I natt...

... drømte jeg at en venninne masakrerte 4 mennesker inne på hybelhuset vi bodde på. Jeg stod ganske så engstelig å så på mens hun holdt på og når hun var ferdig gjemte hun dem under dynene i senga før hun proklamerte; ” Nå tenker jeg Gartneren blir overrasket!” Hvorpå jeg svarte et enkelt; ”Ehhh, ja…” og våknet.

Drømmetydning anyone?

Bortsett fra det hadde jeg en fabelaktig dag i går som ble elegant avsluttet ved å komme hjem til en Gartner som hadde laget andeconfit (mmmmmh) og kjøpt 4.sesong av Mad Men. For en lykke :)

Jeg og 4 millioner andre...

... venter tålmodig på at Skatteetatens internettlinje skal trekke pusten og slippe oss inn slik at vi kan ta innover oss årets tragedie. For, jah, i år lukter det tragedie! Jeg har brukt alle skatterettsbokens utregningsmetoder og det ender i minus i samtlige av disse. Jeg skuler mot regnskapsdamen og mener langt inni meg selv at hun burde ha passet på å betale nok til kassa. Jeg gransker meg selv og mener at jeg burde visst at dette kom til å ende i forferdelse. Jeg hytter med neven til Skatteetaten fordi de har valgt å sende meg tabell 7104, når jeg antagelig burde hatt en i de høyere regioner! Hvorfor er det ingen som passer på meg når jeg tydeligvis ikke evner å gjøre det selv???

Jeg var, mens jeg ventet på at Skatteetaten ville slippe meg inn, på en nettbutikk. Jeg fant en flott bok som jeg gjerne ville kjøpe, men så tenkte jeg, i et øyeblikks klarsinn, at jeg får vel vente for å se om jeg heller bør legge inn Staten som fast lite fadderbarn.

I 2 og en halv time har jeg nå oppdatert siden, mens jeg svarer på telefoner, epost samt spørreundersøkelser. Jeg skriver også litt på bloggen, og regner for attende gang gjennom lønn og trekk mens jeg saumfarer nettet etter mulige fradrag. Kan jeg ikke fradragsføre iskremen som komsumeres i forkant av menstruasjonen? Nei, jeg tenkte det vel...

Urettferdig, sier jeg!

I går ringte pappaen til en interessent til sjefen min for å klage på at jeg var en forferdelig dårlig megler som ikke tilrettela slik at datteren hans kunne komme på visning. Datteren hans måtte komme på visning etter klokken 8 på kvelden eller i helgen. Jeg hadde 8 andre interessenter på denne leiligheten, og i utleie trenger vi bare 1, for det er bare 1 som kan bo i leiligheten. Jeg vurderte det dithen at jeg ikke skulle belaste eier for et ekstra visningsgebyr, bare for å vise frem leiligheten til en person når vi allerede hadde 8 som vil leie. Pappaen syns jeg var dust, sjefen syns jeg var flink og eier var fmeget fornøyd med avgjørelsen tatt i betraktning av at han sparte kroner 750. Jeg vet at jeg ikke er dust, men jeg kan virkelig ikke fordra å få kjeft. Dette er som når skolen mente de hadde tatt meg i røyking og sendte brev hjem til foreldrene mine. Jeg hadde ikke røkt den gangen og jeg følte meg så urettferdig behandlet at jeg fortsatt husker det, sånn ca 16 år senere. Man får håpe denne episoden går fortere ut av hodet!

I natt drømte jeg...

... at jeg hadde fått baby, men at det var feil på dynamoen på babyen, så den var litt svakelig. Jeg og Gartneren hadde tatt med den svakelige babyen til Amerika for å besøke noen venner av ham og mens jeg satt på toalettet og forsøkte å reparere babyen kom det en elefant og trampet ned dum antikk barnevogn, som var vårt valgte transportmiddel for den svakelige baby.

Jeg leser mye ut av denne drømmen, først og fremst at det er lenge til jeg kan anskaffe meg en baby (svakelig eller ei) og dernest at jeg antagelig burde finne en instruksjonsbok når den tid kommer.

Hjelpe meg!

