Hodet ligger i hiet...

... men det er godt å se at jeg evner å glede meg likevel. I dag er jeg glad for:

- at jeg kom meg hjem fra jobb før solen gikk ned slik at jeg kunne klippe gresset hvor Guns`n Roses var i ferd med å rigge til konsert hvor åpningssangen var Welcome to the jungle! Selv om jeg gjerne skulle hatt de konserterende til ære for meg og arbeidsnarkomanien er jeg glad for at jeg slipper å få naboklager på jungelen.

- at kundene setter pris på meg selv om jobben tydeligvis ikke gjør det. Jeg har fått 3 tusen takk, 1 du er flink og 4 godt vi har deg til å ordne for oss. Det varmer langt inn i hiet skal jeg si dere.

- at jeg har koselige blogglesere som kommenterer. Det er nesten som å få en varm epost hver gang og jeg blir like glad. Jeg er også glad for at mange av dere blogger om deres liv slik at jeg kan le sammen med dere i dagene. Takk!

- at det ligger en liten boks med tacokjøttdeig i fryseren slik at jeg faktisk gidder å lage meg middag. Enda godt forsynet fortalte meg at det var lurt å fryse ned og at studentdagene har lært meg at fløte, taco-kjøttdeig og makaroni er fullgod middag som noe.

Nå skal jeg vaske skjettheimen (oversettelse; den skitne leiligheten min), snakkas!

Noen ganger...

... har jeg lyst til å kalle noen for dumma (!), mens andre ganger kaller jeg meg selv for dumma (og her legger jeg trykk på det slik at jeg virkelig skal forstå hvor dum jeg er.)

... blir jeg rasende over ting som ellers overhodet ikke går inn på meg. Forbannelsen raser i brystkassen og det er bare unntaksvis jeg klarer å beherske meg i trollsinnet.

... noen ganger tenker jeg bare trist, mens andre ganger tenker jeg bare smil.

... vil jeg bare legge meg under ullteppet og bli der, mens det andre ganger er godt når noen kommer og løfter på ullteppet og tar meg med ut.

Noen ganger, som i dag, er jeg så uengasjert at det er skremmende; jeg har kalt meg selv for dumma 3 ganger, jeg er akutt sint, tenker bare trist, men ser likevel frem til at han kommer og løfter på ullteppet og tar meg med ut for å lufte meg.

Ai, a dare you say...?

Juni har utfordret meg til å skrive et innlegg om 7 nydelige ikke-parfymedufter, noe jeg selvsagt skal gjøre all den tid det er godt å bli utfordret til å skrive innlegg når hodet selv ikke produserer dem. Juni skriver om livet, kaffe og dagligdagse morsomheter her på Junis balansekunst, kikk innom og kos deg, det pleier jeg å gjøre.

Lukt er assosiasjoner og jeg tror jeg trenger litt tid for å finne mine 7 utvalgte, så mens jeg vasker litt klær, tar meg en røyk, drikker litt kaffe, sjekker det eksterne skrivebordet, etc kan jo dere bare lese dere gjennom det jeg faktisk klarte å produsere her nedenfor:

