Jeg ser deg

Jeg ser deg, du som hører sammen med ham som jeg tok bort. Jeg ser at du leser dagene mine og livet mitt. I begynnelsen trodde jeg du leste fordi du ville se om det var noen rester etter ham, men nå, et helt år etter, antar jeg at du leser livet mitt av andre grunner. Jeg lurer på hvorfor du er her, lurer på hva du finner som gjør at du kommer tilbake…

Jeg tenker at du, som et menneske som er glad i ord, har dine egne ord en eller annen plass på verdensveven og noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne funnet dem. Jeg lurer på om dine ord ligner mine ord, selv om du og jeg er så forskjellige som vi er nødt til å være…  Hvis du en gang vil vise meg dine ord blir jeg glad.

Ps: Dersom du nå tenker at jeg er en tåpe og du er her fordi du ikke stoler på ham kan du gå din vei, for du vil aldri finne ham her. (Dog ikke umulig at du vil finne ham et annet sted, men det rår ikke jeg over, takk og pris!)