Jeg har ett ledig sekund!

Nuvel, det var bent ut ljug for jeg har faktisk mer enn et sekund her jeg koser meg med kaffe på morningen. Uken har flydd, jeg har flydd, eiendommene har flydd og i går når jeg var på kjøpesenteret (å grøss og gru, jeg vet, men det var i aller høyeste grad påkrevd all den tid jeg måtte rigge ferdig kostyme til helgen) var jeg overbevist om at det var mandag. Jeg tror dette tyder på at hodet mitt ikke egentlig er ferdig med alt det skulle gjort denne uken. Jeg var også på butikken i går, litt forfjamset og lei av kjøpesenteret, og visste det var noe jeg manglet, noe viktig! Tenke-tenke-tenke................................................................................................... .......................................................................................................... .......................................................................................kanskje det var kaffe som manglet...? Så jeg kjøpte kaffe og spaserte fornøyd hjem bare for å oppdage at det faktisk var dopapir som var den manglende biten av husholdningen. Jaja, så var det bare å frakte serviettholderen inn på do igjen og håpe at jeg husker å kjøpe dopapir i ettermiddag.

Hvem trenger bensin...?

Bilen! Tenkte jeg mens jeg sang Det bor en grevling i taket av hjertens hals gjennom rundkjøringen mens jeg spiste velduftende lipgloss til middag!

Ingen grunn til å hvile på sine laurbær, tenkte jeg etterpå, og i hvert fall ikke når ingen har vært høflig nok til å gi meg noe laurbær!

Jeg flyr videre mens jeg forbanner finn.no`s sedvanlige treghet i bildeutleggingen! Dumme Finn!

Av og til tenker jeg på ordene

• Når jeg fikk meldingen visste jeg at jeg kom til å treffe deg igjen og jeg ble glad.
• Når du har hatt på blir du bare enda mer spesiell.
• Jeg slapper av hos deg.
• Liker deg. (Litt høy radio, men...)
• Klart du skal få mat!
• Du gjør meg glad.
• Dagdrømmer om deg.
• Du har draget som faen!
• .... er jeg fremdeles overbevist om at du er det fineste i mitt liv akkurat nå...

I dag, dagen med sprett i!

• I dag har ikke mindre enn 5 kunder sagt til meg at jeg snakker for fort. Det er forsåvidt ikke så veldig rart, for mens jeg snakket med dem skrev jeg epost, tenkte på hva jeg skulle si til neste kunde og lurte på når i all verden jeg skulle få presset inn et knekkebrød. Kanskje like greit de ikke forstod hva jeg sa, for det er ikke sikkert det var noe fornuftig...
• I dag har jeg streket opp flere streker enn jeg har klart noen annen dag i hele min eiendomsmegler-karriere. Når det ringte på callingen etter at jeg kom hjem svarte jeg: "Eiendomsmegleren, du snakker med Tenkerbell!" Før jeg tok meg sammen og isteden svarte den sedvanlige private: "ja?"
• I dag skal jeg sette meg ned med en velfortjent øl og feire at jeg kom meg velberget gjennom uken, mens jeg kikker på hvordan i alle dager jeg skal klare å klemme inn 18 visninger i neste uke, når mandag er satt av til kosing med Gartneren og helgen er satt av til 35-årslag.

Hei hvor det går!!!!

Løp for livet!!!

Jeg er nesten fristet til å si at jeg er litt sliten, men det er jeg jo selvsagt ikke. Derimot registrerer jeg at jeg i morges følte meg bakfull, selv om jeg ikke har drukket noe på godt over en uke, og kvelden i går ble tilbragt med jobb og rydding av klesskap. Det er dårlig gjort av kroppen min å late som om den er fyllesyk, når jeg ikke har fått foranstående kvelds moro med på kjøpet og jeg legger herved inn en klage, mens jeg fyller kroppen med vann.

Snart, ganske så snart, ankommer Gartneren moderlandet igjen og jeg kan se frem til en fabelaktig unnskyldning til å dra fra jobb i anstendig tid og faktisk foreta meg koselige ting på kveldene igjen. Det blir fint, og jeg gleder meg veldig.