• Jeg elsker duften av nybrente kaffebønner, og jeg blir glad i magen når det lukter nykokt kaffe. I Kristiansund (en av de fineste stedene i verden) finner man Kaffebrenneriet; en liten kaffe/bruktbutikk/museum/restaurant/kaffebrenneri/trykkeri og sikkert en hel masse annet. Her står betjeningen og skravler med deg mens de byr deg på nybrente kaffebønner og forteller om Kristiansunds historie og tingene de har utstilt. Dette må være den koseligste kafeen i hele det vidstrakte Norge og jeg anbefaler både en kaffekopp og rømmegrøt til de som finner veien dit.
• Festivaler har en helt særegen lukt bestående av øl, sol, latter og lykke. Mens musikken pumper sitteligger man på plen mens man smilende koser seg med venner og når solen går ned lukter kroppen av solen og gåsehuden kryper frem. Til og med musikken man har hørt på festival lukter lykke når den senere spilles på radioen... (Og solkrem, det lukter litt av solkrem når man er blåhvit finnmarking som er vant til at sola bare har gjesteopptredener. I ishavet var jeg brunere rundt påsketider enn jeg noensinne var midtsommers.)
• (Skjemmes litt, men lar det stå til...) Jeg liker (veldig godt) lukten av Victoria Secrets lipglosser. Faktisk liker jeg lukten så godt at når den jeg fikk av Sassy Standup var i ferd med å gå tom gikk jeg inn på nettsiden til Victoria Secret og bestilte 5 stk som ble sendt over Atlanterhavet. Ja, nettopp, jeg bestilte sminke fra junaiten og det kan vel sies å være intet annet enn et mirakel all den tid jeg er en så dårlig pyntedukke at det er skammelig. Min sminkepung er en zip-lockpose fra IKEA hvor Id-sminken jeg kjøpte til kick-off i januar 2008 ligger. Id-sminken var utforskammet dyr og jeg dvelte lenge før jeg kjøpte følgende av damen: grovsparkel til kviser, prikker, etc, finsparkel til hele ansiktet, rødt til kinnene samt 5 bokser med pulver til øynene. I dvelingen spør jeg damen om hvor lenge jeg kan anta at sparklet varer, hvorpå hun svarer at jeg i hvert fall kan belage meg på å ha det i et halvt års tid. Kjære butikkdame: dette er nå snart 2 og et halvt år siden og jeg har fortsatt masse igjen; altså vel anvendte penger! Men tilbake til tema: lipglossen fra Victoria Secret lukter fantastisk og den går unna adskillig fortere enn resten av posen siden den også benyttes som middag når jeg kjører ettermiddag/kveldsturer til Drammen.
• Vafler! Jeg ELSKER vafler!!! Jeg har innsett at jeg ikke kan ha vaffeljern for da hadde min diett bestått av lipgloss og vafler istedenfor knekkebrød, kaffe og sigaretter. (Mulig det hadde vært en forbedring kanskje...?) Jeg har samme forholdet til vafler som til øl, det skal ikke spises når man er nedfor, men isteden søkes opp når lykken kiler i magen og på den måten setter vaflene en ekstra aperitif på lykken. Man kan få meg til å gjøre nesten hva som helst for vafler, så jeg vil be om at min avhengighet ikke misbrukes.

Jøss, fire unnagjort allerede! Jeg løper bare og henger opp klær mens jeg tenker på de resterende 3, dere kan bare fortsette å lese nedenfor.

• Sprengfrost og vinter har en helt særegen frisk lukt og når gradestokken bikker 15 minus her på det sentrale østlandet kjennes luften nesten like frisk som den gjør hjemme i ishavet. Jeg savner den friske lukten hjemme og jeg savner lukten av vinter. I natt var det varmt, oh så varmt på soverommet, og jeg kan ikke unngå å vente på minusgradene som gjør det mulig å sove en hel natt igjennom og våkne opplagt mens man forsøker å tvinge seg til å stikke tåen utenfor dyna. Gartneren er vel kanskje ikke like glad i sove med vinduet åpent som meg, da jeg mener å huske at jeg våknet av følgende kommentar i vinter: fytte nå snør det fanmeg på hodet mitt! (Jeg lover å sy en nattlue til ham i løpet av sommeren.)

• Mat som andre har laget og serverer lukter himmelsk og smaker bedre. Selv om det de har laget er nøyaktig likt slik du lager det, smaker og lukter maten rett og slett bedre når den er laget av andre. Gartneren lager i tillegg mat jeg ikke har pleid å lage og bruker andre grønnsaker, krydder og sammensetninger enn hva jeg er vant til. Sassy Standup pleier også å ha gjesteopptredener på mitt kjøkken og det er lykke når jeg kan sitte på barkrakken å vakle mens de kokkelerer frem middag og god lukt mens latteren kiler i nesen.

