Og herved erklærer jeg...

... kikhosten for død all den tid jeg klarte å marsjere på en 3 og en halv timers fjelltur på (nesten) Hardangervidda. Dette med at det var nesten Hardangervidda skyldes at jeg hadde så lyst til å si at jeg hadde vært på vidda i påsken, men så informerte gartneronkelen (som altså ikke er gartner, men derimot onkel i relasjon til Gartneren) at dette ikke var Hardangervidda, men veldig nært denne, altså nesten Hardangervidda.

Det ble (tradisjonen tro) kvikklunsj og knekkebrød på toppen og i den grad pusten tillot det vanket det også små anekdoter på turen dit. På veien ned fra dette som var nesten Hardangervidda gikk jeg foran Gartneren med fettere og lyttet til noe som lignet på en meget lokal radiosending (ikke ulikt min kjære Radio Domen) hvorpå de diskuterte en som tidligere hadde vært rar og som muligens fortsatt var det og hvorvidt han nå var singel eller ikke for når de var små pleide de å leie (eller var det låne) filmer fra han og dermed gikk sendingen rett over i filmpolitiet anno tidlig 90-tall. Jeg vurderte å ringe inn en kommentar, men så kom jeg på at telefonen var uten dekning og at det antagelig var lettere å bare åpne munnen, men jeg lot det likevel være og satte isteden opp tempoet bittelitt slik at den iskalde ølen på ventet på hytta ankom raskere.

Hufsetufsen ses ofte når man vandrer på nesten Hardangervidda og dette eksemplaret var usedvanlig vant til mennesker. 

Resten av påska skal være bypåske, og det med god samvittighet siden friluftskvikklunsjen allerede er konsumert, og i ettermiddag blir det biff på supergrillen som jeg kjøpte i et anfall av må-ha i fjor sommer, men som ikke er brukt mer enn 2 ganger. Jeg kunne kjøpt 20 engangsgriller for prisen den kostet, så nå er det grillings for resten av sommeren slik at jeg føler at det var verdt min desperate må-ha impuls i fjor.

Jeg følger ikke med i tiden...

... tenker jeg mens jeg leser statusoppdateringer om unger som spyr., brødbaking, strikking (!) og diverse andre ting som min mor bedriver. (Eller snarere bedrev, faktisk.) Det er en solid overvekt av statuser som betyr niks og nada for meg all den tid jeg ikke kan hekle, ikke aner hva scrapbooking er og aldeles ikke vil vite hva tannbæsj er. (Husj!!!)

Mens jeg følger tanken videre slår det meg at når jeg kommer dit i livet at ovenstående ting er de som står sentralt i mitt liv (gud forby at jeg skal poste allverdens statuser på facebook om det) så vil disse damene ikke være mine sammensvorne for da har antagelig de gått videre til å koke svinehoder eller annet som er like guffent som begrepet tannbæsj.

Hadde det ikke vært for mine fantastiske 40-venninner som er ferdig med alt dette og er i gang på sin andre vår ville jeg lagt ut vennelisten min til salgs på finn.no, og bedt om å bytte denne i en liste bestående av 23-åringer som løper rundt og lager kalas.

Antrekk eller snarere mangelen på dette

Jeg skal jo, som tidligere nevnt, på visning på en fancy-shmacy leilighet på Jarlsø utenfor Tønsberg i dag. Vi våknet med fuglene og Gartneren la i vei opp til gartneriet for å vanne gråtende blomster. Når han kommer hjem er jeg ferdig dusjet og iført arbeidsantrekk hvorpå han erklærer at jeg er sexy. Jeg går opp trappen og ser i speilet. Inngående granskning av antrekket for å bedømme hva som er sexy med det og hvorvidt jeg dermed ikke kan reise avgårde på jobb i det. Det er ikke utringet, og det er ikke så tight. Det er en ordinær lys bukse med en tilhørende beige lang genser til. Jeg har også tatt på meg smykket som min far ga meg i eksamensgave. Jeg gløtter enda en gang over før jeg konkluderer med at Gartneren nok har et snev av meglerfetisj og at antrekket verken er sexy, utfordrende eller på annen måte uanstendig.

