søndag 30. mai 2010

Ai, a dare you say...?

Juni har utfordret meg til å skrive et innlegg om 7 nydelige ikke-parfymedufter, noe jeg selvsagt skal gjøre all den tid det er godt å bli utfordret til å skrive innlegg når hodet selv ikke produserer dem. Juni skriver om livet, kaffe og dagligdagse morsomheter her på Junis balansekunst, kikk innom og kos deg, det pleier jeg å gjøre.

Lukt er assosiasjoner og jeg tror jeg trenger litt tid for å finne mine 7 utvalgte, så mens jeg vasker litt klær, tar meg en røyk, drikker litt kaffe, sjekker det eksterne skrivebordet, etc kan jo dere bare lese dere gjennom det jeg faktisk klarte å produsere her nedenfor:
  • Jeg elsker duften av nybrente kaffebønner, og jeg blir glad i magen når det lukter nykokt kaffe. I Kristiansund (en av de fineste stedene i verden) finner man Kaffebrenneriet; en liten kaffe/bruktbutikk/museum/restaurant/kaffebrenneri/trykkeri og sikkert en hel masse annet. Her står betjeningen og skravler med deg mens de byr deg på nybrente kaffebønner og forteller om Kristiansunds historie og tingene de har utstilt. Dette må være den koseligste kafeen i hele det vidstrakte Norge og jeg anbefaler både en kaffekopp og rømmegrøt til de som finner veien dit.
  • Festivaler har en helt særegen lukt bestående av øl, sol, latter og lykke. Mens musikken pumper sitteligger man på plen mens man smilende koser seg med venner og når solen går ned lukter kroppen av solen og gåsehuden kryper frem. Til og med musikken man har hørt på festival lukter lykke når den senere spilles på radioen... (Og solkrem, det lukter litt av solkrem når man er blåhvit finnmarking som er vant til at sola bare har gjesteopptredener. I ishavet var jeg brunere rundt påsketider enn jeg noensinne var midtsommers.)
  • (Skjemmes litt, men lar det stå til...) Jeg liker (veldig godt) lukten av Victoria Secrets lipglosser. Faktisk liker jeg lukten så godt at når den jeg fikk av Sassy Standup var i ferd med å gå tom gikk jeg inn på nettsiden til Victoria Secret og bestilte 5 stk som ble sendt over Atlanterhavet. Ja, nettopp, jeg bestilte sminke fra junaiten og det kan vel sies å være intet annet enn et mirakel all den tid jeg er en så dårlig pyntedukke at det er skammelig. Min sminkepung er en zip-lockpose fra IKEA hvor Id-sminken jeg kjøpte til kick-off i januar 2008 ligger. Id-sminken var utforskammet dyr og jeg dvelte lenge før jeg kjøpte følgende av damen: grovsparkel til kviser, prikker, etc, finsparkel til hele ansiktet, rødt til kinnene samt 5 bokser med pulver til øynene. I dvelingen spør jeg damen om hvor lenge jeg kan anta at sparklet varer, hvorpå hun svarer at jeg i hvert fall kan belage meg på å ha det i et halvt års tid. Kjære butikkdame: dette er nå snart 2 og et halvt år siden og jeg har fortsatt masse igjen; altså vel anvendte penger! Men tilbake til tema: lipglossen fra Victoria Secret lukter fantastisk og den går unna adskillig fortere enn resten av posen siden den også benyttes som middag når jeg kjører ettermiddag/kveldsturer til Drammen.
  • Vafler! Jeg ELSKER vafler!!! Jeg har innsett at jeg ikke kan ha vaffeljern for da hadde min diett bestått av lipgloss og vafler istedenfor knekkebrød, kaffe og sigaretter. (Mulig det hadde vært en forbedring kanskje...?) Jeg har samme forholdet til vafler som til øl, det skal ikke spises når man er nedfor, men isteden søkes opp når lykken kiler i magen og på den måten setter vaflene en ekstra aperitif på lykken. Man kan få meg til å gjøre nesten hva som helst for vafler, så jeg vil be om at min avhengighet ikke misbrukes.
Jøss, fire unnagjort allerede! Jeg løper bare og henger opp klær mens jeg tenker på de resterende 3, dere kan bare fortsette å lese nedenfor.
  • Sprengfrost og vinter har en helt særegen frisk lukt og når gradestokken bikker 15 minus her på det sentrale østlandet kjennes luften nesten like frisk som den gjør hjemme i ishavet. Jeg savner den friske lukten hjemme og jeg savner lukten av vinter. I natt var det varmt, oh så varmt på soverommet, og jeg kan ikke unngå å vente på minusgradene som gjør det mulig å sove en hel natt igjennom og våkne opplagt mens man forsøker å tvinge seg til å stikke tåen utenfor dyna. Gartneren er vel kanskje ikke like glad i sove med vinduet åpent som meg, da jeg mener å huske at jeg våknet av følgende kommentar i vinter: fytte nå snør det fanmeg på hodet mitt! (Jeg lover å sy en nattlue til ham i løpet av sommeren.)
  • Mat som andre har laget og serverer lukter himmelsk og smaker bedre. Selv om det de har laget er nøyaktig likt slik du lager det, smaker og lukter maten rett og slett bedre når den er laget av andre. Gartneren lager i tillegg mat jeg ikke har pleid å lage og bruker andre grønnsaker, krydder og sammensetninger enn hva jeg er vant til. Sassy Standup pleier også å ha gjesteopptredener på mitt kjøkken og det er lykke når jeg kan sitte på barkrakken å vakle mens de kokkelerer frem middag og god lukt mens latteren kiler i nesen.
Nå har jeg bare en igjen, og den hadde jeg tenkt å bruke på caipirinha eller på duften av hagen når det har vært tordenvær eller på lukten av varm asfalt på Musikkens dag i Oslo eller på lukten av nyslått gress på hytta eller på lukten av nyvasket leilighet eller på lukten av stearinlys mens man sitter med en bok i sofaen og nyter stillheten, men så slo det meg at det er en annen lukt som er bedre, mer stemningsfull og veldig mye bedre i magen:
  • Lukten i halsgropen til Gartneren når jeg våkner i natten og kryper inntil ham. Det lukter kos, smil, nærhet og godhet. Tærne krøller seg i velvære mens jeg kryper inn i armkroken og det unnslipper et fornøyd sukk. Dette er foreløpig No. 1 duft og jeg syns ærlig talt litt synd på dere andre som ikke får opplevd den. Mulig jeg kunne solgt denne for mange penger, men det slår meg at da selger jeg følelser og det skal man visst ikke gjøre.
Jeg vil utfordre følgende herlige bloggere til å skrive om deres yndlingsdufter:
samt damen bak Slike jenter

