Sinna, nei...

... å langt derifra! Men ikke desto mindre må jeg vel innrømme at jeg kanskje hisset meg littegranne opp idet leietageren ringte meg:

- Du, jag hinnar inte avtalen klokken 15.00.
- Vel, det må du, for jeg skal reise bort og det er uaktuelt å utsette det.
- Jag kommer inte fra på jobbet, og jag kan inte komma.
- (Antydning til heving av stemmen.) Du MÅ komme nå, vi har en avtale og jeg har IKKE anledning til å utsette den.
- Är det bara ni som skal bestemme? Hva med mig?
- DU HAR IKKE BETALT HUSLEIEN DE SISTE TRE MÅNEDENE!!!!! DA FÅR MAN IKKE BESTEMME!!!!! INGENTING!!!!!
- Okei...


Men jeg er helt rolig nå altså, så rolig som skjæra på tunet, helt sant!

Jeg har fått tittel...

... og vil for all fremtid tituleres som Fruen av Det hvite hus; hennes kongelige høyhet Prinsesse Fernet av Tønsberg!

Takk for det :)

Jeg liker å pakke...

... når jeg pakker til hyttetur. Det er overhodet ikke som å pakke til andre ting! Jeg smiler idet jeg slenger superundertøyet i den store vakre ryggsekken og jeg gleder meg over at jeg skal tilbringe nyttårsaften i det fineste selskap i noe som ikke engang ligner på fancy-pyntet lokale. Hyttetur... Jeg smaker på ordet og det smaker så godt! Selv om det meldes nærmere 30 minusgrader, og selv om jeg i et anfall av akutt sinnsykdom meldte meg frivillig til å lage maten!

Frøken Hurramegrundt spurte meg her en dag; Men hva gjør dere egentlig når dere er sammen? Ehhhm, nei hva gjør vi egentlig? Vi går tur, vi lager mat (eller strengt talt er det vel stort sett Gartneren som lager mat, men jeg er veldig flink til å se på!), vi spiller kort, vi sitter i sofaen og skravler, vi spiller av og til litt biljard, vi inviterer mennesker på besøk og ler av alle mine vakre venners forskjelligheter, det hender vi er på butikker sammen og da ler vi litt av at ingen av oss liker trange kjøpesentre, vi hører ganske mye på radio mens vi krangler litt om tivoli`n skal stå på P4 eller P3, men mest av alt (og det fineste av alt) er at vi pjusker hverandre i søvn mens samtalen dør ut av seg selv. På natten kan jeg våkne og jeg gleder meg over at jeg kan krype helt inn i armkroken hans og merke hvor godt det er at han er hos meg, andre ganger våkner jeg av at han har slått armene helt rundt meg og kosekoser.

Akkurat dette er det jeg skal gjøre på hytta i nyttårshelgen og jeg gleder meg langt inn i magen. Fine mannen som gjør meg så inderlig glad...

Året som gikk i bokstaver, tilbakeblikk og musikk

Jeg har pleid å ha en liten gjennomgang av året sånn for egen ordens skyld og dette blir vel den femte i rekken. Jeg tenkte sånn litt i stillheten her for meg selv at det er for ettertanken og lærdommens skyld, men strengt talt; hvis jeg ikke lærte av det når det hendte er det vel lite som vil endre seg ved gjennomgangen, derfor er dette en ren og skjær kuriositet. En slik kavalkade pleier vel egentlig å surre forbi øynene idet kongen er ferdigsnøvlet, eller er det kanskje statsministeren som myser sine hundeøyne mot oss...?, vel samme kan det være for den må uansett skrives nå for på nyttårsaften skal jeg og Gartneren kose oss i strømfri hytte, med skiene stablet mot veggen og toddien putrende i kjelen.

Januar

Med fjorårets bråstart på finanskrisen liggende helt forrest i pannen gikk jeg det nye året i møte med holdningen; Det kan i hvert fall ikke bli verre! Det ble det heller ikke, det ble isteden veldig mye bedre, med ny jobb og mange morsomme timer. Privaten lå relativt brakk, men i restrospekt var jo dette en god ting, for som man vet er jeg den desidert beste ansatte når jeg ikke har noe liv. Denne månedens the best of er Døgnvill AS her, over! og hele måneden oser av denne vakre tune Nina Simone – Work Song

Februar

Jeg er nedfor, en nedfor som fyller ganske mye bensin på jobbe-tiden for som man vet; når jeg blir trist blir jeg sint, og når jeg er sint jobber jeg det bort. Jeg tror større deler av måneden forsvinner i trist, sint, opptatt på jobb og deretter rasende. Februar er uansett en dum måned, så det gjorde ikke noe at den bare ble til en utydelig tåke. Til alt overmål klarte jeg (i følge meg selv) å produsere et morsomt innlegg denne måneden også og hvis man vil lese det finner man det under Kontaktannonsen. Den sangen som er mest selvskreven på denne månedens soundtrack er The Parlor Mob – Angry Young Girl.

Mars

Jeg er visst fortsatt sint, og antagelig et snev av lei meg, selv om jeg ser av månedens innlegg at lei-seg er i ferd med å gå over til jeg-gir-fullstendig-faen! Videre syder denne månedens arkiv av jobb-anekdoter, noe som forteller meg at jeg antagelig nærmest bor på kontoret. Jeg klarer imidlertid å lokke ut en aldri så liten hall of fame kandidat, nemlig innlegget Hoppsann! Denne månedens soundtrack-låt er utvilsomt The Cranberries – Daffodil Lament.

(Søplemåneden) April

Denne møkkamåneden bruker jeg min vetorett på, svusj med tipex`n og den er borte!!! I mangel på noen morsomme innlegg som kan nomineres vil jeg isteden skyve frem ett av mine virkelig fine innlegg; I biter

Møkkamåneden suppleres med følgende sang Anouk – R U Kiddin' Me

Mai

Den ohh store reisemåneden som nesten (men bare nesten) gjorde meg immun mot min fobi for pakking. Her er det seminarer, hyttetur og festival i skjønn forening og jeg aner et aldri så lite etterslep i begynnelsen av måneden som i slutten har gått fullstendig over. Det er ingen innlegg som fremstår som umiddelbart morsomme, men hvis man ser i enden av I hodet... ler man kanskje av at det ser ut til å virke å gni på en ikke-eksisterende lampe på bloggen. Jeg tror denne måneden må få 2 låter på soundtracket og jeg slår på stortrommen med Lily Allen – Fuck You og Radiohead – Thinking About You.

