tirsdag 7. september 2010

Neimen, hallå!

Jeg har en blogg, husker jeg... Men ikke kommer jeg på noe å si eller for den saks skyld skrive, og føttene løper så lilletærne gjør vondt. Skjønt løper og løper, jeg løper vel ikke akkurat, i hvert fall ikke som Grete Waitz siden jeg hovedsakelig lever på kaffe og sigaretter, men jeg løper slik man kan løpe i dress og svarte pensko.

Så sånn er det; på pulten står det 4 flasker vin, men det er ikke tid til å drikke dem, for jeg er travelt opptatt med å gjøre kundene så fornøyde at de gir meg mer vin. På telefonen er det stadig vekk ubesvarte fra nære og kjære, men jeg er for opptatt med å snakke med kunder til at jeg husker å ringe de nære tilbake. I blogglenkene mine på venstresiden her er det stadig noen som har oppdatert, men siden jeg bare som snarest rekker å lese de på telefonen, mens jeg sniker meg til en røyk får jeg aldri kommentert at jeg ler.

(Figenschau: hurra for Sverige, byråkratiet og skitne kopper og truser! Webtussa: jeg liker når livet gir deg tid til å reflektere! Slike jenter: åhhh, det er fint når du småblogger litt hver dag! Verden sett fra Sofienberg: det er ikke bare på tv damene blir så fulle av en flaske vin, jeg har en venninne som blir det også, men hun er til gjengjeld størrelse 32 eller hva det nå heter, uansett; bitteliten i hvert fall! Bergljot: god tur på ferie, gleder meg til reisereportasje!) ((Jeg skulle absolutt hatt tid til å linke til hver enkelt, men det har jeg ikke, så dere finner dem alle til venstre her!!))

Nå skal jeg bare ringe tilbake en rekke mennesker som for alt i verden skal snakke med meg, avholde 2 visninger, fotografere litt, brenne et par cd`er (privat, som skulle vært gjort for 2 uker siden, men som jeg har glemt; jeg er et forferdelig menneske!), reise hjem og henge opp klær (så jeg slipper å gå rundt som en tulling i nødklær!) og så skal jeg på middag til venninnen jeg ikke har besøkt siden jeg hjalp henne å flytte for en halv evighet siden. (Skjønt hjalp og hjalp, jeg løp som en tulling med diverse esker, møbler og poser i 3 timer, mens jeg forsøkte å få alle til å løpe like fort, siden jeg egentlig skulle vært minst 4 andre steder!) Jajajaja, jeg er er forferdelig menneske, og når jeg er stressa skriver jeg alt med utropstegn! Bare vær glad du slipper å snakke med meg, du!!!

3 kommentarer:

juni sa...

Kjenner meg såå igjen. Springer rundt som en tulling for tiden og ønsker meg flere timer i døgnet. men i morgen skal jeg blogge.... kanskje.
Ha en fin dag uansett, håper du snart får tid til en flaske vin eller to :)

frk. Figenschou sa...

hurra du lever!

Anonym sa...

Takk alle gode krefter og vonde med, bare de har hjulpet; Du finnes der fortsatt og du virker. Virker som pokker! Jeg var redd du var kidnappet av Pinoccio eller annet grums!

Når du ikke blogger er det som jeg ikke får mine c-bloggaminer og jeg blir et lett bytte for høstforkjølelse og allmenn rastløshet. Du må ikke gjøre dette mot meg. Hører du!

Men vi (leserne) forstår. Vi virrer rundt vårt eget tastatur og tenker: Jaja forrige måned meg, nå deg. That's life og ikke mindre; det gleder meg å lese ordene som ramler som veldreide vennlige og morsomme tanker ut fra den grønne bloggen din. Lysegrønn, -som håpet! Ta deg tid til å knytte skolissene godt. Det er viktigst i farta!
Klem til deg Tenkerbell.