I grålysningen...

... skal man ikke våkne for så å ikke få sove igjen. Det er dessuten helt umenneskelig når grålysningen er definert som halv 5 og vekkerklokken står på 06.00. Så hva gjør man fra halv 5 og halvannen time fremover når resten av verden sover? Jo, man lukker vinduet, siden det er 15 minusgrader utenfor, og pakker dyna godt rundt Gartneren. Deretter går man gjennom kalenderen for dagen i hodet. Så prøver man å sovne, uten hell, før man tar enda en runde gjennom kalenderen. Når klokka endelig ringer glipper øynene igjen og jeg har lyst til å snooze, men som den flinke piken jeg er lar jeg det være og drar isteden kroppen til svømmehallen hvor jeg fortsetter å gå gjennom kalenderen mens jeg ler av mannen i knallrød svømmebukse og knallgul svømmehette. Det er lov å le av alt klokken halv 7 på morgenen, nemlig!

Mens gartneren...

... synger i dusjen leser jeg Facebook og ser på at han har gjort klart til frokost. Når man våkner i sin egen gode seng med frossent vannglass ved sengen mens mannen spør om han skal varte opp med frokost er lykken relativt nærværende.
Den danmarkske hovedstad er unnagjort og jeg kan skilte med følgende gode minner:

• Stereophonics som er bedre live enn de noensinne har vært på plate og Vega som er den desidert beste konsertarenaen jeg har vært på. Hvor er stedet i Norge som rommer 1500 mennesker, men som likevel ikke har kø verken i innsjekk eller bar? Oh herlige Stereophonics!
• Engangskameraer er fortsatt morsomt og etter at jeg og den gode Gartner har lekt oss gjennom dagene med dem er det kiling i magen ved tanken på fremkalling. Jeg liker at man ikke kan se hvordan bildet ble, og jeg ser så innmari frem til å se bildet fra restauranten hvor Gartneren fant seg en gitar.
• Vi var på restaurant hvor maten var forferdelig, men hvor kelneren holdt et show uten like i sin kamp mot kjøkkenet. Jeg har aldri noensinne vært på et sted hvor kelneren vræler motherfucker og faktisk truer kokken med juling! Men vinen var bra og selskapet upåklagelig.
• Jeg fant meg ikke mindre enn 2 bestefartrøyer og er enestående fornøyd med shoppinginnsatsen! Dog fikk vi følgende dialog når Sassy Standup hentet oss på flyplassen; Hvilken butikk kjøpte du dem i? Vet ikke. Var dere på New York? Vet ikke, antagelig ikke, vi var bare innom 2 butikker, HM for å kjøpe votter og den andre for å kjøpe bestefarstrøyene. Men hva gjorde dere? Vi surret rundt i latteren, kikket på folk, spiste god mat og drakk god øl (og litt whiskey).

Nå er frokosten ferdig, så mens du leser dette skal jeg benke meg ned i barbordet og fortelle Gartneren om drømmen jeg hadde i natt:)

Jeg!

• moteblogger ikke! Det kan damene (og selvfølgelig herrene) som liker shopping og som har greie på klær gjøre. Det hadde blitt en trasig blogg om jeg skulle skrevet om kleskjøpene mine, med beskjedne 2 innlegg i året, eller om jeg skulle postet bilder av hva jeg har på meg; bestefartrøye og dongeri, dress, ullgenser og dongeri, dress, t-skjorte og dongeri, vel dere tar sikkert poenget...
• litteraturblogger ikke! Dette skyldes ikke at jeg ikke elsker bøker, for det gjør jeg, og en eller annen gang skal jeg faktisk ta meg tid til å telle hvor mange jeg har. Min manglende litt-blogging skyldes at jeg sjelden har funnet bok-blogger jeg har likt selv. Som hovedregel er de gørr kjedelige, med et par hederlige unntak, og siden jeg ikke innehar evnen til å skrive en underholdende litt-post lar jeg det heller være.
• sladreblogger ikke! Dette skyldes kanskje at jeg ikke har tv og dermed ikke har fått med meg denne fantastiske (visstnok) serien Gossip Girl. Jeg tror vi alle skal være glad for at jeg levner denne kategorien til de som faktisk evner å skrive underholdende om hvem som har spydd på fest eller andre snæsne facts vi alle burde ha hørt!
• fotoblogger ikke! Jeg skulle gjerne fotoblogget, men jeg tror faktisk jeg liker ordene bedre enn bildene, for ordene rommer så mye mer enn et fast bilde. Dessuten tar jeg stort sett bilder med denne telefonen min og jeg tror kunstneriske uttrykk trenger bedre kvalitet.