Nå har jeg bare en igjen, og den hadde jeg tenkt å bruke på caipirinha eller på duften av hagen når det har vært tordenvær eller på lukten av varm asfalt på Musikkens dag i Oslo eller på lukten av nyslått gress på hytta eller på lukten av nyvasket leilighet eller på lukten av stearinlys mens man sitter med en bok i sofaen og nyter stillheten, men så slo det meg at det er en annen lukt som er bedre, mer stemningsfull og veldig mye bedre i magen:

• Lukten i halsgropen til Gartneren når jeg våkner i natten og kryper inntil ham. Det lukter kos, smil, nærhet og godhet. Tærne krøller seg i velvære mens jeg kryper inn i armkroken og det unnslipper et fornøyd sukk. Dette er foreløpig No. 1 duft og jeg syns ærlig talt litt synd på dere andre som ikke får opplevd den. Mulig jeg kunne solgt denne for mange penger, men det slår meg at da selger jeg følelser og det skal man visst ikke gjøre.

Jeg vil utfordre følgende herlige bloggere til å skrive om deres yndlingsdufter:

Kruspersille 

Sexy Sadie

Frøken Figenschou

Webtussa

samt damen bak Slike jenter

Dersom det er noen som ikke har kikket innom disse bloggene ville jeg anbefale å benytte anledningen til å le av Kruspersilles Oslo-refleksjoner samt lære seg litt samisk, kose seg med Sexy Sadies historier fra soverommet (og andre steder), humre av Frøken Figenschou som forteller om livet (noen ganger til og med på dialekt), nikke smilende og gjenkjennende av Webtussas refleksjoner samt kose seg med Slike jenters fortellinger om slike jenter liv.

På morgenen...

... når man kommer nærsynt ut av badet, kler på seg jobb-klærne, får bedriten jobb-melding, pusser tenner og så går for å sette på den allmektige kaffen, blir man umiddelbart glad når disse står på kjøkkenbordet:

Før jeg går på jobb drikker jeg kaffen min og smiler mens jeg kikker på den fineste blomsterbuketten jeg noensinne har fått.

Snakkas!

På et lite sekund (i samarbeid med den påfølgende natten) forandret hodet seg fra lysegrønt til blåsvart og jeg er forundret over hvor fort det gikk.

Jeg er laget slik at når verden forandrer seg forandrer jeg realitetene i hodet tilsvarende, slik at de passer til den nye situasjonen og slik at jeg kan leve med forandringen. Staheten tar over og bestemmer at hvis sånn skal være slik så skal du være på denne måten. Det føles ikke engang som jeg har kontroll. Viljestyrken går inn og overstyrer følelsene, mens hodet henger på i bråsvingene og forsøker å late som om det var dette det har ment hele tiden. Jeg er ikke helt enig med viljestyrken, men jeg forstår at den i samarbeid med selvoppholdelsen må ha det slik, så da lar jeg det være uten noen større kamp.

Mens viljestyrken, selvoppholdelsen og staheten rydder opp i hodet begraver jeg meg i jobb, for tross alt er det der jeg trives best. Jeg kommer ut av hiet så snart verden går min vei igjen.

Snakkas!

Myrafestivalen...

...er vel overstått og jeg har overlevd, uten større skavanker enn et blåmerke på hofta, en flis i fingeren og et snev av skjelvende hender på søndag; altså en strålende festivalhelg!

Været var fantastisk, bandene var over all forventning og det kom langt over 250 mennesker. Dette vet jeg fordi jeg hadde laget 250 festivalpass, gikk tom for festivalpass i 22-tiden og deretter brukte et kvarter på å henge oppunder taket å skjære ned takpynt fra i fjor som jeg omgjorde til nødpass. Nød lærer naken kvinne å spinne, eller i vårt tilfelle; nød lærer brisen kvinne å henge oppunder taket med en rambokniv mens bandet TUSH spiller god og høy rock til publikums store glede! (Nevnte jeg at jeg hadde på meg kort-kort miniskjørt?)

