Stopp karusellen, jeg vil aaaaaav!

Neida, jeg vil ikke av nå, men det er overskriften jeg mentalt har skrevet innlegg under en stund nå. I dag derimot suste humlen mens jeg arkiverte som en helt og så at jeg ikke hadde glemt så mye som en oppfølging. Solen smiler, livet smiler og jeg smiler mens jeg sitter i bilen og blogger bittelitt mens jeg venter på visningsdeltagere. Jeg har endatil kjøpt meg en bukett roser i dag, bare fordi jeg syntes jeg hadde fortjent dem.

Jeg liker å kjøpe meg blomster når jeg føler at jeg har vært flink. Det er nesten (men bare nesten) bedre med egenkjøpte blomster enn med blomster jeg har fått. Mine blomster er gitt til meg (av meg) etter en meget kritisk gjennomgang av den siste tidens gjøremål og det er faktisk sjelden jeg føler at jeg virkelig har gjort meg fortjent til det. Litt schizofren...? Ja, antagelig, men en glad schizo med blomster på bordet!

Jeg er godt i rute til neste ukes superbryllup og jeg gleder meg langt inn i hjerteroten til å hilse på brudgommen, bruden, brudens familie samt alt annet som båtene får det for seg at de skal skylle i land. Nå gjenstår det egentlig bare å bli ferdig på jobb innen tirsdag (ligger godt an her), pakke (aaaaaargh... mer pakking, jeg haaaaaater å pakke), skrive tale (rettelse; skrive ned tale, for den er allerede klar i hodet) samt å få kjøpt denne whiskey-flasken da. Ja, og så må Gartneren kjøpe dress. Det er ikke så ille, for det er ikke mitt ansvar, jeg er bare med som heteroseksuelt bevis og selskapsdame. Han evner helt fint å kjøpe dress på egen hånd, fine mannen. Ja, for han er fortsatt fine mannen, selv om jeg ikke har nevnt det på noen innlegg. Vet dere at han kaller meg Fine? Ja, han gjør det, og jeg smiler langt inn i hjertet hver gang. Det er noe annet enn Gorgen som kalte meg kjerringa... Ikke at det er så galt å være kjerringa, men man føler seg liksom litt penere når man tituleres for Fine.

Anyways, jeg må løpe, det er mennesker å skravle med og leiligheter å vise frem!

Tudeluuuu

Postkort

Jeg er på ferie midt i et postkort og det er så vakkert her at når jeg ser meg rundt med "søring-øyne" blir jeg nesten rørt. Siden ord blir fattige slenger jeg ut et bilde jeg tok når jeg gikk tur tidligere i kveld.

Legg for øvrig merke til restene etter vinterens snøras nede til høyre.

Nå når den visuelle delen er over må jeg vel driste meg over i den verbale delen. Jeg er nummen i øret og matt i hodet. Jeg er så indelig glad for at jeg bor på det sentrale Østlandet og opplever ting. Jeg er gjennomført takknemlig for at jeg har en jobb. Jeg er usigelig fornøyd med at jeg har venner som kan snakke, diskutere og le (ikke minst!) av ting som faktisk betyr noe. Ja, jeg vet, det de snakker om her betyr noe for dem men sørgelig nok betyr det ingen verdens ting for meg. Nada!

Sånn i ettertankens navn er jeg likevel glad for at jeg har valgt å bruke noen av mine sårt trengte fridager her for jeg har innsett at mitt hjemme ikke er her, men derimot der. Altså klapper jeg meg selv på skulderen og er fornøyd. Mens jeg gjør det sitter damen ved siden av her og kikker på meg. Hun ser akkurat så rar ut som jeg føler meg. (Dessuten kan hun ikke puste uten å lage snorkelyder, pussige katten...)

NSB for life!

Jeg er som vanlig tidlig ute og kan smykke meg med at jeg faktisk rakk flyet! Dette er derimot ikke NSBs fortjeneste etter å ha blitt pakket med på tog, buss og så tog igjen, bare for å erklæres at toget, tog 2, var forsinket og når det endelig kom måtte vi vente på flere busser.