Den voksne måten

Jeg valgte den voksne måten (etter at Sassy Standup nærmest truet med god gammeldags juling hvis jeg ikke gjorde det) og det fungerte! Takk gode makter for at man har venner som vet mitt beste, all den tid jeg tydeligvis ikke evner å vite det selv. Nå er jeg ordentlig glad igjen!

Når det er sagt hører jeg stadig vekk på radioen at alle må ta vaksine for svineinfluensaen er farlig for ALLE!!! Makan til mas, da! Jeg har enda til gode å ha noen i min nærhet som har fått svineriet (*ler av min egen utilsiktede vits*) og kan vanskelig se for meg at jeg (som ikke blir syk av ren og skjær viljestyrke!) skal dra kroppen min til doktoren bare for å ta denne vaksinen. Jeg tok en slurk kaffe og ser at overskriften på innlegget er Den voksne måten, og det slår meg at dette avsnittet antagelig ikke reflekterer den voksne måten...

Nei, opp og frem, ikke noen grunn til å sitte her og taste bort morgenen! Jeg får dra rumpa de 74 meterne til kontoret og begynne å virke, for det er nemlig den voksne måten! Så det så!

Hvilken dag er det i dag?

Oh-oh-oh, jeg vet: søndag!!! Motivasjonen holdt helt til mål og jeg klarte å dra meg gjennom både journaler og sjekklister. Ikke desto mindre sovnet jeg på sofaen når jeg var ferdig og hadde mareritt om Kredittilsynet med seksuelle undertoner, og jeg er usikker på om jeg er overarbeidet eller seksuelt frustrert...

Ikke før hadde jeg kommet meg ut av koma-marerittet, før vaskedamen gjorde sin formidable entrè! På med No doubt og mens Gwen Stefani ljomet at hun er bare ei tjei vasket jeg så det skvatt rundt meg. Og så på en søndag da... Vaskedamen pleier ikke å våkne før mandags morgen eller mandags kveld etter jobb. Ingenting er som å vaske dumme mandagskunder ut av systemet mens Antinowhere league holder meg med selskap! Nuvel, i morgen blir ikke det nødvendig siden jeg fikk det ut av systemet i dag og jeg kan legge opp til en koselig kveld når jeg er ferdig på jobb.

Resten av denne flotte søndagen skal jeg ha ordentlig helg og benke meg ned i sengen, med rene sengeklær, og se en film. En hvilken som helst film og dette bare fordi I`m worth it!

Jeg trengte bare litt søvn...

... viser det seg, for når jeg våknet i morges var jeg åhhh så klar for papirer og journaler. Motivasjonen hadde nok bare trukket seg tilbake til et hjørne mens han ventet på at jeg skulle blir klar for ham. Jeg kan også gledelig informere om at nakken ikke lenger setter i et høylydt knepp bare jeg snur meg etter kaffekoppen. Dette er fremskritt, folkens!

Mens jeg koser meg i søndagen med en kopp kaffe og aviser tror jeg ikke det er så imparativt at jeg foretar meg noe i hele Gartner/drivhus/kjærste/ikkekjærste-situasjonen med det samme. Jeg kan bare la det ture og gå til han returnerer og så får vi se hvordan verden ser ut da. Ja, jeg vet, jeg er nevrotisk, men jeg forbeholder meg retten til å være det, og hvis man ikke liker det kan man vel bare gå bort, hva?

Selvoppholdelsesklubben for det dysfunksjonelle hode

Så snart jeg begynner å merke at de blir borte for meg, reellt eller ikke, begynner selvoppholdelsen å jobbe med å skyve de bort. Den igangsetter jobben med å fokusere på de mindre bra ting og det den begraver effektivt de gode ting. Selvoppholdelsen gjør en så god jobb at jeg gjerne ikke merker det, her jeg er opptatt med å savne mennesket. På sin reise gjennom ferien er ikke Gartneren spesielt tilstedeværende, noe jeg ikke kan klandre ham, for jeg hadde nok også levd i nuet dersom jeg hadde besøkt Amerika. Jeg tviler på at jeg hadde sendt små statusrapporter, og kanskje små smil, gjennom eteren bare for å sørge for at den andre ikke ble nevrotisk. Ikke aner vel Gartneren heller at jeg er nevrotisk, siden jeg gjør mitt ytterste for å fremstå som et ordinært dame-menneske uten alt for store rariteter når jeg er rundt ham. Men ståa er nå en gang sånn at mens jeg gjør mitt ytterste for å ikke foreta meg noe som helst disse få dagene, gjør selvoppholdelsen det den kan for at jeg ikke skal bli såret. Mottoet synes å være stikk før noen stikker, skjær før andre rekker det, bli kald før den andre fryser og ikke minst bli borte før han rekker å dra...