Dersom det er noen som ikke har kikket innom disse bloggene ville jeg anbefale å benytte anledningen til å le av Kruspersilles Oslo-refleksjoner samt lære seg litt samisk, kose seg med Sexy Sadies historier fra soverommet (og andre steder), humre av Frøken Figenschou som forteller om livet (noen ganger til og med på dialekt), nikke smilende og gjenkjennende av Webtussas refleksjoner samt kose seg med Slike jenters fortellinger om slike jenter liv.

torsdag 27. mai 2010

På morgenen...

... når man kommer nærsynt ut av badet, kler på seg jobb-klærne, får bedriten jobb-melding, pusser tenner og så går for å sette på den allmektige kaffen, blir man umiddelbart glad når disse står på kjøkkenbordet:
Før jeg går på jobb drikker jeg kaffen min og smiler mens jeg kikker på den fineste blomsterbuketten jeg noensinne har fått.

onsdag 26. mai 2010

Snakkas!

På et lite sekund (i samarbeid med den påfølgende natten) forandret hodet seg fra lysegrønt til blåsvart og jeg er forundret over hvor fort det gikk.
Jeg er laget slik at når verden forandrer seg forandrer jeg realitetene i hodet tilsvarende, slik at de passer til den nye situasjonen og slik at jeg kan leve med forandringen. Staheten tar over og bestemmer at hvis sånn skal være slik så skal du være på denne måten. Det føles ikke engang som jeg har kontroll. Viljestyrken går inn og overstyrer følelsene, mens hodet henger på i bråsvingene og forsøker å late som om det var dette det har ment hele tiden. Jeg er ikke helt enig med viljestyrken, men jeg forstår at den i samarbeid med selvoppholdelsen må ha det slik, så da lar jeg det være uten noen større kamp.

Mens viljestyrken, selvoppholdelsen og staheten rydder opp i hodet begraver jeg meg i jobb, for tross alt er det der jeg trives best. Jeg kommer ut av hiet så snart verden går min vei igjen.

Snakkas!

tirsdag 25. mai 2010

Myrafestivalen...

...er vel overstått og jeg har overlevd, uten større skavanker enn et blåmerke på hofta, en flis i fingeren og et snev av skjelvende hender på søndag; altså en strålende festivalhelg!

Været var fantastisk, bandene var over all forventning og det kom langt over 250 mennesker. Dette vet jeg fordi jeg hadde laget 250 festivalpass, gikk tom for festivalpass i 22-tiden og deretter brukte et kvarter på å henge oppunder taket å skjære ned takpynt fra i fjor som jeg omgjorde til nødpass. Nød lærer naken kvinne å spinne, eller i vårt tilfelle; nød lærer brisen kvinne å henge oppunder taket med en rambokniv mens bandet TUSH spiller god og høy rock til publikums store glede! (Nevnte jeg at jeg hadde på meg kort-kort miniskjørt?)

Elling Sollie Hem, trubaduren som eminente Sassy Standup booket, klarte det kunststykket å få 70 personer med på allsang klokken 16.30 på ettermiddagen og idet han dro i gang med Hey Jude hadde han både meg og resten av publikum i sin hule hånd. Ila Auto tok over for trubadur Hem, og som alltid leverte de morsom og koselig konsert, med spøking mellom låtene og klappende allsang.

Barneavdelingen på sykehuset, som dessverre ikke fikk vært med på festivalen (naturlig nok, siden festivalen bestod av en solid mengde beduggede mennesker) kan likevel glede seg til å motta en ikke-ubetydelig sjekk.