I huskjæresteheimen...

... abonnerer vi på den fabelaktige avisen Dagsavisen på torsdager, fredager og lørdager. Den kommer ramlende ned i postkassen og jeg kan bruke noen ledige timer i helgen på å lese meg litt smartere. Imidlertid vil jeg ta til orde for sisteside-intervjuet deres hvor de alltid spør vedkommende om hvilken person de ville stått fast i heisen med. 9 av 10 (i henhold til min begrensede empiriske statistikk) svarer kona mi. Det er jo ren og skjær ljug, banna bein, for jeg antar at intervjuobjektene bor sammen med denne kona og at de slik sett står fast i heisen med henne hver eneste kveld. Det er et dustesvar (på et dustespørsmål), og jeg skulle ønske at jeg bare en eneste gang fikk et ærlig svar her. De kunne svart historielæreren fra videregående, slik at jeg kunne gitt ham inn for manglende kunnskaper nå når jeg er blitt så gammel at jeg forstår at det var det som var problemet. De kunne svart MacGyver, slik at de faktisk hadde en reell sjanse til å faktisk komme ut av denne heisen. De kunne svart Vinnie, slik at de faktisk hadde underholdning mens de satt der. Men for herrens skyld; svar hva som helst, bare ikke kona mi, for det er så gjennomført kjedelig og utpreget smiskende at ethvert nogenlunde oppegående menneske forstår at dette er et forsøk på å få seg litt nookie!

Kontortid i solen

Jeg satt med kaffekoppen, pc`en og dagens oppdateringer og innså mens myserynkene grodde fortere enn karse at fargene må sommertilpasses. Hvis ikke jeg klarer å lese min egen tekst klarer hvert fall ikke andre det, og hvis det skal være slik kunne jeg liksågodt skrive en ordinær dagbok trygt plassert under senga. So behold; the summerlook!

Jeg har lurt på hvor disse taggeroo`ene kommer fra, og har falt ned på at de antagelig stammer fra en blogger som kjedet seg. Jeg har også kjedet meg, og dertil også kommet frem til en taggis. Vis meg kjøleskapet ditt og jeg skal fortelle deg hvem du er, eller snarere vis meg kjøleskapet ditt og fortell meg hvem du er. Jeg forklarte konseptet for Gartneren og han syntes det var en god ide, men sa at jeg ikke fikk lov til å bruke fredagskjøleskapet. Det må være tirsdagskjøleskapet mente han, fordi da er det ikke de pretensiøse helge-tingene som står og glitrer inni der, men snarere restene fra helgen som forlengst burde vært kastet og den litt halvtørre osten. Siden jeg respekterer Gartneren, og siden han har et godt poeng, blir det derfor kjøleskapsfotografering på tirsdag og etter dette vil alle jeg er glad i bli tagget, så anse dere som advart!

Det er lørdag og jeg skal ha en visning nå på formiddagen. Det skaper et lite vakuum i lørdagen for det er ikke noe vits i å foreta seg noe før visningen all den tid jeg har dratt på meg dressen allerede. Jeg har også sjekket det eksterne skrivebordet for å se om det er noe jeg kan foreta meg før jeg skal på visning, men det er det altså ikke. Så da sitter jeg og dingler...

Har ikke engang en overskrift å by på...

Jeg stod i dusjen og tenkte ut den ene morsomme formuleringen etter den andre. Jeg skulle skrive om at jeg er lærer for den nye damen på jobben og jeg skulle skrive om våren. Jeg skulle fortelle om kjappgangskunden og den fine hunden på befaring. Men så forsvant alt det morsomme ned i sluket med balsamen, så nå setter jeg meg isteden ned med en bok.

Usj, mandag og vekkerklokken ringte 04.30...

