lørdag 26. september 2009

For er det grunn til å si noe godt til mennesker, så er det ingen grunn til å la være.

Så mens jeg satt der, og hørte på musikken hans, og tenkte at han er begavet, visste jeg samtidig med meg selv at jeg ikke blir nok. For hva skal man med en hyperaktiv eiendomsmegler når man kan synge, skrive og gi av seg selv? Midt i melankolien lurer jeg på om jeg selv, som tidligere, skal skjære eller om jeg, nytt av året, skal la det tikke og gå til det blir skjært av andre? Jeg avventer enhver form for beslutning for kanskje jeg tar feil, kanskje jeg bare er midlertidig utilregnelig i motsetning til kronisk utilregnelig?

3 kommentarer:

Sexy Sadie sa...

Kanskje han er av typen kunstnersjel som bare kan bli tiltrukket av ordinære mennesker`?

Anonym sa...

Hm... neppe... Tenkerbell har aldri vært, eller kommer aldri til å bli et ordinært menneske! Takk & løøøøv! Så det er tydelig at gartneren tiltrekkes eksotiske t/(r)yper uten brunkrem eller brune øyne eller noen med f.... på skrå som Ø.Sunde så vakkert beskrev enkelte eksotiske ekemplar... Om Tenkerbell lider av avvisningangst... se det er noe heeeeeeeeelt annet. I rest my case... Bortsett fra; Tenkerbell: JA, du kan ta feil... Du kain jo ri han av (følelsesstormen ikke gutten) te dokker finnj ut av teng.. og kanskje det bi rekti så bra!...

Tenkerbell sa...

Jeg mistenker at det bare er et aldri så lite tilbakefall av nevrotikeren og foretar meg ingenting (vel, det var en overdrivelse, for jeg foretar meg stort sett en hel del)altså ingenting i skjæringsøyemed. Tiden, og latteren, har vist at jeg liker denne Gartneren usedvanlig godt, så da får jeg vel bare ri av den interne stormen og satse på at det blir finvær i umiddelbar fremtid!