Juni

Hva skuer mitt øye...? Jøssenamn, her lukter det jaggu meg ferie! Spania lokker det amputerte Spice Girls og en uke tilbringes i sangriaens navn. Jeg ler av at ferien var planlagt som en knallstart som singelsommeren, men at 2 av 3 piker gikk med hodet et helt annet sted enn i ferieflørten. Gartneren har sin spede begynnelse, noe som resulterer i at jeg sover så lite som overhodet mulig, bare for å få klemt ham inn i en hektisk vår-måned på jobben. Jeg klokker til med en skikkelig søt tune på soundtracket, Marit Larsen – If A Song Could Get Me You, og gleder meg i lykken.

Juli

Fest-festivitas-festival! Ohh lykke! Mer fri, ser jeg, og lurer på hva i all verden det er jeg har drevet og sutret om...? Jeg hadde da virkelig 5 flotte fridager i musikkens og utepilsens tegn denne måneden! Likevel glimrer de gode innleggene med sitt fravær og jeg avstår fra å nominere noen mens jeg hardnakket skylder på at hodet hadde fellesferie! Soundtrack-låtene som hører til denne måneden er Sheryl Crow – All I Wanna Do samt Jokke – Sola skinner, og jeg smiler av tanken på alt det fine måneden bragte med seg.

August

Jeg har gått rundt og innbilt meg at august var en av de fine månedene, men når jeg kikker tilbake på den innser jeg at det var en måned preget av ganske så mye usikkerhet, skapt av jobben. Jeg var nesten på flyttefot, mens jeg tenkte så det knaket på hva jeg ville ha ut at livet. Jeg er, nå, takknemlig for at jeg tok fornuften fangen og presenterer enden av månedens soundtrack; The Rolling Stones – Sweethearts Together - 2009 Re-Mastered Digital Version samtidig som jeg leverer Fredagsfølelsen siger innpå som denne månedens innbitte innlegg.

September

Jeg innser etter en rask gjennomgang av månedens innlegg at jeg er veldig flink til å sortere de usikre, triste og semre hendelser bort fra langtidshukommelsen, for også denne måneden husker jeg som en fabelaktig måned, selv om jeg ser at den kanskje ikke var så fabelaktig. Jeg velger likevel et av mine mer hysteriske innlegg som denne månedens nominerte og antar at måneden ikke var så semmer som innleggene skal ha det til. Jeg er ganske sikker på at Gartneren fikk meg til å le også denne måneden og jeg ser at tankene gikk mot Tom Waits – I Want You.

Oktober

Gartneren forlot meg til fordel for Vegas, men før han gjorde det ga han meg en rekke fine og romantiske innlegg samt følgende søvnløse natt; Klar for dagen!. Med Gartneren og hans mer enn trivelige distraksjoner ute av veien kastet jeg meg ut i en heidundrende jobbemåned og gikk av med den desidert mest suverene seieren i noen månedskonkurranse. Jeg er stolt av meg selv og jeg koser meg med hektiske jobbedager selv om slutten av måneden bærer preg av at hodet trenger litt pause av og til. I tilbakeblikket tror jeg vi bare slenger på denne som månedens soundtrack De Lillos – Min Beibi Dro Avsted.

November

Joda, det er fortsatt Gartner, og bare Gartner, for alle pengene noe som resulterer i 2 nominerte innlegg som begge omhandler den herlige Gartner; Gartner 1 og Gartner 2. Det er selvsagt jobb i denne måneden også, men jeg ser jo at hele kavalkaden omhandler mer Gartner og mindre jobb, selv om livet er motsatt. Jeg tror det er hodet som heller tenker på Gartneren og tar det som et sunnhetstegn! Mens jeg sitter her og er sentimental slenger jeg på denne (Macy Gray – Sweet Baby (featuring Erykah Badu)) i månedens soundtrack og er fortsatt veldig betatt av denne Gartneren!

Desember

Jada-jada-jada, Gartner we know, antar jeg dere tenker, så isteden kan jeg fortelle at jeg i denne måneden er så sliten at jeg har sluttet å smile til meg selv i speilet. Den etterlengtede ferie avstedkommer følgende innlegg idet jeg er i ferd med å komme meg; Det regner. Jeg liker dette innlegget selv om jeg kan styre min begeistring for regnet som konsekvent lager fraglehår! Og nå, mens jeg begynner å pakke nyttårs-sekken, kan dere få nyte sangen som Gartneren ga meg til jul, fine-fine-fine sangen;  Del Shannon – Runaway.

Dette var morsomt og jeg utfordrer herren bak Lykken er, Klatremus, Sexy Sadie samt selvsagt Webtussa til å lage sin egen Året som gikk. Dere er nominerte ene og alene fordi jeg liker å lese om livene deres, så ta frem rødvinen og skriv dere gjennom 2009!

Godt nytt år!

Kan jeg få lov til å...

... bruke enda et innlegg til å skryte av denne vakre Gartneren som faktisk vil være kjæresten min? Jeg vet det nesten grenser til småkvalmt, men det nå slik at når lykken kribler i stortåa og latteren bobler i magen (nei, det er ikke fis, det er latter!) er det vanskelig å holde de gode ordene inni seg.

Han hadde laget julegave til meg. Han har faktisk brukt av tiden sin til å lage den vakreste gaven jeg noensinne har fått og jeg er nesten målløs over at noen kan komme på, gidde og ikke minst ville gjøre noe så fint bare for meg. Vakre mannen hadde laget meg et radioprogram, med sanger, internspøker og julegaveleting. Med morsomme dialekter og koselig bakgrunnsmusikk geleides man gjennom julegaveleting i sin egen stue, mens man ler av fine mannen. I julegaveletingen dukket det opp både bilder og billetter, og jeg kan skryte av at jeg skal se Stereophonics i Købehavn i slutten av januar. Vakre mannen!