Konklusjon: jeg har blitt brun, jeg har ledd, jeg har kost meg med øl i solen, jeg har sunget, jeg har smilt, jeg har løpt, slått opp telt, slått ned telt, sovet i telt (både mitt eget og Gartnerens), jeg har drukket whiskey, jeg har spist pølser, egg, pølser, pølser og hamburger, jeg har smugkikket på Gartneren som gikk rundt og var kjekk, og jeg har presentert meg selv som Gartnerens kjæreste, jeg har avslått 3 forslag om å bli med å kikke på bussen og til sist, men absolutt ikke minst: jeg har fått vært med å forberede, avholde og nedrigge Norges hyggligste festival; MYRAFESTIVALEN!

fredag 21. mai 2010

Tenkerbell reiser til gards

Da var dagen her, Myrafestivalen starter offisielt for meg klokken 09.30, altså idet jeg legger ned det eksterne skrivebordet og reiser til gards. Kastoppteltet er funnet (etter en time hvor jeg joggende pendlet mellom klesskap, gjestekott og bod, stadig mer desperat), whiskey`en er pakket, antrekk er slengt oppi fjellsekken og festivalpassene står i kasser på kjøkkenet.

Gartneren kom innom på morgenen med sitt telt siden jeg har lovt å være godt kjerringemne å snekre det opp for ham. I den forbindelse vil jeg gjerne redegjøre for mine kjerringegenskaper;
- jeg setter gjerne opp telt.
- jeg baker en usedvanlig god ostekake, med oppskriften fra min Tante Lillian.
- det hender jeg lager mat, og blomkålsuppen min er til og med god.
- jeg stryker gjerne klær og har endatil strykebrett.
- jeg kan reparere dongeribukser og sy gardiner.
- jeg ler mye (og dette føler jeg er det desidert viktigste!).

Dere får ha en herlig pinsehelg!

tirsdag 18. mai 2010

17.mai i bunadsværet


Jeg og Gartneren syklet til 17.maifrokosten og mens vi sykler sikksakk mellom halve deltagelsen til toget, som gikk motsatt vei, kikker han på meg, ler og sier: Du ser ut som teskjekjerringa.

Han hadde helt rett, jeg lo og nå kan dere få le.

søndag 16. mai 2010

I går var jeg kjerringemne...

... et virkelig godt et som sådan! Jeg syklet ut i verden med godt mot etter å ha ryddet (vel ryddet og ryddet, det blir jo begrenset med rot når det bare er meg og Djårtsjh som bor her, men jeg brettet sammen klær og satte krus og glass inn i oppvaskmaskinen og kastet 2 ørepinner og en dorull), og i verden kjøpte jeg øyekrem (ja, jeg bruker faktisk øyekrem, uten at jeg helt vet hvorfor) samt mat til lille vakre Djårtsjh som ikke evner å gå på butikken på egenhånd.

Vel ferdig med dette syklet jeg ned til butikken. Jeg elsker å handle på Meny, men den var stengt pga ombygging. Grøss og gru, da venter bare Rema 1000 som jeg haaaater. Hva i all verden er det som skjer med folk idet de går inn på Rema som gjør at de insisterer på å regelrett gå ned folk som ikke er like målbevisste som dem (les: meg!)? Jeg er ikke kjent på butikken, naturligvis, siden jeg bare handler der når det er unntakstilstand, og handlingen medførte dermed at jeg gikk frem og tilbake og frem og tilbake og frem og tilbake, og for hver gang jeg passerte nedsatt-frysedisken ble jeg enten gått ned eller gått på. Møkkafolk! Paddesur og forsynt havner jeg til slutt i kassen, blikk kan på dette tidspunktet drepe og damen bak meg som tror hun kommer fortere frem hvis hun kjører vognen i ryggen på meg 4 ganger holdt på å bli gravd ned i sokkekassen etter å ha blitt kvalt. I kassen sitter den blideste ekspeditøren jeg noensinne har sett på noen dagligvarebutikk. Etter at han har smilt, sagt hei, småsnakket litt, så er jeg igjen blid og jeg passer på å kommentere hvor hyggelig dagen ble siden han var så blid, takker og bukker! Jeg ble faktisk så glad at jeg hjalp vogn-damen med å åpne en pose, det er ikke dårlig tatt i betraktning av at hun fem minutter før holdt på å bli offer for slem vold.

Vel hjemme stryker jeg bunadskjorte etter alle kunstens regler, og pusser litt sølv. Dårlig impulskontroll og kjedsomhet gjør at resultatet på sølvet er så som så, uten at det gjør noe, for i bytte mot middag og rødvin pusser Gartneren sølv som en vaskeekte sølvgutt (ehm...). Når jeg spurte ham om han tror vi velger kjærester ut fra å finne noen som kan de tingene vi ikke kan selv svarer han: ehhh...nei... jeg tror vi velger ut fra hvem vi koser oss med, trives sammen med, kan snakke med og synes er pen... Jeg rødmer, smiler og så var vi igjen der at I don`t kiss and tell. En finfin lørdag altså!