Elling Sollie Hem, trubaduren som eminente Sassy Standup booket, klarte det kunststykket å få 70 personer med på allsang klokken 16.30 på ettermiddagen og idet han dro i gang med Hey Jude hadde han både meg og resten av publikum i sin hule hånd. Ila Auto tok over for trubadur Hem, og som alltid leverte de morsom og koselig konsert, med spøking mellom låtene og klappende allsang.

Barneavdelingen på sykehuset, som dessverre ikke fikk vært med på festivalen (naturlig nok, siden festivalen bestod av en solid mengde beduggede mennesker) kan likevel glede seg til å motta en ikke-ubetydelig sjekk.

Konklusjon: jeg har blitt brun, jeg har ledd, jeg har kost meg med øl i solen, jeg har sunget, jeg har smilt, jeg har løpt, slått opp telt, slått ned telt, sovet i telt (både mitt eget og Gartnerens), jeg har drukket whiskey, jeg har spist pølser, egg, pølser, pølser og hamburger, jeg har smugkikket på Gartneren som gikk rundt og var kjekk, og jeg har presentert meg selv som Gartnerens kjæreste, jeg har avslått 3 forslag om å bli med å kikke på bussen og til sist, men absolutt ikke minst: jeg har fått vært med å forberede, avholde og nedrigge Norges hyggligste festival; MYRAFESTIVALEN!

Tenkerbell reiser til gards

Da var dagen her, Myrafestivalen starter offisielt for meg klokken 09.30, altså idet jeg legger ned det eksterne skrivebordet og reiser til gards. Kastoppteltet er funnet (etter en time hvor jeg joggende pendlet mellom klesskap, gjestekott og bod, stadig mer desperat), whiskey`en er pakket, antrekk er slengt oppi fjellsekken og festivalpassene står i kasser på kjøkkenet.

Gartneren kom innom på morgenen med sitt telt siden jeg har lovt å være godt kjerringemne å snekre det opp for ham. I den forbindelse vil jeg gjerne redegjøre for mine kjerringegenskaper;
- jeg setter gjerne opp telt.
- jeg baker en usedvanlig god ostekake, med oppskriften fra min Tante Lillian.
- det hender jeg lager mat, og blomkålsuppen min er til og med god.
- jeg stryker gjerne klær og har endatil strykebrett.

- jeg kan reparere dongeribukser og sy gardiner.

- jeg ler mye (og dette føler jeg er det desidert viktigste!).

Dere får ha en herlig pinsehelg!

17.mai i bunadsværet

Jeg og Gartneren syklet til 17.maifrokosten og mens vi sykler sikksakk mellom halve deltagelsen til toget, som gikk motsatt vei, kikker han på meg, ler og sier: Du ser ut som teskjekjerringa.

Han hadde helt rett, jeg lo og nå kan dere få le.

I går var jeg kjerringemne...

... et virkelig godt et som sådan! Jeg syklet ut i verden med godt mot etter å ha ryddet (vel ryddet og ryddet, det blir jo begrenset med rot når det bare er meg og Djårtsjh som bor her, men jeg brettet sammen klær og satte krus og glass inn i oppvaskmaskinen og kastet 2 ørepinner og en dorull), og i verden kjøpte jeg øyekrem (ja, jeg bruker faktisk øyekrem, uten at jeg helt vet hvorfor) samt mat til lille vakre Djårtsjh som ikke evner å gå på butikken på egenhånd.