For øvrig må jeg legge til at det ikke bare er denne Gartneren som gjør gavebordet mitt rikt, for jeg har en mengde med fabelaktige venner som bidrar. Sassy Standup disket opp med 3 termoser (en for kaffe, en for kakao og en for toddi), et vakkert skjerf samt den store klemmeboken (hvor hun hadde fargelagt seg gjennom den for at jeg ikke skulle kunne bytte den). Klatremus bydde på hjemmelaget baileys samt en flott ramme med bilder gjennom vennskapsårene. Min kjære Zulukonge hadde vært på shopping og ga bort en balje med import-øl, hvorav hele to av flaskene var mitt elskede Mack-øl. Jeg er så glad for alle fine menneskene i min nærhet og så innmari takknemlig for at jeg er den heldige innehaver av disse vakre mennesker. For ja nettopp, jeg sier som min lille niese; NEI, DET E MINE VENNA!!!!!

Tittingene

Ved terrassen min er det en stor palme og i den palmen bor tittingene. Tittingene består av duene Edvin og Magda, en bøs liten gjeng med gråspurv hvorav ingen av dem har vært høflig nok til å presentere seg og Rune the Parrot. På morgenen (ca 2 timer etter at jeg har våknet, og 5 kaffekopper senere) benker jeg meg ned med et par brødblingser og hvis jeg mot formodning skulle være så uforskammet at jeg glemmer å servere dem hører jeg Edvins tåkete Uhuuuuu jamt helt til smulene er slengt i blomsterkassen. Rune the Parrot spiser ikke smuler, så han sitter i palmen og søler med noen frø han finner oppi den. Ikke vet jeg hvorfor han velger å holde selskap med duene og den slemme tittinggjengen, men jeg antar at det kommer av at han rett og slett har for dårlig bordskikk til å få leke med de andre papegøyene.

I dag spiste jeg formiddagsmaten inne i stuen, og følgelig la jeg heller ikke smuler i blomsterkassen. Midtveis i første brødskive hører jeg en Uhuuu og ser Edvin snu hodet halvannen gang rundt mens han plirende stirrer på brødskiven gjennom gardinsprekken. Jeg fikk selvsagt dårlig samvittighet og matet dem igjen.
Tittingene er godt selskap og jeg er glad for at de har valgt akkurat min terrasse som oppholdsted. Det kan selvsagt ha noe med at jeg får dårlig samvittighet når de piper til meg og tilgangen på mat er dermed ubegrenset. Jeg kommer til å ruinere meg selv på brød, dessuten føler jeg at de burde spist noe sunnere. Spiser tittinger potet…?

Hvis jeg må bruke mer tid på venting denne jula...

... så dauer jeg!!! Vente på fly, vente på flydel, vente på bussen, vente på innsjekk, vente på sol, vente på regn, vente på buss igjen, vente på fly, slapp å vente på flydel, vente på fly, vente på tog... Jeg er så leeeeeei!!!

Gardermoen er det kjedeligste stedet i hele verden og Facebook`en min er ødelagt!

Dumme!

Pikk, pass og penger

Da jeg var 6 år gammel var hele familien på Gran Canaria på ferie. Jeg husker ikke så veldig mye av det, men jeg husker at min bror nektet å lære meg hvordan man bestilte sjokolademilkshake på engelsk og at jeg derfor drakk strawberrymilkshake hele ferien. Jeg har fortsatt et anstrengt forhold til både jordbærmilkshake og jordbæris.


Jeg husker også at alle var glade, noe som sikkert er et minne med modifikasjoner, men siden jeg var så liten er det lov. Alle magasiner, aviser, etc fremholder med kraftig røst at foreldrene ikke skal drikke når de er på sydenferie med barna og jeg er enig. Men ikke desto mindre husker jeg disse sydenferiene som fabler i min barndom fordi både min far og min mor var så glade hele tiden. Som voksen har jeg forstått at de tok seg både en øl og et glass vin, og jeg er glad for at de gjorde det. Jeg forstod aldri at de drakk, og jeg kan heller ikke erindre at de var fulle. Selv ikke den gangen vi var på vei tilbake fra en restaurant og jeg satt på pappas skuldre og vi gikk inn i en lyktestolpe. Dette skyldes nok ikke like mye et par øl til maten som at jeg var trøtt og hendene mine skled nedfor øynene hans. Sydenturene er en av mine fineste barndomsminner.

På Gran Canaria ble også ett av min barndoms store mysterier sparket i gang. Toalettet skylte tregt, og min far, som senere har vist seg å være kongen av do-reparasjoner, løftet av lokket på sisternen for å sjekke hva som var problemet. Nedi sisternen finner han en lommebok og pass i en liten pose (dog ikke noen pikk). Hvem legger en lommebok med penger og passet sitt i sisternen på do, for så å ikke ta det med seg når han drar? Jeg hørte på min mors snakk og forstod alvoret i dette. Men så leverte min far alt sammen til resepsjonen og det sørget vel ganske så uttrykkelig for at dette for alltid skulle være et mysterie for oss. Det hender jeg lurer på det, hva som skjedde med mannen som brukte doen som safe…?

Værmelding og annen gangbar valuta

Værmeldingen var usikker, og jeg bestemte meg for at dette var dagen hvor jeg skulle utforske Puerto del Carmen. (Værmelding, man er da nordmann selv om man befinner seg et annet sted i verden…) Som tenkt så gjort, pike snør dine sko! Skjønt i mitt tilfelle er det vel mer; pike borrelås dine sko, for jeg hadde på meg de fantastiske joggeskoene med borrelås, og jeg er fortsatt imponert av at de selger borrelås-sko til voksne, fine skoene!


