Til alle dere som er blitt borte...

Av og til savner jeg dere.
Men så slår det meg at du antagelig ikke savner meg for da hadde vel verken du eller jeg vært borte...

Noen ganger lurer jeg på hvordan dere har det.
Men så tenker jeg at hvis jeg hadde vært en del av livet ditt fortsatt så hadde jeg visst det...

Det hender jeg slår opp navnet deres på telefonlisten og nesten ringer.
Men så kommer jeg på at dersom du hadde villet snakke med meg så hadde kanskje du ringt...

Jeg liker livet mitt nå, men det hender likevel at jeg tenker på dem som ble borte på veien, for en gang var dere alle en viktig del av livet...

Jeg og denne Gartneren

For noen dager siden oppdaget jeg at livene våre har flettet seg inn i hverandre, helt uten at jeg har fått være med på å bestemme det. Jeg registrerer at vi har en solid mengde felles venner, etter at hans venner og mine venner har gått sammen og helt umerkelig blitt til våre venner. Jeg ser at vi har planer, både langsiktige ting som skal skje og små ting i hverdagene. Jeg vet hva han snakker om når han forteller om jobb, familie og livet, og han kjenner mange av de rommene som hos meg er reservert for allmennheten. 

Jeg har delte oppfatninger i hodet om denne flettingen, for der jeg på den ene siden gleder meg over å ha funnet noen å dele dagene med, leke med, le med, snakke med og som i tillegg gir meg en kriblende følelse i magen ser jeg på den andre siden at det vil bli vanskelig hvis han skulle bli borte for meg. Hva skjer med alt som er flettet hvis han skulle bestemme seg for at det er ferdig? Hva skjer med planene, livet og dagene?

Hvis jeg hadde hatt en bevisst forhold til dette ville jeg avverget flettingen. Jeg ville sørget for å holde de forskjellige delene fra hverandre for å passe på at jeg ikke sprang rett inn i en ny katastrofe. Men nå når flettingen er et faktum velger jeg å glede meg over at jeg har delt livet mitt, for midt i delingen har jeg funnet en som også ville dele sitt liv med meg. Jeg har fått nye venner, nye tanker og veldig mange nye opplevelser.

Og mens jeg sitter her i stuen min og filosoferer over fletting, deling, opplevelser og latter tikker det inn en forespørsel om skøyting, og jeg gleder meg over å ha en som vil gjøre livet sammen med meg.

Tag, tag, taggerooooo!

En av de siste nyoppdagede fantastiske blogger, Fjas fra sidelinjen, hadde i dag en ganske så morsom tag, faktisk så morsom at jeg stjeler den. (Helt og holdent uten å på noen måte føle meg verken slem eller lignende, takker og bukker!)

Oppgaven lyder som følger:

1. Åpne SMS-innboksen på mobiltelefonen din
2. Hold inn "bla-knappen" mens du teller til fem.
3. Den første setningen i den meldinga du stoppet på, skriver du inn som svar på det første spørsmålet. Deretter holder du inn knappen på nytt mens du igjen teller til fem. Den første setningen i denne meldinga skriver du inn på spørsmål nummer 2. Og så videre.
4. Send denne utfordringen til fem andre.

Så da kør vi:
Hva sier du til sjefen din når du kommer for seint på jobben?
Hehe:) Jeg har fått perm fra sykehuset til i morgen.

Hva forbinder du med ordet "husarbeid"?
Vask er ferdig om ca. 1 time, kommer traskende da :)

Hva sier du når du er på et offentlig toalett og du oppdager for seint at det er tomt for dopapir?
Hvilken sammenheng?

Hva sier du hvis du er vitne til at en gammel dame sklir og brekker lårhalsen?
Er jo ubrukelig her oppe!

Du tar kjæresten din på fersken med en annen. Hva sier du?
Faen! Ventet på å høre om jeg er "rektig" eller ikke.

Hva er din beste sjekkereplikk?
Jeg har fått en henvendelse fra firmaet Nursepartner som ønsker å leie leiligheten.

Hva svarer du hvis din kjære spør "Vil du gifte deg med meg?"
Hepp!! Nei, dessverre, lageret er tomt!

