie ut leiligheten siden hun ikke skulle bo i den. Hun var redd for at både ulven, trollet og heksa skulle ta henne så hun valgte å leie ut til en søt og hyggelig jente som hadde den snille Nav-feen på sin side. Damen flyttet til Oslo, jenten flyttet inn og bodde der i mange måneder. Men så en dag skulle jenten flytte, og da bare sluttet hun å betale husleien til damen. Siden jenten hadde Nav-feen på sin side var ikke damen engstelig og sammen med utleiemäkleren utformet hun krav i garantien som feen hadde tryllet frem. Men så kommer vinter og vår, mens sommer og høst går, og damen må nå stagge både bank-ulven og felleskostnads-trollet på egen hånd mens vedlikeholds-heksa flyr ved siden av henne. Damen gråter, utleiemäkleren roper og Nav-feen lukker både øyne og ører mens feen fryder seg over at hvis den bare holder stand bittelitt til får de damen også som kunde.
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

Ps: Mener du at eventyr skal ha moral og en lykkelig slutt? Mulig det, men her er vi langt fra en lykkelig slutt og moralen (i den grad den eksisterer) må være at man stemmer annet enn rødgrønt i neste valg!

Til valentindagen fikk jeg...

... en dundrende klump i venstre skulder som gjør at skulderen gjør sitt ytterste på å flytte nærmere venstre øre (enda godt det ikke er høyre øre den har en forkjærlighet for). Jeg ser ut som en Quasimodo light og syns veldig synd på meg selv.

Det er ikke Gartneren som har gitt meg verken skulderen eller klumpen, for skulderen har jeg fått i arv hos mine foreldre og klumpen antar jeg det er været som har gitt meg. Jeg vurderer å sende den i retur til Kristen Gislefoss, men han er vel kanskje ikke helt rette adressat. Dessverre innser jeg at han er den beste jeg har, da det ikke fulgte angreskjema med klumpen. 

Møkkadag, møkkavær og bais!

Skal vi leke sisten?

Jeg skal på kurs med 205 andre eiendomsmeglere og har pakket som jeg pleier; den er fin, den liker jeg, kanskje det blir kaldt, jeg liker ikke kjole men burde vel ha med en og vips, så var kofferten full og jeg er klar. Resten av timen jeg hadde satt av brukes til å saumfare facebook, lese nettaviser samt drikke kaffe.

Sist jeg var på dette kurset (vel, ikke akkurat dette kurset, men samme kursted for ett år siden) evakuerte jeg rett før 12, da baren minnet mistenkelig om danskebåten og jeg savnet Gartneren. Nå er vi huskjærester og jeg lurer på om det blir annerledes. Ikke kurset, men savningen. Kurset blir likedan, garantert, og jeg er stadig like takknemlig for lovpålagt etterutdanning...

Jeg trøster meg med at jeg får bo på hotell, noe som er en av mine absolutte favorittsysler i hele verden!