Jeg legger i vei mot byen, utrustet med usikker værmelding, en bomullsjakke og ett skjerf over toppen. Det viste seg imidlertid at været holdt seg mens jeg marsjerte og jeg lot bomullsjakke og skjerf krype ned i veska. Det var da jeg oppdaget det; jeg har virkelig draget på følgende 3 mannegrupper:

• Den spanske bussjåføren. Jepp, jeg møtte vel ikke mindre enn 13 busser på min vei langs strandpromenaden og samtlige holdt på å forårsake bilulykker. Etter de to første kikker jeg på toppen min, for å se om jeg har sølt noe eller om den kanskje kan ha sklidd ned, men nei. Når bussjåfør nummer 7 presterer å tute mens han vinker obskønt til meg innser jeg det triste faktum; spanske bussjåfører er vokst opp i huler!
• Den 40 årsgamle britiske mannen som er på ferie med sin mor. Denne typen har jeg også truffet på ved bassenget, i baren, i resepsjonen, ja, stort sett alle steder hvor jeg har funnet på å befinne meg. Denne mannen kan ikke gjøre obskøne bevegelser, da hans 70 årsgamle mor holder et strengt øye med ham. Derimot vil han stirre helt usjenert, faktisk stirre så mye at jeg vurderer å gå og kjøpe ham solbriller slik at ingen ser hvor han ser. Når hans mor går på toalettet prøver han, i overmotet fra en pint, seg på en liten plyster. Jeg kan virkelig ikke fordra og bli plystret på, men idet han pfff`er ut en liten plyster slår det meg at det står mer respekt ut av en skikkelig plystring, for dette blir bare patetisk.

En skikkelig plyster klarer derimot mannetype nummer 3 å prestere. Må jeg få presentere:

• Den bergenske boler. Jeg er velsignet med en solid gruppe bergenske bolere fire rom nedi gangen her, og jeg er dritt lei av dem. Når man har ikke mindre enn 5 menn som alle forsøker å overgå den andre i høyest mulig plystring, så er det faen meg rett før jeg klikker. Men det skal de ha, idiotene, de er underholdende ved bassenget! Når den ene av dem hoppet i bassenget og utfordret de andre med følgende oppfølgingskommentar lo jeg så jeg grein: ”Kom igjen da gutter, det går bra, for jeg har vært dykkeinstruktur.” Siden det tydeligvis stemmer at man blir dummere av stereoider tar jeg det for gitt at det også stemmer at pikken blir mindre og dermed ler jeg litt av dem, mens jeg pakker mp3-spilleren i ørene.

Felles for de britiske menn og de idiotiske bolere er vel at de har hørt på sine kameraters (jug om) fantastiske ferieromanser, og koste hva det koste vil skal de jammen ha en de også. Siden dette hotellet har forfriskende få jentegjenger blir de dermed nødt til å satse på den eneste med pupper som ikke har en mann hektet fast i seg.

Oioioioi, hvor jeg gleder meg til å krype inntil den herlige Gartner som jeg aldri har hørt plystre og som villig lar seg sjekke opp med litt whiskey!

Jeg våknet i natten...

... naturligvis, for selv om jeg har ferie har ikke A-mennesket i meg det. Her jeg sitter på terrassen og venter på soloppgangen mens jeg drikker en kopp kaffe kjenner jeg at hvilepulsen er i gang.


Reisen var så lang og så strabasiøs, hørte jeg mine medpassasjerer på flyet si idet vi hadde landet. Jeg tenkte for meg selv at om de isteden hadde valgt å reise til finnmarka ville de opplevd strabasiøs. Jeg tror staten Norge burde tvangssendt alle borgere en liten svipp til Finnmark som en del av den allmenne folkeoppdragelse. Bare en liten tur dit hvor ikke bare er du heldig hvis du lander tidsnok, men heldig dersom du faktisk lander der du skal lande. En forsinkelse på 5 timer, hvorpå man lander der man skal er da virkelig ikke noe å ta på vei for. Når jeg kom om bord i flyet etter at de hadde reparert styringen ser jeg at Bitre-Birgit og tjukkemannen sitter pal, og alt jeg hadde av folkeskikk og viljestyrke måtte holde meg igjen så jeg ikke lirte av meg en: Jasså, du er med likevel…? Jeg gjorde det ikke, så tusen takk til mine foreldre for god oppdragelse og tusen takk til jobben som har sørget for at jeg er ferdigsnakket for en stund.

Apropos ferdigsnakket; det er luksus å være her alene og det er luksus å ikke være forpliktet til å snakke med noen. Jeg koser meg med at jeg nå i en hel uke ikke skal stå og vase med tørrprat med mindre jeg faktisk har lyst til det selv! Jeg småsnakket litt med resepsjonisten når jeg sjekket inn på dette fabelaktige hotell i går kveld, men det var bare fordi han akkurat hadde jobbet seg gjennom 20 av mine medreisende, som var over seg sure fordi det var kø i innsjekken. De hadde tross alt blitt 5 timer forsinket!!! Ja, akkurat, kjeft på mannen som jobber i resepsjonen på hotellet for at styringen på flyet var ødelagt. Noen ganger blir jeg flau… Jeg satte meg på kofferten med en bok og nøt at det var 26 grader ute, mens jeg lot saueflokken passere. Når de var vel gjennom ventet jeg enda 10 minutter slik at han kunne gå og ta seg en sigarett før han igjen måtte klistre på seg smilet.

Utpå kveldingen fylte jeg kjøleskapet med San Miguel, rosèvin og frokost, før jeg spaserte ut for å finne middag. Inne i byen fant jeg den koseligste jazz-restauranten jeg noensinne har sett. Det er en slik man leser om i bøker, og jeg slo meg ned. Betjeningen var usedvanlig hyggelig og samtlige kelnere var bortom meg i løpet av middagen for å spørre om alt var vel. Dette skyldes antagelig at jeg til første kelners overraskelse bestilte en pint. Han lagde auer og spurte en ekstra gang om jeg var sikker. Jenter skal visst ikke drikke pints… Men den passet utmerket til vegetar-risottoen jeg spiste mens myke jazztoner fløt rundt i restauranten.

Så nå, mens dere trasker rundt i minusgradene og samler sammen de siste julegavene, skal jeg rusle i dusjen før jeg ifører meg bikinien og går til bassenget.

Det regner...

... og den rosaroede huden min faar hvilt seg. Jeg klikker meg inn paa pc'en i resepsjonen etter aa ha betalt en haandfull euro'er. Jeg skal lese blogger, sjekke facebook, jobbe litt og kanskje lese et par nettaviser. Rundt meg svever en tjukk 12aars gammel britisk gutt i bare badebuksen mens han vekselvis plystrer og synger. I tillegg vitner odoeren om at selv om han er ifoert badeshorts har han ikke badet paa en stund. Jeg vet at man ikke skal klikke paa barn og jeg vet at det ikke er hans skyld at han verken har dusjet eller har oppdragelse, men idet han lener seg over skulderen min mens jeg leser jobbemail flekker jeg tenner og kommer med en saerdeles utrivelig DO YOU MIND??? Yes, svarer han og rister paa pengene i shortsen. MOVE snerrer jeg og han rygger bort.