... og den var ikke engang stilt feil. Den var stilt akkurat riktig til at jeg rakk å dusje, koke kaffe og så beinfly for å rekke toget som brukte 4 timer på å frakte meg til Lillehammer. Der satt jeg 2 timer og drakk kaffe før jeg ble kalt inn i rettsaken hvor dommeren spurte meg en rekke spørsmål i en times tid før jeg måtte løpe for å rekke toget som brukte 4 timer på å frakte meg hjem igjen. Dette ble bare ti timer, men jeg har altså vær hjemmefra i 14 timer, så nå lurer jeg på hva som hendte med de resterende 4....? Vel, det er uansett ikke viktig, for det jeg skulle fortelle er at det er de små tingene i livet som gjør en glad og akkurat i dag var det alle blomstene (jadajadajada, Gartneren insisterer på at de er henholdsvis grønnplanter og urter (nei, forresten, det er èn blomst der, den har bare ikke blomster for øyeblikket), men i hvert fall:) som stod i vanningskø på kjøkkenbenken. Se her!

Og før du nå blir så imponert at du faller av stolen kan jeg fortelle at dette ikke engang er alle blomstene (grønnplantene og urtene) jeg og Garteren har i huskjærestehuset, for enda er 7 vakringer til i levende live her. Jeg er nesten forspellt av at det lever grønne ting (som ikke er mugg) i et hjem der jeg bor og det hadde du også vært hvis du leste gjennom disse innleggene og dette og kanskje dette. Men her er det altså Gartneren lever opp til sitt øknavn og sørger for at Timian, Salvie, Edvard, Husfreden som bruker kyllingen som hatt og blomsten som er Gartneren sin som jeg egentlig ikke liker og som derfor ikke har fått navn lever i beste velgående. Nå skal det sies at jeg utvilsomt har en finger og et par ord med i laget for jeg vanner alle dem jeg liker jevnlig og snakker med dem mens jeg koker kaffe. Chiliblomsten min (som antagelig heller ikke er en blomst når jeg tenker meg om) har til og med utviklet 1 blomst og 3 knopper etter en heller stusselig vinter der det så ut som han skulle dø nårsomhelst. Nei, det ble en riktig fin mandags kveld dette, selv om jeg er sliten etter mange timer i NSBs vugge. For øvrig hadde jeg med meg finfin bok; Val McDermid; Mord etter boken. Takk for tilskudd til bokhyllen, pappa, dette var en innertier :)

Det er vår!

Idyll

Verdens fineste bakgård

Jeg er prisgitt og utfordret...

... av koselige Rødhette og med denne prisen følger det et par spørsmål som jeg skal besvare. Men først vil jeg legge til at jeg trives her i Blogglandia hvor man blir sett av mennesker man faktisk ikke kjenner, og anerkjent for ordene man skriver for seg selv. Dette er antagelig den reneste formen for Maslow (eller var det Maslov? Tydeligvis en stund siden jeg har åpnet psyk-bøkene...) og jeg skal bo her til evig tid. And now, the questions:

Hvorfor startet du å blogge?
Jeg er en notorisk skravlebøtte, så til de grader at jeg snakker også i søvne. Jeg innså til slutt at alle disse ordene kom til å drive mine kjente og kjære til vanvidd hvis jeg ikke fant et forum hvor jeg kunne fordele de litt bedre, og dermed var første blogg født. Jeg har hatt 5 (eller er det 6?) blogger som har fødtes for så å dø noe senere når livet tok en ny retning. Det er bare en av disse som fortsatt lever, sett bort fra Tenkerbell, men jeg får meg ikke helt til å kverke den. For mange koselige ord og viktige begivenheter, tror jeg.

Hvilke blogger følger du?
Jeg følger alle som du kan se til venstre her og jeg fryder meg over mangfoldet deres. Jeg har litterære blogger, hverdagsblogger, moro-blogger og triste blogger. Jeg følger alle blogger jeg finner som gir meg noe i det første innlegget jeg ramler over og etter nærmere 7 år i Blogglandia har jeg en flott samling med godfolk!