Temafest!

Jeg er invitert på temafest, noe jeg syns er faaaabelaktig morsomt, men (det er alltid et men, er det ikke?) temaet er film og jeg aner ikke hva jeg skal gå som! Hvem i den vide Hollywood-verden ligner på en liten, stuttfot, krøllete, pussig dame? Jeg vrir hodet i alle retninger, og aner at det faktisk er nå jeg burde hatt en tv for inspirasjon. Men jeg trenger jo ikke det for jeg har dere, mine trofaste 3 lesere, til å hjelpes med denne problematikken!

Så hva skal jeg gå som? Hvem ligner jeg? Hva gjør jeg?

Drømmer-drømte-har drømt...

... at den ene fortannen min falt ut. Ikke sånn å forstå at den faktisk ramlet helt ut, men den var definitivt på vei et eller annet sted all den tid jeg så store deler av roten. Jeg er imidlertid min fars datter, også i drømme, og puffet den resolutt på plass mens jeg fortsatte med mitt! Siden motivasjonen min har forsvunnet bruker jeg et par minutter på å google frem en drømmetydning og får følgende resultat:

Løse tenner betyr at du har venner som du ikke kan stole på.

Hmmm.... Vet ikke helt om jeg har lyst til å tro på denne tolkningen...  Jeg velger isteden å google enda en gang:

Dreams of teeth falling out are common. Often these dreams reflect concerns over our physical appearance, as our smile is one of the first things people notice when they meet us.

Se det ja, amerikanere har litt mer konkrete tydninger å by på. Bekymring om utseende, jaha, det er vel ikke umulig... Men mer enn å bekymre meg for utseendet mitt kan jeg garantere at jeg er engstelig for at jeg ikke klarer å motivere meg til å gjøre noe med jobben jeg har foran meg akkurat nå. Jeg antar at dette kommer til å resultere i at nattens mareritt er at jeg blir forfulgt av vekselvis Kredittilsynet og oppdragsjounaler. Fysj og fy!

Kom arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand finne!

Motivasjonen min har rømt! Med det resultat at jeg nå har tilbragt en stor del av formiddagen foran pc`en mens jeg fortvilet leter etter noe som kan fordrive tiden... Jeg har lett i stua (til og med under sofaen hvor hybelkaninene bor), i kjøkkenskapet (hvor ingenting bor), på soverommet (der Maryan Keyes roper fortvilt på at jeg skal holde henne med selskap), og i dusjen, hvor jeg lette så lenge at varmtvannstanken ble tom. Niks, den er intet sted!

Snart, om bare en kaffekopp eller to, skal jeg traske bort og hente gresshopper til min eminente samboer og på veien lover jeg å holde et solid øye etter motivasjonen, for det er mulig den falt av på hjørnet når jeg kom hjem i går kveld! Hvis alt slår feil og jeg mot formodning ikke finner den, satser jeg alt på at tidspresset likevel klarer å dra prosjektet i land.

Hva? Har De ikke fjernsyn???

Niks, jeg er ikke innehaver av et fjernsynsapparat, ei heller er jeg innehaver av NRK-lisens selv om jeg gledelig hadde betalt en liten andel av denne i ren og skjær entusiasme av at jeg faktisk får lov til å høre på radio! De eneste gangene jeg savner tv er når jeg benker meg ned med neglelakk og neglefil, for dette er vel noe av det kjedeligste man kan bedrive og det lar seg faktisk ikke gjøre å fikse negler samtidig som man leser bok, tro meg, jeg har prøvd. De aller fleste reagerer på opplysningen med følgende 1.kommentar: Men hva gjør du på kveldene da? Hvorpå jeg svarer: Andre ting! Jeg vet ikke hva jeg gjør, bare andre ting... Jeg sitter ikke og koper i den retningen hvor tv`en skulle vært, for dette med å ikke ha tv er et bevisst valg og jeg vet at dersom jeg skulle finne på å ombestemme meg ligger kabelsignalene rett inne i veggen og jeg kan nårsomhelst gasse meg i Hellstrøm, Cæsar og gud vet hva annet! Nuvel, når menneskene får summet seg litt er gjerne 2.kommentaren deres: Ja, nei, vi ser nå ikke så mye tv vi heller.... Neivel, svarer jeg, og tenker tilbake på 1.kommentaren deres. Men det skjeller vel ikke meg hva andre velger å bruke kveldene på, for jeg har i grunnen mer enn nok med å styre mine egne kvelder.