Vel ferdig med dette syklet jeg ned til butikken. Jeg elsker å handle på Meny, men den var stengt pga ombygging. Grøss og gru, da venter bare Rema 1000 som jeg haaaater. Hva i all verden er det som skjer med folk idet de går inn på Rema som gjør at de insisterer på å regelrett gå ned folk som ikke er like målbevisste som dem (les: meg!)? Jeg er ikke kjent på butikken, naturligvis, siden jeg bare handler der når det er unntakstilstand, og handlingen medførte dermed at jeg gikk frem og tilbake og frem og tilbake og frem og tilbake, og for hver gang jeg passerte nedsatt-frysedisken ble jeg enten gått ned eller gått på. Møkkafolk! Paddesur og forsynt havner jeg til slutt i kassen, blikk kan på dette tidspunktet drepe og damen bak meg som tror hun kommer fortere frem hvis hun kjører vognen i ryggen på meg 4 ganger holdt på å bli gravd ned i sokkekassen etter å ha blitt kvalt. I kassen sitter den blideste ekspeditøren jeg noensinne har sett på noen dagligvarebutikk. Etter at han har smilt, sagt hei, småsnakket litt, så er jeg igjen blid og jeg passer på å kommentere hvor hyggelig dagen ble siden han var så blid, takker og bukker! Jeg ble faktisk så glad at jeg hjalp vogn-damen med å åpne en pose, det er ikke dårlig tatt i betraktning av at hun fem minutter før holdt på å bli offer for slem vold.

Vel hjemme stryker jeg bunadskjorte etter alle kunstens regler, og pusser litt sølv. Dårlig impulskontroll og kjedsomhet gjør at resultatet på sølvet er så som så, uten at det gjør noe, for i bytte mot middag og rødvin pusser Gartneren sølv som en vaskeekte sølvgutt (ehm...). Når jeg spurte ham om han tror vi velger kjærester ut fra å finne noen som kan de tingene vi ikke kan selv svarer han: ehhh...nei... jeg tror vi velger ut fra hvem vi koser oss med, trives sammen med, kan snakke med og synes er pen... Jeg rødmer, smiler og så var vi igjen der at I don`t kiss and tell. En finfin lørdag altså!

Hvis...

... jeg kunne valgt, helt fritt blant alle, ville jeg fortsatt ha valgt deg?

Ja, jeg ville valgt deg, fordi...

... du får meg til å le.

... du ikke holder det mot meg at jeg av og til er rar og teit.

... når jeg ser på deg er du den kjekkeste jeg kan tenke meg.

... det lyser godt i de grønne øynene dine.

... du har en meget søt rumpe.

... jeg liker å være naken med deg.

... jeg koser meg når jeg våkner om natten og kan krype inntil deg.

... du er godt selskap; på byen, i sofaen, i sengen, på sykkelen, i kanoen, til frokosten og til middagen.

Du vakre mann, æ e gla i dæ...

Jeg liker ikke stuen min...

... slo det meg her jeg hadde den forbaskade fridagen! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at jeg skal like den heller. Jeg veksler mellom kjøkkenet (som er veldig veldig koselig) og soverommet (som er finfint), men jeg må altså tvinge meg selv til å oppholde meg i stuen.

Jeg nevnte det for Gartneren i går (etter at jeg hadde tilbragt hele dagen på jobb og var meget fornøyd med det all den tid veldig mange som ellers ikke villet fått hjelp fikk det) og han overrasket meg ved å ha meninger om temaet. Kanskje jeg burde bytte gardiner? Jeg burde fremskaffe et bilde eller to til å ha på den forbrente veggen. Lys, lys er bra, du burde kjøpe en lampe, siden det er så mørkt der. Men jeg liker gardinene mine, de flotte überbillige gardinene jeg har sydd selv med stoff fra Ikea, de er fine. Og ja, jeg er i gang med å fremskaffe bilder til den forbrente veggen, men når man ikke skal ha ferdigtrykte bilder, men derimot ekte kunstner-bilder må man slå seg til ro med at det kan ta tid, hvem vil vel ha uinspirerte hastverksbilder? Lampe, ja, det kan jeg nok få til og han har unektelig et poeng, for det er som en russisk drikkestue der inne så snart klokken har bikket 9 på kvelden. Men alt i alt er jo dette bare ting, så hva er det egentlig som er galt med stuen? Ikke vet jeg, men siden jeg ikke er så veldig opptatt av ting, men desto mer opptatt av mennesker tror jeg det er akkurat det som mangler. Jeg tror jeg ønsker meg flere mennesker inn i stuen min.