Interigjørblåggen

Jeg har jo tidligere nevnt av jeg og Tenkerbell går gjennom en litt vanskelig periode og at vi har snakket litt om å gjøre det slutt. Det er imidlertid vanskelig å bare gå fra noen som man har levd med i snart 2 år, og derfor fant vi ut, i parterapien, at vi kanskje skulle forsøke å gjøre noe nytt sammen. Derfor lanserer vi nå, som et ledd i å gjøre noe morsomt sammen, interigjørblåggen! Det er ikke til å skyve under en stol at jeg er under middels opptatt av interiør, til tross for at jeg ser i snitt 5 nye boliger i uken, og jeg er mer opptatt av at det skal være koselig hjemme enn at det skal være magasin-klart. Magasinklart eller ikke; jeg har et par ting i heimen som kan interigjørblågges og vi starter med mine absolutte favoritter; klokkene!

Den første klokken jeg kjøpte satt laaaangt inne all den tid den kostet det hvite i øyet. Vel, kanskje ikke det hvite i øyet, men i hvert fall nærmere 1000 kroner enn 500 og det syns jeg er dyrt! Klokken viste seg å være verdt det for etter å ha kikket på den hver gang jeg gikk forbi butikken i 3 måneder tok jeg til slutt grep, gikk inn og marsjerte hjem med klokken som måler ca 1 meter i diameter. (ja, diameter, ikke radius, jeg lærte da forskjellen av min fabelaktige mattelærer på barnetrinnet!) Den har hengt på hedersplass på alle stedene jeg har bodd og jeg elsker den.

Så, når jeg bodde i salongen, var stue og kjøkken adskilt og siden klokke 1 hang i stuen erklærte jeg til slutt at jeg trengte en klokke på kjøkkenet. Som tenkt så gjort og jeg går til innkjøp av en flott gammeldags utseende stasjonsklokke. Denne kostet imidlertid ikke det hvite i øyet, men derimot en pakke sigaretter. Møringen gosser seg i hjertet og jeg lo av min mor som mente at denne var mye finere enn klokke 1 og følgelig burde vært mye dyrere! Jeg og Gartneren bor jo sammen nå, og her i huskjærestehuset er stue og kjøkken sammen, noe som gjør at det begynner å se ut som the mad clocker bor her. Det var 3 klokker i stue/kjøkken-regionen, siden klokke 2 er to klokker.

Det var altså 3 klokker i stue/kjøkken-regionen, nå er det 4, etter at Sassy Standup kom hjem fra Sydenland med den nusseligste lille klokken i verden. Det er en rød bitteliten vekkeklokke, som faktisk virker som vekkeklokke. Gartneren, som ikke helt deler min begeistring for klokkene, erklærte at den tikker høyere enn alle de andre klokkene til sammen. Jeg forklarte at han kunne skru opp radioen hvis det var sånn at den plaget ham, for den skal bo i peisen, basta!

Det er en klokke til her i heimen, en klokke som ble kjøpt i sentimentaliteten av den gamle vekkeklokken på hytta. En slik som man trekker opp, og som slår mellom 2 bjeller når den skal vekke. Jeg ramlet over en slik på Ikea og den ble det reneste impulskjøpet. Når jeg kom hjem trakk jeg den opp og var begeistret. Veldig begeistret! Helt til jeg forstod at jeg ikke har gode nok høyttalere til å overdøve tikkingen. Så nå står den uopptrukket som pynt sammen med Henrik Ibsen i bokhyllen på soverommet. Når jeg blir tunghørt skal jeg trekke den opp og glede meg over den, men enn så lenge er den pynt.

Jeg ser jo at dette har potensiale til å utvikle seg til en mani, men satser snickersen på at Gartneren har vett til å nekte flere klokker når det blir nok. Jeg samler i det minste ikke på katter, nisser eller porselensfigurer, det hadde tross alt vært verre. Tror jeg...

Det er lørdag...