Tv til side; jeg har et ordentlig kjærlighetsforhold til Tivoli-radioen min som bor på badet! Den ljomer i leiligheten hver morgen og jeg koser meg i selskapet til skravlerne. Jeg har en radio i hvert rom, men når jeg koser meg alene er det Tivoli-vidunderet som får mest oppmerksomhet. Spotify får bo i stuen på kveldstid og jeg innser at jeg har det jeg trenger i disse to. Tivoliradioen min er forresten en bereist blå liten devil, da den har vært med meg på diverse pikniker, strandtur, Spania og annet fjas jeg måtte finne på å ha bedrevet! Fine fine fine radioen...

Og vi ønsker det rene skjære vanvidd velkommen!

I hodet løper impulsene fullstendig amok, mens de venter på noe å bruke tiden på. Mens stressnakken ønsket seg en fredelig fredagskveld med bok, roper magemusklene på moro! Det lille jeg har av impulskontroll har mer enn nok med å tøyle trangen til å dumpe Gartneren, som fornuften har lagt i bakhodet for å oppnå bittelittegranne flere streker på tavlen. Magen derimot ønsker alle gode følelser for Gartneren hjertelig velkommen og den er litt trist fordi han ikke konstant taster fra det store utland. Selvstendigheten forstår ham veldig godt og har lagt ut en underskriftskampanje på høyre skulder hvor det fremgår at man skal la ham i fred i ferien og så anta at han kommer frisk og fin tilbake til leken. Mens alt dette pågår går mitokondriene fullstendig i staver over at Jimi Hendrix ljomer fra høytaleren uten at dette medfølges av ølrensende jobbing for nyrene! Fornuften, derimot, ser frem til å legge seg tidlig og så stå opp enda tidligere for å begrave seg i papir gjennom hele lørdagen. Høyre fot har gnagsår og sier seg hjertens enig med både fornuften og magen, mens venstre fot har iført seg rockerytmen og allierer seg med mitokondriene og nyrene i deres salige sang for en øl.

Jeg har vurdert å gå i dusjen, men er redd for at venstre fot, mitokondriene, magemusklene og nyrene anser dette som en storslagen seier og dermed hinker meg rett til puben, derfor lar jeg isteden høyre fot lede meg til sofaen og lar fornuften, magen og høyre skulder hvile mens jeg bestemmer meg for ingen verdens ting! Sorry boys, stressnakken gikk av med seieren i dag...

God fredag fra det Tenkerbellske kaotiske hode!

Tirsdagsfredagen gikk rett vest...

... og med vest menes det selvsagt at den gikk mot solen og sol ble det vitterlig, antagelig ene og alene fordi jeg hadde bardunert ned luggen med 18 spenner i frykt for krøllene som kryper frem i regnet! Denne måneden tegner til å bli min hittils beste med signeringer i øst og vest, for ikke å snakke om på morgenen så vel som på kvelden. Det hagler streker på tavlen og jeg henger i bjella! Fine leietagere florerer og signerende utleiere blomstrer! Jeg sa til sjefen min i dag at jeg veddet på at hun foretrakk meg som singel, hvorpå hun svarte at jo, markedsmessig var det uten tvil å foretrekke, men jeg var utvilsomt blidere når jeg hadde tilbragt natten i en armkrok. Hun har et poeng... Ikke sånn å forstå at jeg er sur, men jeg er ikke like sprudlende som når jeg sovner til latter og våkner til smil.

Der slo jaggu meg Ida Maria og De Lillos inn med sangen Flink på Spotify og jeg nynner med i gleden, for jeg er flink-flink-flink-fliiiiiiiink! Selvskryt skal man høre på, sier min far, for det kommer fra hjertet!