Så derfor; come one, come all, og visiter meg og stuen min slik at den blir en fin og god og ikke minst koselig stue! Og hvis noen vegrer seg fordi den er som en russisk drikkestue etter klokken 9 på kvelden lover jeg å tenne de tusen lys hvis de engstelige kommer på besøk :)

Jeg liker ikke å ha fri!

Hittils i dag har jeg brukt altfor mye tid på Facebook, vasket bunadskjorten, irritert meg over at husholdningen (les: meg) ikke har kjøpt sølvpuss, flyttet sengen, konstatert at alle hybelkaninene bodde bak blomstervasen jeg bruker som nattbord, spist frokostlunsj, drukket altfor mye kaffe, flyttet husets 2 blomster (som har vært på ferie i vinduskarmene og solt seg), lest bok og kikket ut av vinduet. Hva er egentlig Kristi Himmelfartsdag? Ja, jeg også forstår jo at det antagelig var i dag at Jesus tok vingene fatt og fløy hjem til pappaen sin, siden vi her på jorda ikke evnet å oppføre oss. Men hva gjør vi (de kristne, altså, ikke jeg) på denne dagen? Feirer vi at han dro hjem eller er dette en sørgelig dag? Jeg føler at noen (mine faddere?) har sviktet fullstendig.

Her midt i kjedsomheten er det rett før jeg blar frem 4-årsboken min, som jeg fikk i kirken for lang og tro tjeneste det året jeg fylte 4, for å sjekke hva som er greia med denne dagen. Men jeg lar det være og isteden benker jeg meg til og irriterer meg videre over alle mais fridager. Pinsen, hva er det med pinsen? Hva feirer vi da? Sånn rent bortsett fra at det virker som at alle feirer at det er langhelg. Jeg skal, som tidligere nevnt, feire Myrafestivalen, så akkurat denne fridagen passer meg bra, men ellers vil jeg bare gi en lang bleng i alle disse fridagene. Jeg mener at 1.mai skal man ikke ha fri med mindre man faktisk føler for å gå i arbeidernes tog. Alle de som bruker dagen til å grille, stelle i hagen, pusse vinduer, etc kan pelle seg rett på jobb! Umiddelbart! De kristne fridagene i mai synes jeg alle kristne kan få feire (eller gråte i, hva vet jeg?) så mye de vil, men alle vi andre, som bruker dagene på vannet, i hagen eller med andre ukristelige ting kan pelle seg rett tilbake på jobb!

Min sjef, som jeg ikke anser som spesielt religiøs, bestemte at siden Jesus flyr til himmelen i dag og det er barnetog på mandag skal vi stenge kontoret i morgen. Stenge kontoret? På en helt vanlig fredag? Usj... Mulig de andre setter pris på å få fri, men jeg gidder ikke å sitte å slenge med beina i morgen og går isteden på jobb og får unna litt småtterier. Kundebehandling tror jeg vi kaller det, og kanskje litt service.

Ha en flottende fridag, folkens!

Hilsen arbeidsnarkomane Bitre-Birgit

Fest - festligheter - festivitas - FESTIVAL

Jeg, Zulukongen, Sassy Standup, Moromannen og den anonyme Herren arrangerer neste helg den fabelaktige Myrafestivalen! Før noen nå tror at dette er en begivenhet på størrelse med Øyafestivalen skal jeg fortelle, forklare, informere og glede meg litt i hjertet. Dette er en vennersvennersvennersvenners fest arrangert langt inn i grønneste Vestfold på ærværdige Stutmyra. I fjor traff jeg som kjent Gartneren der, med følgende hendelsesforløp; Heia du (smiler som en tulling), Hei (smiler pent og sjenert), Vil du ha en whiskey, Ja, (synge litt mer) Vil du ha en whiskey, Ja, (synge litt mer) Vil du ha en whiskey, Ja (småsnakke litt, mens jeg fnisende forsøker å flørte) (synge litt mer) Vil du ha en whiskey, Ja (småsnakke litt mens noen andre synger litt mer) Vil du være med inn, Ja (end of story, because I never kiss and tell).