Drittungen overtok en av de andre pc' ene og sitter naa paa skraas overfor meg og forpester omraadet med baade lukt og sang. Jeg merker at hvilepulsen gaar sin vei og jeg puster dypt, faktisk saa dypt at jeg nesten brekker meg. Fyttehelvette, det er rett foer jeg kaster ungen i bassenget!

Det jeg velger aa ta med meg fra denne lille erfaringen er at jeg fortsatt er sliten og til dels folkesky. Jeg trenger utvilsomt 2 dager til ved bassenget og deretter tror jeg jammen meg at jeg har booket armkroken til Gartneren for en kveld (og forhaapentligvis en natt). 2.juledag skal tilbringes paa konsert og jeg gleder meg til oel, musikk og morsomme venner! Ae glaer mae, hoerer dere!

Jeg er uforskammet solbrent!

I dag har vaeret vaert upaaklagelig, og i dag var selvsagt dagen hvor europungen trengte paafyll. Jeg starter etter frokost med godt mot, for jeg husker da virkelig at det var en minibank rett borte ved rundkjoeringen. Den virker ikke... Jeg fortsetter, med litt mindre godt mot og litt mer svett, mot minibanken som jeg tror ligger ved minisenteret. Joda, jeg husker rett, men den virker heller ikke... Men det var da som bare svarte med meg og disse spanske minibankene. (Jeg hadde en lignende desperat episode i Lloret de Mar for et par aar siden.) Javel da, pungen maa uansett ha paafyll, saa jeg trasker, svett og sur, videre i jakten paa en som faktisk virker mens jeg lurer paa om Spania kan ha gaatt konkurs mens jeg laa og slumret paa morgenen. 7 minibanker og, i foelge kartet, 4 km senere finner jeg endelig en som faktisk baade har penger og virker! Halleluja, det er et mirakel, tenker jeg foer jeg trasker de 4 kilometrene tilbake og legger meg ved bassenget og tjukker meg. Jeg tok nok ikke skade av den knappe milen med spasering, og det foeltes ekstra velfortjent ved bassenget i dag.

Naa er jeg solbrent!

Lyn og torden...

... herjer rundt hotellet og jeg har tilbragt morgenen med aa skrive nettloese reisebrev paa min egen vakre computer, foer jeg trasker ned i resepsjonen og gloetter innom Facebook. Jeg skal bare finne litt frokost foer jeg spaserer bort til spa-anlegget. Naar det regner er det eneste fornuftige man kan gjoere aa faa massasje!

The eagle has landed

• Jeg er ankommet sommeren.
• Jeg har, stort sett, bare snakket med tittingene som spiser broed paa terrassen min. Vakre tittingene!
• Det er varmt her og jeg har ligget langflat ved bassenget i hele dag!
• Jeg er solbrent!
• Hotellet er saa fint at jeg et oeyeblikk foelte meg som Julia Roberts i Pretty Woman... Men saa ravet det en dritings nordmann forbi, med all inclusive-band paa armen, og det gikk over.
• I morgen, hvis jeg har lyst, skal jeg paa oppdagelsesferd til Puerto del Carmen. I boken jeg leser er det en dame som heter Carmen.

Men naa maa jeg gaa, for jeg skal paa fine jazz-restauranten!
¡Hasta luego!

Gardermoen del 3

Det ser ut til at reisebrevene fra Tante Tenkerbell vil bli fra Gardermoen en stund til, for vel takset avgårde på rullebanen oppdaget pilotene at de ikke kunne styre flyet. Jeg er glad for at de tok den avgjørelsen at de ikke ville fly slik og at de fikk en bil til å taue flyet tilbake. Bitre-Birgit og hennes tjukke mann, som jeg er så heldig å få sitte ved siden av, er imidlertid ikke glad for det og Bitre-Birgit slenger ut av seg en eder som ikke ligner noe med at Apollo er bare dritten, og jævla selskap, og få tak i et annet fly for helvette, dette er en flyplass, det må da for faen gå an å skaffe nytt fly! Jeg blir rent flau der jeg sitter og forsøker smilende å gi inntrykk til alle mulige andre at jeg ikke har noe som helst med verken Bitre-Birgit eller hennes tjukke mann å gjøre.

Vel fremme ved gaten sovner jeg, for det er godt og varmt der jeg sitter sammenkrøllet med bok på 33C. Jeg våkner av Bitre-Birgit som nå for alt i verden skal ut å røyke og de kan faen ikke nekte henne det for hun skal lage et helvette for Apollo, for pilotene, for flyverten og flyvertinnene, og dermed også (underforstått) for meg. Jeg vurderer et øyeblikk å spørre flyverten om vi bare kan skyte henne, men velger isteden å snu hodet bort for så å sovne igjen.

Jeg våkner igjen, nå er Bitre-Birgit forbanna fordi de faktisk skal slippe henne, og resten av passasjerene, av flyet. Reglen med jævla Apollo, og hun skal faen ikke fly med dette selskapet og til helvette... blablabla... starter igjen og jeg begynner å bli veldig matt. Jeg er vant til å fly rundt på finnmarka hvor man sjelden eller aldri kan regne med å verken komme tidsnok eller komme dit man faktisk skal på første forsøk. Jeg lar meg aldeles ikke affisere av en liten forsinkelse og leter isteden opp en stikkkontakt slik at pc`en kan holde meg med selskap. Det som derimot affiserer meg er Bitre-Birgit, voksne damen på sikkert 50 år, som får fullstendig raptus av en liten forsinkelse. Sånn er det, Birgit, det er ikke alt som kan forutsees! Likevel ber, håper og tror jeg at du får gjennom dine krav om å få pengene tilbake slik at jeg slipper 5 timer i fly med det sure oppsynet ditt når flydelen kommer fra Stockholm i 11-tiden!