Ikke å være travel er det samme som ikke å være til...

... sa Voltaire. Kloke mannen!

Jeg løp gjennom gårsdagen og i farten rasket jeg med meg 16 poeng i månedskonkurransen! Etter en fridag supplert med det faktum at det ikke var noe, eller noen, morsomt på programmet hjemme klokket jeg inn akkurat så mange timer at jeg skaffet meg et solid forsprang på mine kollegaer. Min sjef klapper seg utvilsomt på lårene og ler i forkavelsen, mens hun ønsker (ganner og ber) om at jeg skal bli singel og ensom. Dette er jo bare en midlertidig status per nå, og så snart Gartneren returnerer vil jeg jo forsøke å klemme ham inn i koselige kvelder. I mellomtiden gir jeg gass, og er forundret over at det er fredag i dag, all den tid jeg har en meget distinkt følelse av tirsdag!

Tenkerbell hekler fritid og poteter

Etter en herlig fridag, ja nemlig! Jeg tok meg en fridag i anledning Gartnerens flerukige eksil fra moderlandet og dagen ble tilbragt med tittinger, kunst, middag, kos og masse sol! En virkelig herrrlig fridag! Så nå, mens Gartneren suser over Atlanteren og synger Viva Las Vegas, sitter jeg sitrende på barkrakken min og tenker på at jeg har flere uker hvor jeg uten fristelser kan kaste meg ut i jobben, og det er akkurat det jeg trengte!

Jeg merker jo det at når man ikke akkurat er bortskjemt med avvikling av ferie ( jeg kan se tilbake til en uke, samt er par separate fridager gjennom 2009) blir man veldig flink til å anse selv den minste lille koselige fri som en hel liten ferie. Dagen var så fin, og så variert, at jeg føler meg helt restituert! Verden, og Norge, burde være glad for at det ikke er jeg som er diktator, for da hadde alle levd med 5 fridager til gode gjennom ett år, og niks egenmeldingsdager! Isteden kunne jeg fristet med Tenkerbells kurs: VI BLIR IKKE SYK!!! samt bonus-timen med NYT HVERT BIDIGE SEKUND!!!

Mens jeg innvilger meg en aldri så liten kopp kaffe og et stille sekund her på morningen merker jeg at jeg kommer til å savne Gartneren. Litt sånn god savning med innslag av latter når jeg tenker på de morsomme ting. Fine Gartneren...

En helg for guder

Jeg har tilbrakt en helg med å gjøre bare det jeg liker, nesten... Jobb er fabelaktig når det er visninger som unnagjøres i rasende tempo, og jeg gleder meg til å ankomme jobb i dag og med høy sannsynlighet leie ut to større enheter! Etter en rasende runde med visninger løper jeg og finner Gartneren, og jeg smiler i magen ved synet av ham, fine mannen. Middag, rødvin og herrrlig dessert bestående av blåbærpai med hjemmelaget vaniljesaus, og alt dette mens jeg koser meg i selskapet og ler i natten. Kvelden avsluttes i nogenlunde anstendig tid, da Sassy Standup skal hentes på flyplassen etter London-helg. Gartneren kastes resolutt ut av det Tenkerbellske hjem med løfter om å hentes igjen for søndagspasering.

Det er under søndagsspaseringen det slår meg at vi vandrer rundt som ett lykkelig gammelt ektepar; vannhodet og Gartneren på tur, hvorpå vannhodet i gleden over at vinteren nærmer seg har pakket seg inn i den store lue og ett tre meter langt skjerf. Med brød til tittingene i veska og hendene godt flettet inn i hverandre marsjerer vi til parken og ler mens vi sørger for at hele andeflokken kan ta kvelden med gourmetbrød gjærende i magen. En gammel mann med stokk stoppet opp og kikket på oss og jeg er nesten sikker på at han tenkte at vi var søte. (Eller kanskje han bare tenkte at det var blasfemi at vi matet tittingene med ett brød som kostet 30 kroner...)