Hva er ditt favoritt sminkemerke?
Hæhæhæhæææ :) Jeg kan ikke navnet på noen andre sminkemerker enn Id (minerals) som jeg kjøpte til kick-off `et jeg var på i januar 2008. I følge damen på butikken skulle boksene (som kostet det hvite i øyet) vare i 6 måneder. Jeg trumfer henne og har fortsatt masse igjen nå 3 år senere. Man kan vel lese ut fra dette at jeg sjeldent sminker meg.

Hva er ditt favoritt klesmerke?
Jeg har vel fortalt dette til det kjedsommelige, men jeg kan virkelig ikke fordra shopping. Jeg har ikke noe favorittmerke, jeg har klær. Klær som er kjøpt på enten B-young (og den eneste grunnen til at jeg kan navnet på denne butikken er at en kamerat datet en som jobbet der som vi kalte for B-young (hun var altså en del år yngre enn ham)) eller på butikken ved siden av polet. Favoritt klesmerke, du liksom...

Hva er din favorittparfyme?
Jeg bruker ikke parfyme. Jeg syns generelt at alt for mange bruker alt for mye og akter ikke å bidra til ytterligere luftforurensing ved å iføre også meg i dette. Gartnerens parfyme lukter for øvrig godt og jeg kan anbefale Roma for menn.

Hva er din favorittfilm?
Du, det var veldig vanskelig, men jeg kan nevne at den filmen som har gjort absolutt sterkest inntrykk på meg er filmen The stoning of Soraya. Fytte rakkern for en grusom film! Anbefales og frarådes i samme setning.

Hvilket land vil du besøke og hvorfor?
Jeg har lyst til å reise i Norge. Og jeg vil ha Gartneren med meg. For å vise ham hele Norge og da i særdeleshet alle stedene jeg har tilknytning til. For han har Vestfold, men jeg har Finnmark, Møre, Nordland og alt i mellom gjennom bilferiene. Det begynner å bli på tide å gi ham Norge i sin helhet, tror jeg.

Fem ting du alltid har i vesken din?
5 ting? Jeg har nok rundt 32 ting jeg alltid har i vesken min og etter at Gartneren holdt vesken gjennom hele fredagens konsert erklærte han at den veier rundt 10 kilo og at jeg antagelig kan rømme landet med bare den som rekvisitt. Men som en liten oppramsing kan jeg nevne: plaster, gnagsårplaster, ymse lipglosser og faktisk en sånn øyeblyant, kaffe og kaffekopp fra Bodum, en flaske med gammelt vann (det er alltid gammelt vann, for når det er nytt vann på den har jeg jo, som kamelen, fyllt opp pukkelen direkte fra kranen samtidig som jeg fylte vannflasken), mobilkabel, 13 penner (men jeg finner likevel ingen når jeg trenger det), en notisbok, lommeboken min (som er så stor at jeg kunne slått ihjel en hest med den), ymse spenner brukt til å tøyle krølleluggen når det regner, et par-tre euro, pepperspray, etc... (og sigaretter og snus!)

Det var de spørsmålene som utfordringen inneholdt, og så til sist skal jeg utfordre en rekke andre bloggere. Rødhette syns dette var vanskelig, for alle hun kjente hadde allerede blitt utfordret. Jeg ser at jeg står med en fot i Rødhettes bloggby og en stor annen fot i noen andres bloggby og har derfor en rekke bloggere jeg kan sende denne videre til:
Sexy Sadie utfordres fordi jeg tror hun har en rekke sminkemerker hun kan anbefale til andre all den tid hun faktisk er opptatt (og flink) til dette med sminke.
Frøken Figenskøu utfordres bare fordi jeg ler så jeg griner hver gang hun har fått en tagging siden hun er så lite regelbevisst at hun kategorisk endrer både forutsetninger og oppgave. Æ glæde mæ!
Kaffedamen vil jeg skal skrive ut dette, fordi jeg lurer på hvem og hvordan hun er. En av de nyeste god-bloggene mine :)
SuperMarina håper jeg tar utfordringen, og jeg gleder meg til å se en kvinnelig nerds svar på spørsmålene.
Webtussa er litt som Frøken Figenskøu og jeg er spent på resultatet :)
Til sist ønsker jeg meg Buffeline siden hun nesten er borte fra Blogglandia og antagelig er opptatt med jobb og sånt tøys ;)

Takk til alle fine blogg-vennene mine som lager koselig selskap til morgenkaffen :)

Det er fredag...