Hva har du å si til ditt forsvar?
Fysj på deg for juksing!

Jeg registrerer at Bergljots stykke er morsommere enn mitt, og derfor velger jeg å tagge:
Sassy Standup
Verden sett fra Sofienberg
Kruspersille
Webtussa
Klatremus
til å gjøre det samme så jeg kan le meg gjennom kaffen i morgen tidlig:)
Up, up and away, folkens!

Det ble akkurat så morsomt som forventet...

... og nå savner jeg Gartneren... Det hadde passet fint å hatt ham, Tom Waits og litt kos her. Men siden Gartneren befinner seg på feil side av Vrengenbrua, og kosen der sammen med ham, får jeg nøye meg med Tom Waits...

PS: Jeg gjør oppmerksom på at det er god savning og at jeg smiler her jeg har evakuert fra det gode selskap i den danskebåtinspirerte baren:)

Matrikkel der og matrikkel her liksom...

Jeg er på kurs, hvor det diskuteres matrikkel og annet tøys. Skjønt tøys er det vel ikke, men når foredragsholderen er fetteren til Ole Lukkøye må det vel sies at det er en smule tørt. De (ansvarlige for Ole Lukkøye) åpnet fri bar umiddelbart etter foredraget, antagelig for å forhindre at samtlige eiendomsmeglere forlot åstedet. Det skal sies at vi eiendomsmeglere blir glad når vertskapet serverer oss en liten øl, og enda gladere blir vi når vi får enda en liten øl. Vel gjennom første øl evakuerer jeg et gode selskap og tar hotellrommet, og ikke minst badet der, i nærmere øyensyn. Jeg ifører meg min mest seriøse aftensmeglerhabitt (les: eneste aftensmeglerhabitt) og stålsetter meg for en kveld med gjengen. Jeg er mindre enn middels glad i disse kursene, men håper kvelden vil by på morsomme anektdoter istedenfor blærete overdrivelser. Kryss fingrene for meg, ullkjolen og pumpsene som skal forsere den glatte marmoren på fancy-hotellet!


PS: Den eneste vidoen på hele jutjub som tuller med eiendomsmeglere
Det burde vært flere... Spesielt med tanke på hvor morsomme vi er...!

I dag er jeg ikke noe hyggelig i det hele tatt!

Jeg begynte dagen med å starte på følgende innlegg:

Hva skjedde med smilet i natt?
Jeg la meg med smil i magen og våknet uten det. Etter å ha lett gjennom dynene, under sengen og oppi vannglasset, uten hell, må jeg vel bare innse at det er blitt borte.


Ikke nok med at jeg ikke fant smilet på morgenen; utover dagen ble munnen omformet til noe snerrende uhyggelig noe. Jeg velger nå, av hensyn til mine medmennesker, å rett og slett låse meg inne alene til jeg er glad igjen. En slags selvbestemt husarrest om du vil.
 
Snakkas!

Idag, barn, har vi lært følgende:

• Når ikke engang ull-longsen evner å holde rumpa varm er det for kaldt å streife rundt som en annen isbjørn i jakten på eiendommer, leietagere og vann.
• En time fra den ene avtalen til den andre er for lang tid!
• En time fra den ene avtalen til den andre er for kort tid! (Så dermed var vi like langt...)
• Min mors drømmer er ikke til å spøke med...
• Lapskausen min smaker bedre på dag nummer 2, og muligens enda bedre på dag 3, men det vil vi ikke finne ut for den var så god på dag 2 at jeg spiste opp rubbel og bit.
• Trusler biter ikke på meg, jeg blir isteden sta, trassig og vanskelig å ha med å gjøre, og jeg kan love deg at du hadde kommet mye lengre dersom du hadde latt det være, lille venn.

Til sist vil jeg komme med en liten appell: dersom du ikke skal komme på visningen klokken 18.00 kan jeg love deg at megleren blir glad hvis du sier fra. Hun syns nemlig ikke det er så veldig morsomt å sitte i et kaldt hus alene i en halvtime mens hun fryser på seg blærekatarr. (Eller pessfeil, som de kaller det der jeg kommer fra, altså et uttrykk som både er mer dekkende og mye mer beskrivende.)