Etter en liten bomtur på Haugar, hvor Gartneren ville se bilder og jeg ville kjøpe vafler, trasker vi innom en kiosk og plukker opp aviser. Resten av kvelden, med antydning til spaserende høstroser i kinnene, benker vi oss i sofaen og pjusker. Jeg er yderst takknemlig for å ha funnet en mann som lager en slik fin ro i magen samtidig som det kiler der når jeg kikker på ham.

(Kjære Zulukongen! Du hadde rett; Gartneren er mann for meg!)

På full fart gjennom verden!

Supermegleren rider igjen, og gasser seg med kaffe til de grader at det nesten ryker fra beina. Etter å ha løpt gjennom de siste 2 timene med visning, levering av kullfilter, henting av sand og mat til min eminente samboer, vasking av bad og terrarie, oppvask, klesvask og paideigbaking, sitter jeg nå med pc`en på fanget og fyrer på med enda litt kaffe før jeg skal gjennomføre dagens siste arbeidsslag! Etter vel gjennomført arbeidssdag akter jeg å finne Gartneren slik at middag kan lages, latter kan kreeres og vin kan konsumeres. Dette er en fin lørdag!

Kvelden...

... uten planer forløp som følger:

vel hjemme, dusje, på med pysjen, gløtte innom Facebook, innom bloggene mine, blogge litt selv, lage omelett (som ble helt forj... salt, fysjom!), innom Sonitus i jakten på flere gode blogger, gløtte på Facebook igjen (selv om det sjelden forekommer noe virkelig interessant der), sende melding til Gartneren (siden jeg uansett tenker på ham med jevne mellomrom gjennom kveldens gjøremål), drikker uante mengder vann, bestemmer meg så for å gi meg i kast med siste tredjedel av Jeffrey Deaver slik at jeg kan begynne på Maryan Keyes-romanen som roper i bokhylla.

En fin kveld for slitne eiendomsmeglerinner!

Alene med hodet...

... og ikke et hvilket som helst hode, men faktisk mitt eget. Her jeg sitter nydusjet i en eldgammel pysj er jeg glad for at siste del av kvelden skal tilbringes alene, for akkurat nå står det ikke akkurat respect ut av speilbildet. Det er enkelte dager, enkelte sammensetninger av kunder og enkelte saker som bare tar luven fullstendig fra meg. Det er vanligvis ikke for at verken dagene, kundene eller sakene er spesielt vanskelige, men fordi de blir komprimert sammen til en smørje, og som regel en smørje hvor det ikke ligger en eneste fin kunde. Så blir jeg matt, akk så matt, og drømmer meg bort til en annen jobb, et annet sted og et annet liv.

Jeg drømmer om Svalbards harde klima og vakre natur, mens jeg ser bort i hyllen hvor John Giæver bor. Andre ganger drømmer jeg om Amerika, og et liv der uten Hollywood-glamouren, jeg drømmer om livet som britiske Maryan Keyes beskriver i sine romaner. Atter andre ganger drømmer jeg meg bort til Hong Kong og livet jeg i mitt hode ser for meg der, et liv som hovedsakelig er skapt utelukkende ut fra min (akk så hemmelige) favorittbok av Judi James.

Men så kikker jeg meg rundt og tenker litt, og kommer frem til at dette er jo fint, for i morgen er det en ny dag, med nye kunder og nye saker. Og livet mitt er fint, for det er akkurat det livet jeg selv har skapt.

Hva tenker du på?

spør jeg stadig vekk, og jeg lurer virkelig på det. Jeg, plapperGuri, prater stort sett mer enn jeg tenker, men når jeg en sjelden gang holder fred og faller bort i tanker er det gjerne noe spennende som foregår der inne. Derfor lurer jeg på hva du tenker på... Jeg lurer, men jeg får sjelden noe svar. Vel, svar får jeg, men jeg tror ikke det er det rette svaret, for når du bruker 5 sekunder på å flytte tankene bort fra der de er for så å lage en en-setningstanke som du serverer, svarer du ikke på hva du tenker på idet jeg spør.

Men det er i orden, for det er ikke alle tankene man har lyst til å dele med alle, det er ikke alle tankene som tåler dagens lys, eller for den saks skyld kveldens mørke. Men bare av og til kunne jeg tenkt meg å ta lommelykten og lyse inn i øret ditt, bare for å se hva som foregår når jeg ikke får se...