Men tilbake til Myrafestivalen før jeg mimrer meg helt tilbake i latteren; årets festival inneholder ikke mindre enn 3 band som skal underholde den ganske skare med vennersvenner. Vi markedsfører Myrafestivalen som Norges billigste og desidert hyggeligste festival, men det beste med hele arrangementet er at alt overskudd går til barneavdelingen på Sykehuset i Vestfold, og overskudd skal det vel bli all den tid samtlige band opptrer gratis, alt utstyr (gjerder, lys, lyd, strøm, toaletter, etc) er donert av meget velvillige og fine firmaer og jeg er ansvarlig, sammen med henholdsvis Sassy Standup og den anonyme Herren, for å kreve inn penger i bytte for pene festivalpass.

Jeg skrev at det beste med hele arrangementet var at overskuddet går til barneavdelingen, og det er det jo, men sånn rent egoistisk er det beste med arrangementet for meg at jeg får lekt sammen med gode venner, ledd en masse i forberedelsene, kost meg med musikk og øl, ligge i telt i hagen, og så videre. Jeg gleder meg vilt og uhemmet til uken, når vi for alvor igangsetter, for ikke å snakke om at jeg ser frem til at startskuddet går om en uke. Bare en liten kort uke til latteren bobler i magen, solen skinner fra skyfri himmel, teltet kastes opp og kuene rauter. Det skal sies at dette opprinnelig startet som Vårsleppet for 3 år siden. Vårsleppet var fint, men Myrafestivalen er mye bedre!

Hvis du vil lese mer om hele arrangementet kan du stikke innom den offisielle Myrafestivalen 2010, og hvis du og venner og vennersvenner vil ta en tur å besøke oss blir jeg veldig glad. Jeg kan friste med sol, show, smil og sofistikerte mennesker. (Vel, det siste må du muligens lete litt etter, men hvis du kommer kan jeg kanskje reklamere med det...?)

Fridag, hva?

Gartneren strøk avgårde før fanden fikk sko på bena og jeg strakk meg, gjespet og sovnet igjen. Senere, mens han er travelt opptatt med å fremskaffe sommerblomster til det ganske land, strekker jeg meg igjen og lurer på hva jeg skal fordrive dagen med.

Jeg er i et rart melankolsk humør, delvis født av nattens drømmer og delvis av U2 som insisterte på å være på radioen min mens jeg laget kaffe. Jeg tenker på de som er borte, de som er delvis borte og de som faktisk har blitt igjen. Det hender jeg savner dere som er borte, for noen ganger skjer det ting der dere skulle vært. Jeg ga Musikkens dag til Gartneren i bursdagsgave, men det viser seg at han med alle mulig sannsynlighet ikke kan være med. Mens jeg tenker på å reise til Musikkens dag alene får jeg isteden lyst til å bruke den helgen til å besøke min mor i Sneland. De jeg tidligere har vandret musikkfyllt rundt med på denne dagen er enten borte eller delvis borte, og nå vet jeg ikke om vi har noe å snakke om hvis vi møtes.

De som er delvis borte vet jeg at jeg kunne vært flinkere til å holde kontakten med, og så ville de ikke vært borte i det hele tatt, men jeg orker ikke å være den som alltid ringer, alltid besøker, alltid er på. Jeg gjør litt som den lille prinsen og slipper dem fri, hvis de er glad i meg vil de komme tilbake, og hvis ikke var de likevel aldri mine.