Kjære Norske StatsBaner, dersom jeg hadde ville tilbringe størstedelen av turen til Gardermoen på en svett buss hadde jeg bestilt bussbillett istedenfor togbillett. Jeg har forståelse for at det kan skje ting med både tog, mannskap og skinner, men dette var Buss for Tog som har vært planlagt i ett (!) år. Siden du, ja du NSB, valgte å ikke gi beskjed om dette når jeg bestilte billett på mandag kan jeg ærbødig love deg at dette er siste gang jeg skal reise med deg. Du tror jeg tuller hva? Eller at jeg glemmer det i løpet av noen måneder? Da vil jeg informere deg om at jeg ikke har satt mine bein på Skeidar på 8 år, etter å ha hatt en usedvanlig dårlig service-opplevelse med 2 av deres ansatte. Dette til tross for at jeg har trengt ting fra Skeidar, til tross for at de har fine ting på Skeidar og til og med til tross for at de er min nærmeste møbelbutikk. Jeg setter meg isteden i bilen og kjører en time til Ikea. Så NSB; dett var dett som Fleksnes ville sagt eller SNAKKAS som jeg pleier å si! 

Ps: Vil noen hente meg på Gardermoen på mandags kveld?
Jeg kan nemlig ikke lese bussruter i det hele tatt... Æsjaaaa...

Jeg er ferdig med å være på fyyyylla...

... og kan nå nås på både epost, telefon, røyksignaler og per sms. Videre har jeg overlevd festivalen uten større skavanker og jeg kan også skryte på meg å ha servert frokost til (på det meste) 11 mennesker. (Selv om jeg overlevde festivalen uten større skavanker klarte dumme nye sko å gi meg et par saftige gnagsår på vei til jobb i dag, så derfor sutrer jeg litt likevel...) Festivalen var over all forventning fin, og jeg har kost meg nesten fordervet mens jeg hadde fri i solen med alle mine vakre nære; festival er virkelig selveste lykken!

Nå venter 4 dager maraton, før jeg pakker snippesken (den store kofferten er i Tørkia med Frøken Hurramegrundt, så jeg må klare meg med bitteliten koffert, noe som garantert kommer til å medføre at dere får i hvert fall 4 jeg-hater-pakking-innlegg.) og reiser til min mors mekka; Sneland. Der venter min mor, 2 tanter, 2 onkler, 1 gudmor, 1 dame som vil være tremenningen til mine eventuelle barn, 1 kusine, 1 fetter, alle disses respektive ektefeller, samboere, kjærester eller elskere (for ikke å glemme deres barn bestående av dine, mine og våre) samt forhåpentligvis også min bror og så mange som mulig av hans storfamilie. Hadde ikke det vært fabelaktig; altså hvis vi hadde klart det kunststykket å møtes i midten av Norge? I Sneland bor de alle på rekke og rad, og jeg forstår min mors hang til å være glad i barnetv-serien 2 hus tett i tett, for det er akkurat det dette er, bare at det er 6 hus tett i tett med 2 andre hus litt lengre bort, men samtidig nært nok til at vi kan se dem. Når jeg får tid til å trekke pusten, altså på toget inn til Gardermoen, lover jeg å skrive et innlegg om de 6 (+2) hus tett i tett.

Jeg er lovet at jeg kan ha fullstendig telefonfri også Sneland-helgen og jeg gleder meg så jeg nesten tisser i buksa. Kryss fingrene for at ting går som dem skal mens jeg løper meg gjennom dagene og forsøker å huske alt jeg skulle gjøre.

Ondt blod...

… En av leietagerne mine vil ikke at det skal være ondt blod mellom oss, noe det for øvrig heller ikke er, for jeg bare forklarte rolig at han ikke kan banne så mye til meg for da vil jeg ikke snakke med ham. Når han ringte tilbake og sa unnskyld var alt helt i orden. Likevel vet jeg ikke om jeg vil være med på at det var ondt blod mellom oss den halvtimen mellom telefonsamtale 1 og telefonsamtale 2. Jeg fortsatte med mitt, og det antar jeg at han også gjorde, før vi igjen snakket sammen og alt, som sagt, var helt i orden.


