Kort og godt!

I helgen døde visa-kortet mitt. Dette oppdaget jeg på mandag når jeg stod i kassen på butikken og skulle betale. Jeg hadde heldigvis litt nødkontanter og kom meg ut av den knipa, men det var også alt jeg klarte å berge meg gjennom for det viser seg at uten kort stopper verden.

Jeg ringte til filialen til banken i ishavet og ba de bestille nytt kort og det skulle de selvsagt gjøre. Jeg spør også om det rekker å komme meg ihende før jeg reiser til Tallinn på søndag og damen svarte at det er jo lov å håpe. (Gjett om jeg håper!) Så langt alt vel. Så tar jeg med meg mitt ødelagte kort og spaserer i banken for å ta ut penger manuelt. Damen i banken her i Tønsberg kunne informere om at de var en kontantløs filial og at jeg ikke kunne få ut penger uten kort. Ja vel, tenker jeg, etter å liret ut av meg en liten tirade om at det er helt fantastisk at banken faktisk ikke har penger!

Jeg tenker så at jeg kan overføre penger til en venninnes konto og få henne til å ta ut for meg. Men det går heller ikke viser det seg fordi brikken til nettbanken gir ikke fra seg koder uten at kortet står i og den registrerer ikke at kortet står i for kortet virker ikke! Hjelpe meg! Så jeg løper til en venninne og får lånt penger mens Sparebank1 holder mine egne penger som gissel. Så nå forsøker jeg fortvilet å få tak i banken i ishavet igjen for å få de til å overføre penger til min venninne og kanskje sjekke hvor langt mitt nye kort er kommet i produksjonen siden jeg er fullstendig handikappet her…
Bais!