På veien har jeg funnet noen nye, gjenoppdaget noen som allerede var der og holdt sammen med et par. Disse fyller nå livet mitt og det er fint. Vennene som liker de tingene jeg liker, og som snakker samme språk som jeg gjør nå. De som vet hvordan dagsformen min er fordi de bryr seg, og jeg vet hvordan deres dagsform er og jeg bryr meg. Jeg liker mitt "nye" liv, men av og til får jeg altså flashbacks til det som var for 2 år siden, 4 år siden, 6 år siden og 8 år siden, og som jeg har krevet tidligere; jeg lurer på hva dere gjør, hva dere tenker, hvor dere er og ikke minst hvem dere har blitt.

Prestasjonsangst

Nå er det så lenge siden jeg har vært innom her at jeg har fått prestasjonsangst! Jeg begynner på et innlegg i hodet og så forkaster jeg det resolutt siden jeg ikke syns det holder mål. Men jeg kan jo gi en liten oppdatering slik at ingen går rundt og tror jeg har vandret heden (altså videre til en ny blogg).

Omgangsyken kom og gikk igjen, og som antatt hadde den omtrent samme effekt som suppekuren. Jeg skal ikke iverksette suppekuren igjen med det første da jeg er blitt livredd stangselleri, all den tid det smaker stygt når du spiser den men verre når den returnerer!

Det rocker på jobb, og jeg er omgitt av en herlig blanding av fine kunder, dumme kunder, koselige kunder, slemme kunder, en veldig pen kunde, et par illeluktende kunder, ny senil mann samt hele 3 godt voksne damer med ring i navlen. Det slår meg i denne sammenhengen at damer på 40+ ikke skal gå på visning og vise frem magen sin, visningen er for huset, ikke for deg. Hvis du vil vise frem magen din på du gå et annet sted, og ikke minst få deg et annet publikum!

Gartneren er fortsatt finfin, kanskje til og med enda litt finere enn før. Her en kveld, da jeg var våken og han antagelig sov, tok jeg meg selv i å krype inntil ham og si at jeg er glad for at han er kjæresten min. Men siden han ikke våknet kan du fortsatt reise på butikken din og faktisk finne blomster til salgs. Ja, jeg vet, jeg er veldig omtenksom!

Fredagskvelden tilbragte vi i elva hvor vi kanoerte opp og ned og opp og ned og opp og ned, veldig lenge, for ikveld måtte vel beveren komme ut å spise litt. Men nei da, det eneste vi oppnådde var å bli veldig kalde på fingrene, og jeg ble tissatrengt. Men så, idet vi hadde dratt kanoen opp og var på vei til bilen, hvem er det som ligger borti kulpen og spiser bark for harde livet; jo Bæveren!!! Hurra!!! Og må jeg få si at dette i aller høyeste grad var verdt padlingen, for bævern er søtsøt, der han svømte rundt og barkespiste. Vi fikk stått og sett på ham (henne?) i et kvarter før han oppdaget meg og slo til med halen, og jeg skvatt så jeg nesten tisset på meg. (Fortsatt veldig veldig veldig tissatrengt!)

I dag skal jeg på sykkeltur med Frøken Hurramegrundt, og ikke en hvilken som helst sykkeltur, for vi skal på Tom Waits løp og feire at vi i løpet av denne uken fyller 72 år! Man skal ikke skue en gammel hund på hårene, men jeg tror likevel jeg må gå å gre meg litt og kanskje ta på litt sminke...? Ja, vi går for sminke i dag, det er jo tross alt en festdag!

Soup anyone?

Jeg og suppekuren har blitt uvenner, eller når jeg tenker meg om så er det faktisk noe som er kommet mellom oss; omgangsyke! Etter å ha kastet opp alt som fant veien inn i et døgn ga jeg opp hele stangsellerien, og kastet den resolutt i søpla, mens jeg lette etter noe jeg kunne spise. Kokt ris funker og sitter, pasta derimot tar en usving, så da vet vi det.

Lykken, i ulykken, er vel at omgangsyken har omtrent samme effekt som suppeuke.