tirsdag 2. november 2010

Humøret...

...skylder poeng i dag og jeg er så sur! Jeg er sur fordi det regner og fordi det er vind så paraplyen min vrenger seg. Idet den vrengte seg merket jeg at luggen konspirerte med regnet og laget fraglekrøller på meg og mens jeg bannet som bare finnmarkinger kan over dette kommer det en liten fjompete italiener og snakker vissvass om petit og annet vås og jeg bare freser til ham før jeg og fragleluggen vasser videre i skitværet.

Jeg klarte, faktisk, å smile meg gjennom befaringen, men når jeg vasset tilbake, mens kneet verket og luggen krympet, skulte jeg på alt og alle. Det er en skitdag med skitvær og kroppen er like dum som hodet er dumt og nå gidder jeg ikke å snakke med noen flere i dag!

1 kommentar:

Anonym sa...

Banne, banne... Fuck Hamlet og René Descartes. Her er replikkene som forslår: "Å surne eller ikke surne, -det er det store spøsrmålet!" Men svaret må bli, om ikke på latin: "Jeg surner - derfor er jeg." Dette er livsfilosofi som forslår!