... og i Tønsbergberg har vinden bestemt seg for å ligne på den som finnes hjemme i ishavet, bare med unntak av at denne er varm nok til at jeg sitter i genser og det er vi jo ikke bortskjemt med at ishavsvinden er. Jeg har, etter en stormfull fredag, gått tidligere fra jobb og trumpesitter ute, bare fordi solen skinner så fint at det er obligatorisk å sitte ute. Jeg hadde en leietager i dag som bestemte seg for at det var en god løsning å røske til seg hele armen når jeg hadde gitt henne fingeren. Det var det ikke, og nå får hun isteden virkelig fingeren, til og med den stygge fingeren. Jeg vet ikke om det var min far som lærte meg det, men det er nok sannsynlig, og jeg vet derfor at man kommer lengre med smil og forespørsler enn sinte henvendelser med krav. Når kravene i tillegg er fullstendig uberettigede kan man være helt banke sikker på at hun hadde nok fått gjennom flere dersom de var formulert som forespørsel. Drittmenneske!

I går var jeg nedfor og demotivert og lei og attpåtil litt sur. Når jeg kom hjem fra jobb i senkvelden hadde Gartneren vasket hele leiligheten og han lagde middag. Jeg ble på gråten glad og vurderer å skrive et langt og fint takkebrev til hans mor. I selvransakelsens navn kan jeg virkelig ikke forstå hva jeg har gjort for å fortjene å ha den vakre mannen til huskjæreste. I reinkarnasjonens navn antar jeg at det er noe jeg har gjort i et tidligere liv, for det er virkelig ingenting i dette som tilsvarer en slik belønning.

I kveld skal vi på konsert og jeg antar at Valentourettes lett lager glad liten Tenkerbell samt at de spiller høyt nok til at kikhosten kamufleres over at Sola skinner og jeg er så glaaaa.

Jeg er usikker på om dette gjør meg gammel eller ung...

... men jeg har altså fått den forhistoriske barnesykdommen kikhoste i følge doktoren min! Gartneren kan se frem til 4-5 uker med kols-aktig hosting gjennom nettene og jeg må forsøke å holde meg unna mennesker den neste uken, helt til jeg ikke lenger er en vandrende smittebombe. På jobben har vi en megler som har operert tennene og dermed ikke er på jobb, en høygravid megler som må ta det rolig til hun skal ut i permisjon og dermed gjenstår altså den kikhostende megler som det eneste kundevennlige alternativ. "Beklager, alle våre kundebehandlere er syke og du får derfor tildelt henne med pest, gratulerer!"

Og vårtegnene står i kø

Jeg har fått årets første rotte, altså et vårtegn bedre enn noe annet! Mine 3 staute leietagere tilbragte kvelden foran tv`en hvorpå rottus norvegicus bestemte seg for å ta en runde over stuegulvet; morsomt!

Når jeg snakket med min venn skadedyrbekjemperen og forklarte at vi har sett en rotte på eiendommen og at når man ser en er det antagelig flere svarte han at tja, det var jo ikke sikkert, hvor var rotten, i hagen? Nei, i stua, svarer jeg hvorpå han responderer uffda og legger til at han drar dit med det samme.

Jepp, folkens, nå er våren ankommet :)

Og i går var jeg og Gartneren på årets første sykkeltur. Gartneren ler av at jeg fortsatt er så glad i sykkelen min at jeg smiler konstant mens jeg sykler! Tøffe sykkelen min :)