På Gardermoen fryser tærne

Jeg fikk, etter litt tålmodighet og en halv porsjon frekkhet, kapret en sofa. Nå har jeg det som plommen i egget, vel og merke hvis plommen fryser og bare har sovet en halvtime.
Jeg lurer på hvem alle menneskene rundt meg er, og hvor de skal alle sammen. Jeg tar meg selv i å stirre på dem, mens jeg lager fabelaktige livshistorier for dem alle sammen. Skjønt fabelaktige og fabelaktige; jeg er sliten, trøtt og kald, så de er nok et snev av tragiske, disse oppdiktede historiene til Gardermoens natteranglere.

Jeg ser på familien bestående av en mann i 40-årene, hans meget yngre vakre pelskledde kone og deres to gamle tanter. Jeg lurer på om dette var livet hun drømte om, pels og en gammel mann. Hun er vakker nok til at hun kunne gjort mye annet, selv om hodet hennes ikke hadde virket. Jeg tror imidlertid hodet virker svært så godt, for øynene er våkne, dog kjedsomme.

Jeg kikker på den middelaldrende damen med en særdeles usympatisk mann. Jeg lurer på hvor de skal, og hvorfor hun, på reisefot, ser så gjennomført oppgitt ut. Kanskje hun burde reist alene isteden?

Jeg ser på den eldre damen, hun som var med meg på toget fra Tønsberg, og lurer på hvor hun skal. Jeg merket meg at hun hadde Apollo-navnemerker på kofferten, og lagde meg en fin liten historie om en aldrende feministisk forfatter som skal feire julen i varmere strøk. Hun ser akkurat slik ut for meg, altså som stereotypen av en kontroversiell forfatter.

Jeg lurer på om de kikker på meg og lurer på hvem jeg er og hvor jeg skal. Jeg skulle ønske jeg kunne sett historiene de spinner om meg…

Jeg kjeder meg aldri...

... pleier jeg å gå rundt å si, men nå tror jeg nesten jeg må ta meg i det og si at jeg nesten aldri kjeder meg. I formiddag var jeg nær døden der jeg satt uten å jobbe og uten selskap, og bare ventet på å reise til sommeren. Men så kom alle vennene i Hakkebakkeskogen og det ble morsomt! Så satte jeg meg på toget, som var greit, og nå sitter jeg altså på Gardermoen, og her er det steike kjedelig. Når Frøken Hurramegrundt ringte for litt siden for å spørre om jeg kunne ettersende en epost ble jeg hoppende glad. Men hun har lagt på for jeg har sendt eposten, så nå sitter jeg bare igjen. Vaktsomt leter øynene etter noen som har tenkt å reise seg fra sofaen, slik at jeg kan bytte ut den steinharde trestolen jeg sitter på, men det ser dårlig ut. Kanskje alle de som ligger her skal avgårde sammen med meg...? I så fall blir det nok en morsom tur, for dette er en brokete forsamling, ligner faktisk ikke i det hele tatt på den ultimate sydenturisten som Are Kalvø beskriver.

Joda, så dette blir morsomt! Så snart klokken blir 5 og jeg kan levere fra meg kofferten min og entre den store utreiseavdelingen...

Ferie, hva?

Kofferten er ferdigpakket, uten større anstrengelser. Håndbagasjen er ferdigpakket, dette er dog morsomt for her bor bøkene. Jeg sitter og dingler med beina mens jeg venter på ingenting... Jeg er ikke noe flink til å ha fri hjemme. Jeg våknet når Gartneren snek seg avgårde og fikk ikke sove igjen. Hørt noe så dumt, 1.fridag og jeg er våken 07.00. Men ferie er ferie, så jeg smyger meg innunder dyna til Gartneren, slår på lyset og radien, og koser meg med bok i et par timer. Så følger en time med nettaviser og kaffe før jeg vasket både meg selv og leiligheten. En liten tur på Rimi og jeg har ervervet ingrediensene til pizzaen jeg skryter av at jeg skal lage i ettermiddag. Så hva nå da? Hvordan slår jeg ihjel 5 timer? Jeg tror jeg logger på meg på det eksterne skrivebordet, jobber litt, lager deig, for så å strekke meg ut på sofaen med godboka igjen.

Ahhhh, ferie :)

Vakuum

Alltid når jeg legger inn fraværsmail, telefonsvarer som sier fra at de isteden på ringe kontoret og klokker meg ut før jeg skal bort, blir jeg sittende i et lite vakuum. Det eksterne skrivebordet ligger i bakgrunnen bare slik at jeg kan se hva slags katastrofer som tikker inn før jeg reiser. Skjønt katastrofer og katastrofer, den eneste bransjen som har en nærmest komatøs måned i desember er vel eiendomsmeglerne. Dette er tiden hvor vi arkiverer, deriverer, subtraherer, kommer opp blant de andre levende og trekker pusten litt. Jeg har tilbragt så mye tid i arkivet den siste måneden at jeg går rundt og konstant nyser, mens jeg smiler i skjegget av hvor ryddig det blir. (Ryddig og litt slimete...)

Julegavene...

... er i boks, jobben går i mål, jeg har klart å få klemt inn alle mine nære og kjære på torsdags ettermiddag, i kveld skal jeg på middag til Klatremus, og jeg har rukket å kose meg med Gartneren. Sjelden har jeg vel vært bedre forberedt på ferie, selv om kofferten fortsatt ligger tom og ensom på gjestesengen. Jeg sutrer og syter sånn over denne pakkingen at Gartneren faktisk begynte å legge en plan for meg. Har du noen gang forsøkt å legge en positiv plan for noen som er så gjennomført negative at alt er gærent? Stemmer, det går ikke, og han ga opp. Men alt håp er selvsagt ikke ute, for jeg er ferdig å bestemme bøker, og her er listen:

• Marian Keyes: Rachels ferie
• Lee Child: Haikeren
• Marian Keyes: Er du der ute?