Så hva er nå dette slags blogg? Det er rett og slett Tenkerbell som sladrer om livet, sitt eget og andres, dog uten å utlevere noen på en måte som de ville følt seg støtt for. Så hvor var dette alternativet når jeg registrerte meg på Bloggurat? Vennligst innfør knappen: sladringomsittegetogandreslivutenatnoenblirstøttavdet-blogg!

Det er utvilsomt et og annet hode som er mer rotete enn mitt...

... tenkte jeg idet Drammen kommune, som ønsker å leie en leilighet, ringte meg og sa at Drammen kommune ikke kunne leie leiligheten med mindre jeg klarte å fremskaffe noen papirer som sa at Drammen kommune hadde godkjent den. Jeg, som det enkle hodet jeg er, lurte på om ikke Drammen kommune selv kunne fremskaffe noen papirer som Drammen kommune hadde stemplet, men det kunne altså ikke Drammen kommune for de hadde mistet byggesaksmappen som der alle papirene som Drammen kommune hadde stemplet var. Ja da så, tenkte jeg, og nå lurer jeg på hvor mange ledd tilbake jeg må på eierrekken før jeg finner et papir til Drammen kommune som Drammen kommune har stemplet sitt fine Drammen kommune-stempel på...

Når det er sagt vil jeg gjerne skryte litt av at jeg i helgen har vært et formidabelt kjerringemne og laget ikke mindre enn 2 ordentlige-fra-bunnen-av-husmannsmiddager; fiskegrateng og kjøttkaker med kålstuing. Men det sier jeg bare, dette blir ikke noen vane, selv om jeg koste meg storveies både under laging og under spising! Fordelen med dette hjemmelagede middagspetakkel er selvsagt at jeg, når jeg kommer hjem som en utvasket vaskeklut, faktisk har rester som ikke lukter soyasaus i kjøleskapet og antagelig vil få futten tilbake når jeg har varmet opp, og fått spist, denne ordentlige middag!

Når jeg likevel er i gang med å skryte vil jeg få legge til at jeg for tredje gang på en uke har stått opp klokken 06.00 for å dra mitt usedvanlig morratrøtte legeme bort i svømmehallen før jeg starter på dagen med kaffe og sigaretter et par timer senere. Jeg og godeste Sassy Standup har startet Jakten på Sommerkroppen 2010, og jeg er overbevist om at vi er ute i meget god tid, siden vi bare så vidt rakk å få med oss at nyttårsforsett-menneskene var innom svømmehallen for så å forsvinne igjen i slutten av januar. Jeg er likevel på ingen måte en fanatisk jakter på Sommerkroppen 2010, for i dag spiste jeg en solid trekant med Toblerone uten å være verken flau eller beskjemmet, og jeg tenker som så at alt jeg spiser, og ellers forpester kroppen min med, ville den uansett fått uten svømmingen og at jeg i dermed alle tilfeller går seirende ut av duellen!

Om bare 3 korte dager reiser jeg til den Danmarkske hovedstad for å vandre hånd i hånd med Gartneren, fnise, spise (ikke fise) og gå på konsert. Jeg har endatil rukket å google opp sushi-restauranter i storbyen, for nå skal jeg se om det er slik at jeg faktisk ikke syns noe om sushi. Jeg har smakt sushi her i vakre Tønsberg, men er aldeles ikke himmelfallen, slik en del av mine venner er... Jeg syns det er smakløst og litt rart, dog ikke stygt som jeg antok jeg ville synes. Jeg tror måten å teste dette ut på er å gå på en restaurant hvor de har en laaaang meny, og hvor det tydeligvis er viktigere hva du vil ha enn hvor mange biter du vil ha. På en av disse flotte restaurantene jeg fikk googlet frem hadde de en 4 siders meny og jeg tror det er denne som får æren av å avgjøre hvorvidt jeg faktisk liker rå fisk, tang og ris.

