Jeg tror...

... at når man drømmer er det hodet som forsøker å rydde opp i kaoset som lages der inne i våken tilstand. I natt har jeg drømt så mye at man skulle trodd hodet hadde tenkt seg på ferie og derfor tok et lite skippertak. I drømmen var jeg på Brygga i Tønsberg sammen et blaff fra fortiden, Sniken, og vi var sammen slik vi var før. Vi snakket, badet og planla resten av kvelden. Hele tiden mens dette foregår tenker jeg at dette vil jeg ikke, jeg vil ikke være sammen med ham og jeg vil ikke planlegge noe med ham. Den tvilende delen forsøker fortvilt å si noe om tvilen, men dette bare overser han og jeg blir fortvilt av at han ikke hører på hva jeg sier. Han blir borte og inn i drømmen, og Brygga, strømmer mine kjente og kjære fra ishavet. Det er stinn brakke, bestående av Hallik-Olsen, Musketerene samt selvsagt Gorgen. Det er fest og moro, og jeg ler. Gartneren kommer plutselig sammen med noen av sine venner, og jeg legger merke til at han er blitt tjukk. Kanskje ikke sånn kjempetjukk, men tjukk i forhold til at han er et slankt menneske. Det er litt som i Desperation Nevada av Stephen King, hvor de smittede endrer fysisk karakter. Mens jeg snakker med Gartneren og undrer meg på hvordan han er blitt tjukk så raskt, kommer Gorgen bort til oss. Jeg legger med et overrasket blikk merke til at Gartneren er både høyere og tjukkere enn Gorgen og jeg tenker at dette var virkelig rart! De snakker seg i mellom om noe jeg ikke hører og jeg stirrer fortsatt lamslått på dem. Midt inni denne tankerekken kommer Sniken gående og jeg tenker for meg selv at nå blir det for mye, jeg orker ikke mer!!! Det er for mange, for mye rot og jeg er engstelig for at det skal bli bråk. Det ble imidlertid ikke bråk, for jeg våknet og med åpne øyne ser jeg at jeg ligger godt til alene i mitt kalde, vakre soverom.

Rare drømmen! Noen som vil prøve seg på en aldri så liten drømmetydning?