Jeg vil legge til at det var koselig at han ringte og sa unnskyld, for det er det de færreste som gjør. Det er visst helt i orden å skjelle ut eiendomsmegleren sin og det er helt i orden å ringe henne sent på kvelden eller midt på natten for den saks skyld. Man kan også ringe henne når hun spiser, sitter på do eller er sammen med venner i helgene. Dersom hun ikke tar telefonen er det bare å fortsette å ringe til hun gjør det, for som vi alle vet; eiendomsmeglere trenger verken sove, kose seg med venner, spise eller gå på do…

Og med dette takker jeg for meg for nuh, og legger inn følgende melding på telefonsvareren:
Hei, du er kommet til Tenkerbell mäkleraffär, jeg har dratt på fyyyylla, så bare legg igjen beskjed:)

Pssst, skal jeg fortelle deg en hemmelighet?

Jeg tar meg to dager fri denne uken og reiser på Slottsfjellfestivalen, og så stemmer vi alle i:

Nå har je vaska gølve og je har børi øl.....

Joda, nå nærmer det seg virkelig, og jeg kan love deg at både jeg og telefonen min gleder oss til 4 stille dager. Skjønt stille blir det vel ikke akkurat, men det blir i alle fall tyst på telefonen, noe som for øvrig er på høy tid siden jeg er begynt å skule bort på den så snart den forsøker seg på en ring. Kalenderen er overkommelig i morgen og hvis jeg får medvind på veien fra Drammen kan det til og med hende jeg kan gå litt tidligere fra jobb.

Jeg har for øvrig hatt godt med medvind i dag og har rukket å hente festivalbånd, kjøpe støvler (jajaja, de er fra barneavdelingen og jeg har skumle bittesmå føtter!) samt handle absolutt alt som skal til for festivalfrokost. I år har jeg festivalfrokost mens jeg i fjor hadde festivalcamp. Å være vert for ikke mindre enn 9, noen ganger opp i 12, mennesker er koselig som bare fydan det, men jeg må jo innrømme at det var litt av en blåmandag (søndag) når jeg våknet og innså at alle hadde evakuert og at jeg var den heldige eier av en ekstremt møkkete leilighet, bare skitne sengeklær, våte håndklær, 17 poser tomgods samt en vel utført matkrig. Nevnte jeg at det var fullstendig fritt for mat, selvsagt hvis man ser bort fra den halve omeletten som lå bak bokhyllen og som jeg ikke fant før etter 14 dager? 

Festivalfrokost er nok adskillig hyggeligere, tenker jeg, mens jeg stabler inn egg, bacon, mais, bønner, grovt brød, appelsinjuice og øl inn i kjøleskapet. Breakfast for champions, synger jeg for meg selv, mens jeg noterer bak øret at jeg må huske å drikke appelsinjuice før jeg legger meg sånn at c-vitaminene kan jage bakfylla til Bloksberg.

Festivalværet ser noe skummelt ut, med brakregn på torsdag, duskregn på fredag og strålende sol på lørdag. Men det skremmer ikke meg, for jeg har supre festivalstøvlene, kul gjennomsiktig regnfrakk og en yderst kledelig sydvest! Videre kan jeg skilte med den kuleste festivalsekken på denne siden av polarsirkelen; I give you....(trommevirvel)......... PORR-SEKKEN! Så nå er jeg så godt som i mål, klappet og klar, ordnet og redo, så nå kan ferien bare komme.

Jamen så kom da....

Nei, greeeeeit, vent til i morgen da, det går fint det også!

Så tok jeg rennafart og traff fredag

Jeg har løpt så fort den siste uken at jeg nå sitter på kontoret og faktisk venter på neste avtale, med intet annet å gjøre enn å drikke kaffe og knatre litt på bloggen. Vakuum på epost, avventer søknadskjemaer og ingen telefoner lager i grunnen en ganske så fin fredag. Jeg rakk til og med å spasere ned til Frøken Hurramegrundt på kaffe tidligere i dag. Ahhh, fellesferie er i godt når man bare overlever månedskiftet!

Etterpå skal jeg spasere til polet og hente en flaske vin som kan passe sammen med hva det enn er Gartneren skal kreere til middag, og så skal jeg spasere hjem og glede meg over solen.