Klok av skade har jeg valgt bøker ut fra tre kriterier denne gangen: underholdningsfaktor, latter samt selvsagt mange bokstaver for kiloene. Det er pocket som gjelder hvis man skal komme seg unna overvektens forbannelse! Denne gangen skal jeg unngå overvekt og jeg jobber med kritisk tankegang gjennom det som skal ned i kofferten. Jeg kjekket meg gjennom innsjekken en gang jeg skulle til ishavet og vi fikk følgende dialog:
- Du har overvekt, vil du pakke om noe i håndbagasjen?
Jeg kikker på håndbagasjen som buler faretruende og er nesten like tung som kofferten og svarer litt kjekt mens jeg forsøker å holde meg passelig rakrygget under vekten:
- neida, jeg bare betaler, jeg!

Men denne gangen, akkurat denne spesielle gangen skal jeg faktisk klare å komme meg gjennom med mindre enn 20 kilo! ...eller er det kanskje 15 kilo som gjelder...? Pokker!

Jaaaadaaaa! (Denne posten må leses med minimum 5 kaffekopper innabords!)

I forrige uke var det så lenge til jeg skulle reise at jeg nesten ikke klarte å forestille meg det. Nå er det plutselig bare 3 dager igjen og jeg lurer på hvordan i all verden jeg skal rekke alt!!! Hvor ble dagene av??? Stemmer, det var en dag som forsvant med Gildes juleaquavit denne helgen... (Hvordan i kan noe som smaker så godt gjøre så skrekkelig vondt? Dette er et komplott!)

Jeg avlyste effektivt min deltagelse på mandags-quiz`n siden jeg hadde lovt Frøken Hurramegrundt å snekre sammen gavekortene hun skal gi bort i julegave og jeg antok at dette kom til å ta en del tid. Det gjorde det imidlertid ikke, for idet jeg kom fra jobb hadde jeg fyrt av så mye kaffe at det bare tok en og en halv time med jossing i Word. (Litt bannskap var det visst også siden Word hadde bestemt seg for å være så lite samarbeidsvillig som overhodet mulig.) Jeg skratt-ler av min egen kreasjon mens jeg kommenterer alles og ingens statuser på Facebook. Det er så lenge siden jeg har gjort noe morsomt kreativt at fingrene formelig flommer over i sin iver etter å få meg og andre til å le.

Men hva nå da? Jeg er fortsatt hypa på kaffe! Pakke-pakke-pakke roper fornuften fra langt inne i venstre nesebor, men jeg hører ikke etter! Pakking er så kjeeeeeeedelig! Ja, jeg vet, det er mer kjedelig å reise bort i en uke med bare håndvesken, selv om håndvesken min må kunne sies å inneholde det meste av hva man kan få bruk for i verden. Jeg hadde da reist til Lanzarote med følgende bagasje:

• 2 pakker sigaretter (hvorav den ene er litt tynn...)
• Lommebok (og hvis jeg hadde vært av typen som liker shopping hadde dette vært nok i seg selv.)
• 7 og en halv lighter (den halve virker ikke akkurat nå, men jeg innbilder meg at litt varme kanskje fikser den biffen.)
• En pakke Paracet (hvor det mangler en 4-5 stykker, og jeg holder Gildes jule-aquavit ansvarlig!)
• En pakke med penicilin for urinveisinfeksjon (siden denne tåpelige bakterie har flyttet inn i kroppen og nekter å forlate åstedet!)
• En nesten tom tube med L`occitane håndkrem (som er så dyr at jeg sikkert kunne brukt den som både såpe, ansiktskrem og lunsj.)
• 2 halvfulle flasker med vann (ypperlig, for da trenger jeg ikke å tenke på at jeg trenger Idoform for magen.)
• Mobillader til bil (så da mangler jeg bare en bil)
• GPS-lader (hadde kanskje vært greit å hatt GPS`n også, men får man ikke det man vil ha så får man nøye seg med man får.)
• Rene Hender Antibac (igjen; Idoform trenger jeg i hvert fall ikke.)
• 1 minnebrikke og 1 is-skrape (litt usikker på hvorvidt det er behov for dette, men jeg sier som Askeladden;  nei, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så fører jeg vel dem og.)
• En masse sminke som jeg har samlet i den lille lommen på veska i den tro at jeg kommer til å trenge å friske opp sminken (noe jeg sjelden eller aldri gjør, da jeg ikke har noen sminke i ansiktet som trenger å friskes opp.) ((Note to self; se å få ryddet i den lomma eller begynn å smink deg!))
• 4 fishermanns friend av varierende loete kvalitet samt en trivelig ullete tyggis.
• 2 hårspenner til å bardunere ned regnværsluggen.
• Victoria Secrets faaabelaktige lipgloss (som stadig vekk vikarierer for både lunsj og middag.)
• En pakke Fjordland
• En pakke med selvkvernet kaffe

Så, there you go, jeg trenger vel aldeles ikke å pakke! Men jeg kommer nok til å gjøre det likevel, for jeg har lagt en plan! Nemlig! Denne gangen skal pakkingen gå som en lek, for jeg skal legge kofferten på gjestesengen og småpakke litt her eneste dag. Hvis jeg klapper nedi et par plagg om dagen skal du se jeg ser ut som folk når jeg jogger rundt stranden. (Hahaha, that`ll be the day!)

Med pakkeplanen lagt er det bare å få systematisert inn resten av kaoset, så derfor legger jeg en plan om å handle de siste julegavene i morgen ettermiddag, middag hos Klatremus på onsdag, treffe Sassy Standup på torsdag og alt dette mens jeg effektivt effektuerer all jobben jeg skal få gjort før jeg reiser. Fankern! Jeg har glemt den herrrlige Gartner! Eeeehm, Apollo...? Hva er oddsen for at vi kan fikse det slik at flyet isteden går på lørdag? Ikke det, nei... Neivel, det får gå på fredag da. Jeg har vel rodd i land verre tidsklemmer enn dette, roper jeg til meg selv mens absolutt ingen hører på!

Jeg fant Tom Waits...

... og er hodestups forelsket! Vel, riktignok fant jeg ham ikke, men idet Gartneren viste ham til meg var jeg umiddelbart betatt. Noe så vakkert, rått, herlig, fabelaktig og flott! Han balanserer melankolien på vakre vers og nydelige nynninger. Tekstene er velskrevet og vitner om levd liv mens tonene fra piano og gitar omfavner dem og lager dem større. Den ru stemmen lager like fint blues som den lager jazz og mens stemningen min i kvelden endrer seg finner jeg sanger og Tom endrer seg sammen med den.

