Aldri skulle man trodd...

... at noe slikt kunne skje i mitt lille land... Jeg var skrekkslagen og engstelig for alle mine etter bomben. Jeg var lamslått og sjokkert etter at skrekkscenariet på Utøya ble kjent. Jeg sitter limt til tv med pc`en i fanget i en evig jakt på noe som kan forklare dette, men det finnes ingen forklaring...

Det slo meg i natt, når Gartneren våknet og så på nett, for så å forklare meg at gjerningsmannen var tatt og at han var norsk, at det var en lettelse. Det er fælt å skrive at noe er en lettelse i en slik situasjon. Men jeg må likevel innrømme at jeg er takknemlig for at denne forferdelige situasjonen i det minste ikke kan brukes for et politisk virkemiddel for opportunistiske FrP. Jeg håper, og tror, at alle dere som erklærte hat ovenfor andre kulturer og religioner i går anerkjenner deres mistag og bruker denne erkjennelsen til å bli litt mer opplyste og litt mer nestekjærlige.

Dette er en tragedie for alle berørte, og i lille Norge er det så kort avstand mellom oss at vi alle er indirekte berørte. Jeg tenker på de som er rammet og jeg tenker på de som er i sorg og uvisshet. La oss bruke tiden på å øke vår bevissthet i verden og vår bevissthet for godheten.