... og jeg sitter og drøyer tid til jeg skal på kontoret for å avholde et kontraktsmøte. For meg er ikke lenger kontraktsmøtene noe spennende, og jeg maler gjennom dem og svarer på spørsmålene med standardsvarene som har utviklet seg gjennom de siste 7 årene. Noen ganger, dog meget sjelden, er det noen som spør meg om noe jeg faktisk må tenke på før jeg svarer. Jeg hadde en slik tidligere i uken og antar derfor at akkurat dette møtet blir som vanlig. Gartneren har startet med vårinnspurten og jobber rett så mye overtid. Dette gir meg en gylden mulighet til å stå klar med middag når han ankommer heimen i senkvelden, og jeg føler meg som et rettelig kjerringemne. I går disket jeg opp med kjøttkaker og kålstuing, til stormende jubel. (Vel... Kanskje ikke uttalt stormende jubel, men det var underforstått siden han hadde jobbet 13 timer før han kom hjem.) Dere vet uttrykket; det lukter ikke akkurat blomster? Gartneren lukter nettopp det, blomster, og jeg elsker å dra inn lukten i kommet-hjem-klemmen. Av og til lukter det bregner av kinnskjegget hans, og det lukter ikke akkurat blomster, men når han holder på med blomster-blomstene som kommer på våren lukter det herlig! Jeg har tidligere bodd sammen med en søppelkomprimator-reparatør, så det skulle bare mangle at jeg vet å sette pris på at det lukter godt.

Jeg setter pris på veldig mange andre ting også:

• Gartneren koster opp bøsset rundt vedkorga når han har fyllt opp med ved. Helt uoppfordret! Og for en liten ryddenisse som meg er dette fabelaktig. Når jeg tenker meg om er alle slik uoppfordrede ryddingser kjærkomne og Gartneren er generelt usedvanlig flink til å pelle opp etter seg.
• Av og til blir jeg litt trist og lei, riktignok ikke ofte, men de gangene det har hendt har han gått ut av sin vei for å få meg glad igjen. Gartneren har mange triks i ermet, men favoritten min må være den gangen jeg bare var lei av verden og han spankulerte bort og satte på Knudsen og Ludvigsen, høyt! Det går ikke an å være verken trist eller lei når Knudsen og Ludvigsen synger i stua. 
• Jeg har jo et snev av dårlig impulskontroll og jeg får stadig vekk for meg at nå må det gjøres noe, det vise seg å være skøyter, spasertur, rydding, vasking, utepils, måking av uteplass (3 uker før våren ankommer), etc. Jeg har enda til gode å høre Gartneren si nei til et av mine forslag og han går på med liv og lyst for å være med, alltid! 
• Jeg liker å være sammen med ham i kveldene, for det er like underholdende å sitte alene sammen med ham med bok som det er å skravle å le sammen med ham. Jeg vet en tid hvor jeg fylte huset med mennesker bare fordi jeg ikke hadde noe å si til daværende mann. Nå er det deilig å bare være oss, og vi ler så godt sammen.
• Gartneren har aldri, noensinne, bedt meg om å endre noen av ekstrem-trekkene mine. Han forsøker ikke å endre meg til å passe inn i en form og han omfavner hver eneste pussighet. For en glede det er å ha noen som ser det gode i ting, og som fokuserer på alt som er bra. Ahhhh....

Det er lørdag og jeg skriver ut hele kjærligheten, mens jeg gleder meg til jeg og Gartneren skal å stå slalom i morgen, vakre mannen.

Kontofonen min driver ap med meg

På fredag sa den at jeg ikke hadde noen penger, nei, det var jug for den sa at jeg hadde 48 kroner og 74 øre. Siden duppedingsen til nettbanken lå på jobb slo jeg meg til ro med dette og antok at jeg hadde brukt for mange penger på tøys eller at det var trukket en regning jeg hadde glemt at skulle trekkes. I dag på veien til visning tenkte jeg litt mer på dette og ringte igjen kontofonen for å sjekke at dette stemte, for jeg kom fortsatt ikke på hvilken regning dette kunne vært. I dag, derimot, hadde jeg 2347 kroner og 57 øre på kontoen. Jeg ventet ikke lønn, jeg har ikke hatt bursdag og jeg tviler på at Norsk tipping bestemte seg for å gi meg penger siden jeg ikke har tippet lotto på 5 år. Mysteriet er nesten ikke til å bære og jeg logger meg sporenstraks inn i nettbanken så snart jeg returnerer til kontoret. Mysteriet er ikke på noen måte løst der, all den tid det verken er gått noe inn eller ut på kontoen min på nesten en uke...

Så hva er det da? Kontofon-trollet som forsøker å få meg til å spare penger ved å innbille meg at jeg har dårlig råd?

Jeg gir meg ende over og går isteden og kjøper meg et brød. (Mens jeg håper at det er penger på kontoen når jeg er kommet til butikken.)