Når jeg gjør meg klar til sengs nynner Waits på balladene som enhver pike skulle ønske var skrevet til dem og jeg nynner med når han synger I hope that I don`t fall in love with you mens jeg gleder meg over at det er akkurat det jeg har gjort...

Well I hope that I don't fall in love with you

'Cause falling in love just makes me blue,

Well the music plays and you display

Your heart for me to see,

I had a beer and now I hear you

Calling out for me

And I hope that I don't fall in love with you.

Well the room is crowded, people everywhere

And I wonder, should I offer you a chair?

Well if you sit down with this old clown,

Take that frown and break it,

Before the evening's gone away,

I think that we could make it,

And I hope that I don't fall in love with you.

Well the night does funny things inside a man

These old tom-cat feelings you don't understand,

Well I turn around to look at you,

You light a cigarette,

I wish I had the guts to bum one,

But we've never met,

And I hope that I don't fall in love with you.

I can see that you are lonesome just like me,

And it being late, you'd like some some company,

Well I turn around to look at you,

And you look back at me,

The guy you're with has up and split,

The chair next to you's free,

And I hope that you don't fall in love with me.

Now it's closing time, the music's fading out

Last call for drinks, I'll have another stout.

Well I turn around to look at you,

You're nowhere to be found,

I search the place for your lost face,

Guess I'll have another round

And I think that I just fell in love with you.

Aaaaah... Søndag...

Jeg har dratt på meg pysjen, kokt kaffe, gløttet gjennom Facebook og favorittbloggene mine samt jobbemailen, så nå er det bare å fjase videre i morgenen (okeida, formiddagen) mens jeg koser meg med det faktum at det er søndag. Gartneren har reist avgårde for å synge, og selv om jeg syns søndagene våre sammen er herlige, var det godt med en enslig søndag.
Tidligere i uken klarte jeg den bragd å pynte litt til jul, så nå kan Djårtsjh skryte av hvit julete sand, en julebukk og en nisse. Jeg tror han er redd nissen for han har ikke rørt seg utenfor huset sitt siden den ble installert. Resten av leiligheten glimter til med en gammel kirke (arvet av min bestemor), en lang pen snor med svarte julekuler som henger ut av luftekanalen (donert av Webtussa), 2 gullfargede julekuler og selvsagt røkelsesdingsen. Det er nok jul for meg, damen som hater støvtørking mer enn å saktesnakkende mennesker!

Jeg har også bestilt juleturen, så mens dere andre strever med stri familie, svidd ribbe og annen ståhei skal jeg kose meg med sol, cerveza og strand. Jeg ser frem til at jeg om bare 12 korte dager skal legge inn fraværsmail, ferierende telefonsvarer og pakke bikinien for solskinnsdagene og koste avgårde til en velfortjent ferie. Jeg gjør selvsagt akkurat som jeg pleier og bruker mer tid på å velge ut bøker enn på å tenke på hva som skal i medfølge av klær. Denne gangen er det for øvrig ingen grunn til å bruke for mye tid på dette med klærne, for siden jeg reiser alene er det ingen å pynte seg for og jeg kan dermed gå for en salig blanding av favorittklær. 

I natt drømte jeg at jeg var flyttet tilbake til øya i ishavet, og der kranglet jeg med ordføreren. Veldig! Jeg ble faktisk så sint på ham at jeg bestemte meg for å melde meg inn i et parti for så i neste valg bli valgt til ordfører og få fratatt denne dumme mannen hans verv. Etter at jeg var ferdig å krangle med ordføreren satte jeg meg inn i bilen min (for anledningen var dette en gammel stygg blå Opel) og skulle kjøre min vei. Turen ble kronglete for det var mye snø og jeg hadde glemt å skifte til vinterdekk. Ordføreren syklet og jeg holdt på å kjøre ham ned. Det er betryggende å tenke på at selv om jeg var veldig sint på ham ble jeg glad når jeg ikke kjørte på ham. Jeg lurte for meg selv, mens jeg forsøkte å få kjørt denne feilskodde bilen, på hvor Gartneren var, men kom frem til at han var borte og ble litt lei meg. En rar drøm og i følge Gartneren, som forsøkte å sove ved siden av meg, hadde jeg snakket sint i søvne. Dumme ordføreren!

Nå skal jeg, i den rolige søndags navn, koke meg egg, spise litt mens jeg sjekker ut Sonitus, før jeg lusker meg bort til Sassy Standup som trenger sjåfør etter gårsdagens pinnekjøttlag. Turen går til Ikea, og hvis lykken står meg bi disker de opp med falafel selv om de kjører julemat og lilla julepynt for fulle fanfarer!

Jeg er litt stuss...

• og følgelig er jeg et snev av folkesky.
• og ønsker meg vafler til frokost, lunsj, middag og kvelds. Jeg ser at jeg introduserer 2 måltider mer enn det min dag vanligvis inneholder og er veldig glad for at det Tenkerbellske hjem ikke har vaffeljern!
• og tenker på julegavene som langt fra er kommet i hus, men trøster meg med at jeg i hvert fall har laget listen.
• og skulle ønske jeg hadde innehatt evnen til å kjenne etter hvor jeg har vondt, funnet et eller annet plausibelt sted, for så å trekke dyna over hodet og bli hjemme. Evnen glimrer med sitt fravær og jeg ser den store klokken min tikke ubønnhørlig mot avgang. Imidlertid har jeg nok ikke ro nok i kroppen til å være sengeliggende en hel dag, så derfor er det vel like greit alt sammen.
• og ønsker meg ferie, og gleder meg ved tanken på at det faktisk ligger en ferie der fremme, bare 2 uker fra nå av!
• og var nesten på litt snufsete når det lå hyggelig gave og kort i postkassen min i går kveld når jeg ramlet inn ytterdøra. Postkassen er adskillig koseligere når den av og til krydres med noe hyggelig.
• og sitter altså på en onsdags morgen og gleder meg til helgen. Det er aldeles for tidlig, så derfor tar jeg meg sammen og tenker ut fine ting som skal skje onsdag, torsdag og fredag!