En bukett med smil

Jeg fikk blomster i går, en fin bukett med liljer, nydelige liljer. En bukett uten at det var noen som helst grunn til det, bare gitt for å glede, antar jeg. Det er lenge siden jeg har fått blomster, og forrige gang ble de gitt for å bøte på en misgjerning. Det er de stygge blomstene, de som er gitt istedenfor en oppriktig unnskyldning. Dene buketten, derimot, er gitt kun for smilets skyld og det gjør at den er en av de virkelig vakre og jeg gleder meg til den blomstrer opp og sprer duft og skjønnhet.

Helgens strabaser forløp som den massive skare antok, uten de helt store kinks, bare med en solid porsjon stress fra meg. Stress som i aller høyeste grad var unødvendig, for Gartnerens familie viste seg å være hyggelige individer og jeg kunne ikke se at en eneste av dem pekte og lo av meg. Jeg tror jeg klarte å gi et nogenlunde edruelig inntrykk, og det uten at det var spesielt vanskelig. Morsom middag, med tilhørende snakk og latter, supplert med allsang, litt vaklende dans for så å traske en liten tur på byen.

Denne uken blir et maraton-race, hvor mer jobb enn jeg egentlig liker, skal stables inn i disse 24-timers døgnene jeg har blitt tildelt. Når uken er vel over vil jeg gå tur og mate tittingene.

Lete-leter-har lett...

... etter:

• mer energi slik at ikke kveldene blir ett eneste langt pust.
• mot til å møte fetter-flokken uten svette never og anstrengt ansikt.
• snøen som etter min kalender burde innfunnet seg for lenge siden.
• gode nye blogger som kan holde meg med selskap i lørdagen.

Mens jeg lette etter overnevnte ramlet jeg over en av de fineste innleggene jeg har lest på lenge og jeg anbefaler alle å ta seg en tur innom Mirakel for å finne både en god blogg og snø.

God lørdag!

Jeg tror...

... at når man drømmer er det hodet som forsøker å rydde opp i kaoset som lages der inne i våken tilstand. I natt har jeg drømt så mye at man skulle trodd hodet hadde tenkt seg på ferie og derfor tok et lite skippertak. I drømmen var jeg på Brygga i Tønsberg sammen et blaff fra fortiden, Sniken, og vi var sammen slik vi var før. Vi snakket, badet og planla resten av kvelden. Hele tiden mens dette foregår tenker jeg at dette vil jeg ikke, jeg vil ikke være sammen med ham og jeg vil ikke planlegge noe med ham. Den tvilende delen forsøker fortvilt å si noe om tvilen, men dette bare overser han og jeg blir fortvilt av at han ikke hører på hva jeg sier. Han blir borte og inn i drømmen, og Brygga, strømmer mine kjente og kjære fra ishavet. Det er stinn brakke, bestående av Hallik-Olsen, Musketerene samt selvsagt Gorgen. Det er fest og moro, og jeg ler. Gartneren kommer plutselig sammen med noen av sine venner, og jeg legger merke til at han er blitt tjukk. Kanskje ikke sånn kjempetjukk, men tjukk i forhold til at han er et slankt menneske. Det er litt som i Desperation Nevada av Stephen King, hvor de smittede endrer fysisk karakter. Mens jeg snakker med Gartneren og undrer meg på hvordan han er blitt tjukk så raskt, kommer Gorgen bort til oss. Jeg legger med et overrasket blikk merke til at Gartneren er både høyere og tjukkere enn Gorgen og jeg tenker at dette var virkelig rart! De snakker seg i mellom om noe jeg ikke hører og jeg stirrer fortsatt lamslått på dem. Midt inni denne tankerekken kommer Sniken gående og jeg tenker for meg selv at nå blir det for mye, jeg orker ikke mer!!! Det er for mange, for mye rot og jeg er engstelig for at det skal bli bråk. Det ble imidlertid ikke bråk, for jeg våknet og med åpne øyne ser jeg at jeg ligger godt til alene i mitt kalde, vakre soverom.

Rare drømmen! Noen som vil prøve seg på en aldri så liten drømmetydning?

Klar for dagen!