Nå må jeg lene meg tilbake å pugge Romerike, altså ikke Romerriket, slik at vi kan hente inn de 4 sure poengene man kan hente inn på spesialtema på quiz`n på Maskinistenes Hus. Så i morgen, hvis du kommer på noe du lurer på om Romerike, og jeg spesifiserer igjen at det ikke er Romerriket men derimot Romerike, er det bare å sende meg en epost så skal jeg svare i vilden sky!

PS: Kjøttkakene mine er bedre på dag nummer 2, så da vet vi det!

Løp, løøøøp, løøøøøøøøøøøp!

Og det gjorde jeg! Så mens jeg drar på med ukens 42.runde passer jeg på å slenge ut en liten oppdatering ved vannstasjonen:

• Familiemiddag gikk over all forventning og jeg kan konstatere at hele den Gartnerske storfamilie er trivelig som fy.
• Det snør enda litt mer her i Vestfold, men sprengfrosten, som Dagbladet meldte var i anmarsj igjen, glimrer med sitt fravær. Dermed kan jeg skryte på meg en hel uke uten ett eneste frossent vannrør! Hva sejer ni til det???
• Nå virket plutselig Outlook igjen, så da løper jeg videre!

Snakkas!

Man trenger da ikke å puste!

Jeg er igjen invitert med til denne Gartnerens familie, men denne gangen disker han opp med en vaskeekte fødselsdagsfeiring hvor hele hurven er tilbøyelig til å komme. Gartneren har imidlertid lært at slike ting er det greit å presentere så kort tid som overhodet mulig før selve begivenheten, slik at jeg ikke løper rundt i ukesvis med pustevansker. Han spurte på onsdags kveld/natt, og jeg slet litt med pusten ved første tanke. Når jeg våknet på torsdags morgen tok jeg en rask kikk i klesskapet, og fikk nesten ikke puste. Bunaden min blir vel kanskje litt i overkant pyntet, og jeg er redd skinnkjolen min er litt i drøyeste laget for eldre onkel-menner. Jeg syns heller ikke at jeg kan dra av gårde i den fine blå kjolen min, all den tid utringningen går nedenfor puppen! Javohl, shopping!!! Med godt mot løp jeg gjennom 3 butikker, og når jeg var på vei ut hadde jeg jaggu fått anskaffet meg en meget tekkelig ullkjole, som verken var utringet eller trang! Hei hvor det går!


I kveld skal jeg ta med Klatremus på tur, og Klatremus skal gjøre ting hun ikke pleier! Jeg gleder meg, for dette kan ikke bli annet enn morsomt :)

Speil, speil på veggen der...

Jeg føler meg crap (eller den direkte nordnorske versjonen; kræpp) for tiden, og må innrømme at det unnslipper en liten åhhhh hver eneste gang jeg kikker i speilet. Klærne er feil, håret er stygt, kroppen er tjukk og så har det hendt noe rart med ansiktet. Jeg vet jo selvsagt at det verken er speilet eller kroppen det er noe galt med, men at det derimot er hodet som er problemet. Jeg har i en ukes tid forsøkt tjuvtrikset med å smile til meg selv i speilet, mens jeg tappert satser på at hodet blir lurt av tennene og syns jeg er fin igjen, men fullstendig fånyttes. Like mye som speilbildet er feil er smilet beint ut uekte, og det lurer ikke engang meg selv.

Jeg lurer på hva folk ser når de ser meg og jeg lurer på hvilke tanker de gjør seg? Ser de det samme som meg? Er inntrykket likt eller ser de en annen meg? Hvem er jeg i andres hode og hvordan ser jeg ut?

Vi deler alle ut biter av oss til folk, men ingen av dem sitter vel på det store og fullstendige puslespillet vi selv har i hodet. Ja, det er akkurat slik jeg ser det for meg; alle rundt meg har noen puslebiter av meg, noen mange og andre færre, men ingen av dem ser hele bildet. Og ingen kan noensinne se hele puslespillet, for det vil alltid være noen biter som man ikke slipper. Noen av brikkene er for stygge, for triste og for ensomme til å deles.

Så hva gjør man da? Man satser på at speilbildet forandrer seg snart og i mellomtiden begraver man seg i arbeid mens man lykkepustende konstaterer at man ikke trenger å være vakker (i hodet) for å megle.