Jepsipepsi, jeg er klar som et egg, et relativt bløtkokt et som sådan. I natt ringte telefonen ikke mindre enn 5 ganger mellom 04.04 og (antar jeg siden jeg ikke gadd å løfte øyelokket) 05.56. Det var, under over alle undre, ikke en av mine kunder som terrorringte, tvert i mot var det gartneriet som selv automatisk ringte sin nød til Gartneren som lå varmt plantet i sengen min. Altså, telefonen ringte, jeg skvatt og lette panisk etter den, registrerte at det aldeles ikke var min, Gartneren leter panisk etter den, svarer og dette høres: mhm dsdfn fsdf hkl.

Nå skal det sies at Gartneren antagelig hørte noe mer forståelig, men det var han som hadde telefonen inntil øret og ikke jeg. Jeg spør i villa når han har lagt på hva det er, og han svarer: et-eller-annet-som-jeg-har-glemt gartneriet. Jeg antar at krisen er avblåst siden den automatiske stemmen har fått lettet sitt hjerte i natten og kryper inntil ham og sovner såvidt før telefonen igjen alarmerer av hele sitt hjerte. På nytt hører jeg djf hkks< dfh kdfhksdf smnb. Gartneren legger på og ringer et menneske (en kollega, Ole Lukkøye eller kanskje Kongen...?) og jeg fikk med meg at han sa ordet firkant. Jeg klarer ikke for mitt bare lov å sette dette inn i noen fornuftig sammenheng, verken nå eller i natt, og slår meg til ro med at enten har jeg drømt det eller så sa han noe annet.

Et par runder til med nvccn sdflk fsdlfkj  sdfkj og så var det jaggu på tide å stå opp. Mens jeg sitter her med kaffekoppen og forsøker å få venstre øye til å bli like samarbeidsvillig som det høyre lurer på jeg hva som var på ferde i gartneriet i natt. Jeg ser for meg at leder-palmen tok ansvar idet temperaturen falt under akseptert temperatur og trykket på panikk-knappen. Eller kanskje det var en koselig liten husfred som var overfalt av tre grønnplanter som har "gone bad". Muligens har det automatiske vanningssystemet klikket og hele bestanden av grønne fine planter i ferd med å omkomme av en nattlig tsunami av uant omfang. Det som antagelig har hendt er vel at grønnplantene arrangerte fest og så ødela husfredene i hjørnet hele partyet (som de surpompene de er) når de ringte politiet (les; Gartneren med de pene hendene).

Hei hvor det går og tre ganger tre hurra for fredag!

Meet the parents...?

Well, not quite...

Men nesten, for på lørdag skal jeg treffe Gartnerens bror, et par fettere samt en kusine og alle deres respektive ektefeller, samboere og kjærester. Jeg er mer enn gjennomsnittlig stressa og har en relativt nervøs klump i magen. Jeg er ikke noe flink på dette med familie og det skremmer vettet av meg at jeg er den eneste nye i forsamlingen.

Jeg ser for meg et helt gjeng i stua som stirrer og hvisker seg i mellom: se på henne da, kunne ikke Gartneren funnet seg en presentabel dame, hun ser litt rar ut med de nervøse rykningene på siden av ansiktet, svetter hun litt, hvorfor har hun ikke pyntet seg, hun prater rart, jasså hun er nordlenning, antagelig en brautete en sådann....

Mens dette pågår ser jeg for meg følgende tankerekke i mitt hode: hvorfor ser de sånn på meg, jeg blir ekstremt nervøs av dette, hvem er det som hvisker og hva sier de, æsj hvorfor tok jeg ikke på meg en kjole, stemmer; jeg har jo ikke noen kjole, jeg burde hatt på meg noe med glitter, jeg ser jo helt raddis ut i sammenligningen, jeg burde si noe (Hei!), oi det ble altfor høyt og skjærende, fankern dette går til helsikke for nå har jeg begynt å svette også, KAN NOEN GI MEG EN SHJVÆÆÆÆR FERNET, POR FAVOR????!!!!????

Det kommer til å gå helt fint! Det kommer til å gå kjempefint! De kommer til å like meg for jeg kommer til å gi et så innmari godt førsteinntrykk! Følg med for snart kommer resten av løgnene jeg forteller meg selv mens panikken for forpliktelse, familie og festligheter bygger seg opp i dagene som kommer!